Tag Archives: Aschehoug forlag

Fuck all bullshit

Nå begynner jeg å bli seriøst sliten av denne cellegiften. Når jeg ikke ligger rett ut på sofaen her på gravlunden, raver jeg rundt som en zombie på diverse oppdrag ute i samfunnet. Den eneste fordelen er at når du er så utkjørt i hode og kropp, så gir du bare så totalt faen i hva andre syns du burde tenke, si og mene.

fab 003

Så da jeg satt i Trygdekontor-panelet til Thomas Seltzer på en konferanse om lesbiske, homofile, bifile og transpersoners levekår på fredag, merket jeg meg øyeblikkelig at det nesten bare var mennene i panelet før meg som kom til orde. Der satt vi altså og diskuterte fordommer mot kjønnsuttrykk og legninger etter den utgamle debatt-formelen der menns ord veier mest og helt på autopilot får størst oppmerksomhet.

Akkurat det der er så inngrodd i oss at det begynner allerede i barnehagen. Nrk hadde for en tid tilbake et innslag basert på en forskningsrapport som viste en ubevisst forskjellsbehandling av gutter og jenter i barnehage, både når det gjelder verbal og ikke-verbal kommunikasjon fra personalet. Gutter ble bekreftet og anerkjent oftere enn jenter.

fab 002

Sånn er det. Tradisjonelt maskuline verdier og uttrykk er rett og slett ranket høyere i de fleste kulturer – også den norske. Det er så kulturelt innprentet i oss at vi handler nærmest på refleks. At det derfor er homofile menn som møter flest fordommer og mest vold her i verden er ikke så rart da selve måten vi tenker på, anser en feminisering av det mannlige som det absolutte lavmål.

Jeg avsluttet derfor mitt innlegg i Trygdekontor-panelet med å oppfordre til privat intitativ og gjøre som jeg nå har tenkt å gjøre: Oppfordre alle heterofile venninner til å ta sine menn analt med strap-on. Alle revolusjoner begynner i det små og skal det bli noen vei i vellinga rundt kjønnsforståelsen, må det eksponerings-tarapi til! Jupp, jeg mener det; du gir fullstendig faen når du blir utslitt av cellegift.

fab 011

Derfor var det ekstra deilig at jeg etterpå skulle møte en gammel venninne jeg har gitt faen sammen med før. Beate og jeg ble kjent for en generasjon siden under studietiden i Bergen. Etter det har vi rallet, reist og ikke minst skrevet bok sammen. F.A.B. – Fuck All Bullshit kom ut på Aschehoug forlag i 2002 og er et av de morsomste prosjektene jeg noen gang har jobbet med.

fab 019

Som det står på vaskeseddelen er F.A.B. «en hybrid av brev- og dagboksromanen i e-postens tidsalder. F.A.B. er et stykke svart, humoristisk satire over de mer foruroligende sidene ved det strengt urbane og feminine liv. » Siden den gangen har Beate blitt trebarnsmor og jeg fått kreft. Jeg tror man blir sånn ca. like utslitt av begge deler innimellom.

Jeg og Beate har derfor bestemt oss for å gi litt faen igjen og stikke på en liten nyttårstur til varmere strøk mellom endt cellegift, påbegynt stråling og nytt småbarnsemester. I kofferten skal jeg pakke et eksemplar av F.A.B. for å mimre og minne meg på at vi i alt vårt ungdommelige overmot den gangen vi skrev den, faktisk hadde helt rett hva det å komme seg noen vei her i livet angår: Fuck all bullshit!

fab 020

 

 

Leave a Comment

A-hagefest

Gode gud, det er såvidt jeg lever. Fjarten timer på Aschehougs årlige hagefest etterfulgt av vernissage for min gode venn og kollega, fotograf Stian Andersen sin A-ha-utstilling, krever sin kvinne. Det er som kjent høy stettglassføring i Aschehougs ærverdig representasjonsvilla i Drammensveien 99 i Oslo hvert år på denne tiden. Det er et mediebonanza av en annen verden, men at ingen journalister har tatt tak i det faktum at et av Norges største forlag hilser sine gjester med orddelingsfeil hugget i stein, fatter jeg altså ikke.

På den annen side var det jo nok av dram og sikkert noen som hadde mensen også. I hvert fall fikk jeg et akutt anfall av PMS da fabelaktige NRK-journalist, Gry Elisabeth Veiby introduserte meg for en dame som altså viste seg å være barnebarnet til mitt livs nemesis: Rektor Hytten på Grimstad gymnas. Hytten er nå død, men rakk å gjøre livet surt for mange før den tid. Det var nemlig han som utviste meg fra gymnaset fordi han mente jeg var «en fare for skolens miljø».

Og selv om Gry foreslo blodhevn, klandrer jeg altså ikke hans svært hyggelige barnebarn for det. Det viste seg nemlig at bakstreversk bitterhet over livet slik gamle rektor Hytten led av, ikke går i arv. Hans barnebarn var nemlig et aldeles framifrå vesen og attpåtil leser av Tarapi! Jeg tenker nok gamle Hytten vrir seg i graven over akkurat det!

Hyttens fabelaktige barnebarn er her flankert av Unni Askeland, meg og det som viste seg å være Tarapi`s to største fans: Tine Skolmen i NRK og hennes ektemann som er akkurat like barnslig som meg som dere kan se på dette bildet. De fortalte meg at de hadde ledd på seg brokk av «Dagens antrekk – Mallorca edition» og mente at jeg må blogge dagens antrekk langt oftere. Og siden Aschehoug først reklamerte med mensen, fikk jeg og Nasjonalgalleriets Helle Vaagland en ide!

Helle er jo en av Tarapis store heltinner etter at hun sto frem i trusa med strømpebuksa rundt knærne på alle landets avisforsider i 2010 som en kommentar til «kjente kvinner som legger ut bilde av seg selv i bikini på Twitter-fenomenet». Forsåvidt også et fruktbart innspill i halvnakendebatten som har rast i Dagbladet dette året med Tone Damli som viktigste bidragsyter der hun har ålet seg rundt med oppkneppet donegrishorts for å selge plater, som jeg jo har blogget om før.

Egentlig er jo Helle selve dronningen av dagens antrekk-konseptet med dette utspillet, men i vårt felles engasjement for hverdagagskvinnens fremme i glansede magasiner og Aschehougs mensen-statement i stein, fant vi altså ut at jeg en dag må ta bladet fra munnen og blogge om fenomenet enhver menstruerende kvinne har opplevd en eller annen gang…

Nemlig det å ikke oppdage at man har fått mensen før alle andre kan se det bak på buksen eller skjørtet som alltid er i lyse farger i anledning hverdagskatastrofen. Redaktør i det litterære tidsskriftet Vinduet, Audun Vinger ga oss som dere ser sin fulle støtte. Det gjorde seff også Mona Halvorsen som jeg ga ut kokebok med i fjor.

Tara-redaksjonen var selvfølgelig like entusiastisk til ideen.

Men siden jeg allerede har kommet i en tidlig overgangsalder blir det nok en stund til jeg får mensen igjen så det lot vi ligge inntil videre og suste ned til Stian Andersens åpning av A-ha-utstillingen på Tjuvholmen. Løp og se, den er helt sinnsykt bra, selv Magne Furuholmen var blown away som dere ser.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig havnet jeg i sentrum for blitzregnet til pressefotografer og skuelystne og måtte et øyeblikk sjekke bak på kjolen om årsaken kunne ligge der, men det gjorde den heldigvis ikke.

Men nå blir det sofa og kosebukse resten av helgen altså! God helg småtøser! Se flere bilder av A-hagefest på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment