Tag Archives: antiøstrogener

Mat som har gjort meg mye friskere!

Det finnes noen norske delikatesser som nytes best iført lesebriller og badedrakt.

20643856_10155346477520781_162506386_nJeg har omsider fått kreka meg hjem etter fem lange uker i Afrika og da bar det selvsagt rett til Grimstad og sørlandet.

20668473_10155346475395781_812435034_nMen først etter en sving innom legen i Oslo der jeg fikk konstatert at det å leve lavkarbo i snart et år ikke bare har minsket alskens plager og kreftsenskader betydelig, men også redusert blodtrykket mitt til en halv pille om dagen, juhu!

20632774_10155346476355781_2073463713_nJeg føler meg rett og slett som et nytt menneske. Hetetokter i forbindelse med antiøstrogener er redusert fra full Niagarafoss til en regnbyge eller to, nevropati i beina er nesten borte, smerter i korsryggen betydelig forbedret, humøret på topp og energien ekstremt stigende.

20643871_10155346474480781_617470098_nNå sier jeg på ingen måte at lavkarbo passer for alle, men sliter du med plager av antiøstrogener og senskader etter kreftbehandling som meg, syns jeg ikke det kan skade å prøve! Lavkarbo er tross alt bare helt vanlig mat.

Fra å ikke kunne gå to hundre meter til butikken uten å måtte sette meg ned og hvile på grunn av smerter, kan jeg nå både trene og gå minst en kilometer av gangen.

I tillegg går vekten saaaakte, men sikkert ned (noe som jo nesten er umulig å få til på antiøstrogener) og det gir jo også en rekke helsefordeler. Endelig begynner jeg å se litt lysere på min fysiske fremtid.

20645779_10155346479470781_1900540513_nHer får dere i hvert fall noen av mine beste tips om lavkarbo tilbehør til sommerens absolutte delikatesser fra havet. Ingen sørlandsommer uten osteloff og halveis hjemmelaget skalldyrmajones ala senskada dvergflodhest!

20706521_10155346477075781_1503104327_nReker, krabber og blåskjell trenger litt loff. Jeg smeller sammen en halv boks cottage cheese og 150 gram revet Norvegia før jeg skiller plomme og hvite på tre egg. Stivpisk eggehviten med ørlite salt, vend plommene inn i osten og rør miksen forsiktig inn i de stivpiska eggehvitene. Klask opp ca ni klatter på bakepapir og stek på 225 grader i rundt et kvarter.

20645985_10155346476835781_1046190100_nEller til de ser ut som på bildet over. Nam, slafs! Og liker du sesamfrø eller andre krydderier er det bare å slenge det på før steking eller i røra. Disse her bruker jeg også som bunn til minipizza på vinteren, men ellers funker de til alt der du ville brukt loff.

20644050_10155346480220781_558623430_nSkalldyrmajones er også et must, men jeg gidder rett og slett ikke lage majonesen min selv. Ære være deg hvis du orker, men personlig syns jeg det holder lenge å bruke en god ferdigmajones som base. Og her nytter det ikke med noen light-varianter altså! Lavkarbo handler om veldig mye mindre karbo