Tag Archives: Arbeiderpartiet

Våg å være brysom!

Da Hadia Tadjik trosset partiledelsen i AP og valgte å lese to av varslene mot Trond Giske høyt på partiets sentralstyremøte, befant jeg meg på Zanzibar med familien.

Vi hadde akkurat tilbrakt tid i et vaskekte heksehus på en knaus ute i Det Indiske Hav og fire damer og en lillebror som vi var, tok vi en real hekseskål for Hadia som turte å bryte all gammel etikette og pampekultur for å stå opp for det som er rett.

28536738_10155903959255781_1361615611_nSom de fleste andre kvinnfolk som nekter å neie takknemlig for det de måtte få og vente høflig på tur, har også Hadia blitt kalt både heks og det som verre er i det offentlige ordskiftet.

Da jeg intervjuet henne nå, noen måneder senere, kunne hun fortelle at hun har motatt så mye hets, trusler og drittslenging at hun mener hun har fått det hun kaller mengdetrening i hets.

Men en ting er sikkert; blir du først kalt heks, landssviker og truet på livet fordi du mener seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem,  kan du være rimelig sikker på at det du gjør er riktig.

TAR_NO_08_001Så da jeg møtte Hadia på Stortinget nå, kjente jeg fortsatt på beundringen, gleden og ikke minst takknemligheten over at det finnes skikkelige kvinnfolk som henne som tør der andre både tier og tåler.

Intervjuet med Hadia Tadjik er derfor en selvsagt del av vår 2018-serie som vi har kalt «Førtiårskrisa». I år blir nemlig Likestillingsloven 40 år og det har vi ikke tenkt å la passere ved å gå stille i dørene.

28537941_10155903958285781_344495122_nPå smykket Hadia har rundt halsen på coveret av siste Tara som er i salg nå, står det «brysom». Det fikk hun av fotograf Agnete Brun som takk for at hun turte. Fortsatt er det altfor langt igjen!

– Kvinner som hever stemmen og sier fra om ting som ikke er greit, blir ofte betegnet som brysomme. Mitt budskap er at vi må bære den betegnelsen som et smykke, sa nemlig Hadia under intervjuet før fotoshooten og det var da Agnete puslet sammen «brysom» fra en pose med neonfargete lekebokstaver.

28829061_10155903958235781_148480468_nJeg tror at jeg provoserer enkelte ekstra mye fordi de tenker sånn; hvem er det du tror at du er som kommer her og har egne meninger? De mener jeg burde underordne meg både fordi jeg er fremmed og fordi jeg er kvinne, tror Hadia. Og jeg tror hun har rett.

28537161_10155903959430781_1592382182_nLes resten av intervjuet med Hadia Tadjik i siste Tara som er i salg nå. Jeg gir den kanskje ikke til Arbeiderpartiet, men Hadia får i hvert fall min stemme for å være en av de få som har opptrådt aller mest tydelig og modig i en Metoo-debatt jeg garanterer langt i fra er over. Vi trekker bare litt pusten nå. Men det er bare for å fylle lungene med nok luft til å rope det samme igjen og igjen: Ingen er fri før alle er fri! Vi gir oss aldri!

Leave a Comment

Min stemme går til et fruktbart fellesskap

Etter å ha blitt Krf-er to ganger på rad i to forskjellige valgomater, har jeg nå endelig funnet ut hva jeg skal stemme, men det blir nok ikke Krf.

Men først vil jeg bare komme med et tips hvis du skulle være skalla kreftpasient eller bare føle deg som en dass en dag: Sett litt frukt og grønt på hodet og gå på fest! Jeg kan garantere at det vil få både deg og festens gjester i godt humør.

hagefest13 001

I går var jeg jo på Aschehougs årlige hagefest med medbrakt hage på hodet og det skulle vise seg å bli meget fruktbart. Jeg kom tidlig så jeg for en gangs skyld skulle rekke å spise og delte deilig spekemat og ost med skjønne Tine Skolmen, Amal Aden og norsk utenriks-journalistikk sin Grand Lady Marit Christensen som jeg jo ble kjent med i St. Petersburg i fjor. Hagen formelig bugnet av praktfulle damer.

hagefest13 002

For da jeg etter maten stilte meg opp under ei furu fordi Tara-redaktør Torunn tekstet at hun skulle møte meg under eika, ble naturlig nok ventetiden lang grunnet mine manglende botaniske innsikter. Man skal altså ikke skue hunnen på hodehagen!

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, det førte i hvert fall til en herlig stund med noen av Norges desidert kuleste kulturkjerringer: Asta Busingye Lydersen, Blikk-kollega Kjersti Eidem Dyrhaug, Helle Vaagland, Anne Lindmo og Cecilie Rego.

hagefest13 008

Og da jeg omsider fikk lokalisert eika og Tara-redaksjonen ved Astrid Gunnestad og redaktør Torunn, slo vi like godt på stortromma og fikk sjølveste Morten Krogvold til å ta bilde av oss. Men det var etter det at valgets kval var over for meg. En runde med noen av de kuleste og mest fremtidsvennlige nåværende og tidligere ministerene vi har hatt her i landet, ble druen på vektskålen.

hagefest13 006

Hadia Tadjik som etter min mening er den sprekeste kulturministeren vi noen gang har hatt. Jeg tenker med gru på hva som ville skjedd med norsk kulturliv dersom for eksempel Siv Jensen eller noen av hennes partikolleger skulle prøvd å fylle hennes høyhælte sko og korte kjoler.

hagefest13 007

Tidligere Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem som var med på å gi oss den nye ekteskapsloven, den mest fremtidsrettede loven Norge har vedtatt i dette årtusenet.

hagefest13 004

Utenriksminister Espen Barth Eide som jeg de siste par ukene virkelig har beundret for sin saklige og stødige håndtering av gutta boys i Kongo og krisen i Syria.

hagefest13 009

Og ikke minst den kanskje offentlig litt keitete, men indre tungt tenkende Torbjørn Jagland, som jeg bare måtte ta et fruktelig fint bilde med to år etter at han gikk på fruktslang med meg i selvsamme hage sist.

hamsun7

Grønn som jeg er har jeg i grunnen lenge sett på meg selv som en Venstre-mann, men det blir for smått, for trått og for Krf-vennlig selv for meg som tester Krf på valgomater. La meg si det sånn: Det er valgomatenes feil og ikke min!Valgomatene fokuserer for mye på det små, jeg er opptatt av det store.

Norge trenger ingen ny kurs, vi trenger å fortsette som vi stevner. Og Norge trenger i hvert fall ikke skifte regjering bare fordi at vi er så inn i helvete rike at vi kjeder oss og vil ha forandring. Og det siste både vi og resten av verden trenger, er et Frp med mer makt enn de har i dag.

Så i år går min stemme til Arbeiderpartiet, et fruktbart fellesskap og en videre styrking av sosialdemokratiet for folk flest. Som hardt arbeidende kvinne, liker jeg også navnet selv om jeg hører mange mener det er gammeldags. Men så har jeg aldri brydd meg om å være så veldig trendy. For meg er verdiene viktigst og de holder gjerne koken en stund.

Leave a Comment

Tjue i huet – ellers helt i hundre!

Det har vært en fabelaktig pinse for oss gammelrosa-babes av alle kjønn. Ikke at det gikk så langt at vi ble besatt av den hellige ånd, men det var pinadød ikke langt unna! Gammelrosabloggens kulørte presseavdeling «Se, men ikke minst hør», innvaderte nemlig hovedstadens rosa løpere. Det begynte lyserosa i kantene med trettiårslag for stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen; kvinnen som ene og alene har gjort Arbeiderpartiet sexy igjen.

Vi hentet henne i leddbuss med champagne og sukkertøy som seg hør og bør, før ferden gikk videre til et heidundranes kalas på Månefisken ved Akerselva i Oslo. Der fulgte et program med taler, kunst, kultur og ukultur. Hversaagod – Takkskalduha.

I tillegg var det selvfølgelig videohilsen fra statsministeren med fler i landets regjering. Det var som min sidepassasjer på bussen opp sa det da APs Håkon Haugli med posse brøt ut i allsang en samling på Valen verdig: «De er kanskje litt sprø, men de styrer faktisk landet».

Utenom sjølveste Jonas Gahr Støre som seff også videohilset, er Håkon faktisk min favorittpolitiker i Norge og jeg stemmer ikke Arbeiderpartiet en gang. Ikke bare er Håkon gammelrosa-babe par excellence, han har også en helt egen evne til å «keepin` it real» som vi sier på Jamaica. Dette beviste han også til gangs da han gikk i verbal klinsj med representanter for Finnmarks folkeliv som holdt fest i nabolokalet. Finnmark var utstyrt med buttons påtrykt det lokale skjellsordet «Slogpung» på brystet, men slikt preller jo rett av på en gammelrosa-babe som Håkon. Jeg stemmer for ham til president hvis kongehuset skulle ryke på en smell!

Væpnet med Slogpung-buttons var det likevel neste pinsedag at vi gammelrosa festgåere virkelig skulle få uttelling for strevet. Det tar på å feste som trettiåringer så stigningen i helgeprogrammet med sekstiårsdag lørdag føltes meget betimelig. Likevel var det 89-åringene som skulle gjøre pinsen til en høytidsstund – 40+ ain`t over `til the great lady sings, men det kommer jeg tilbake til.

Lørdag var det den fabuløse klesdesigneren og boutique-innehaveren Kåre Lunde sin store dag. Ikke bare selger han de lekreste klær, han fører dem også i størrelse liten elefant! Gammelrosabloggen velsigner ham.

Forsamlingen i festlokalet var broket og speilet Kåres seksti fargerike år på jorden som seg hør og bør. De styrte kanskje ikke landet, men deilige mennesker som Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Taras egen filmanmelder Ellen Christensen og Oslos vakreste og varmeste blomsterforhandler Nils Normann ruler likevel!

Bussturen opp til kolonihagen der sekstiårsdagen ble holdt, var denne gangen ikke preget av arbeiderbevegelsens allsang, men skrålende populærmusikk og full ungdom på vei til fest. Javisst var de vakre, javisst var de verdens mest attraktive målgruppe for kommersiell reklame og visst var vi en gjeng skrukkete og fyllesjuke gamliser som måtte tåle deres misbilligende blikk der vi klumpet oss sammen i et hjørne, men noen timer senere ble ungdommen knust. Knust, sier jeg!

Nora Brockstedt på 89 entret nemlig scenen på Kåres sekstiårslag og klinte til med en bebop-jazz-versjon av Alf Prøysens «Nøtteliten» som en gang for alle knuste nøttene på ungdommens dårskap og fortalte oss alle at de gamle fortsatt er eldst. Sjel banker ungdom hver gang og en sjel som Noras tar det altså 89 år å anskaffe seg. Fuck Wenche Myhre – 89 is the new cool! For som min gode venninne og Anette Trettebergstuens vakre, kloke og gammelrosa kjæreste; Beate Nossum oppsummerte det dagen derpå: «Gammelrosa er tidløst. Tjue i huet – ellers helt i hundre!»

Leave a Comment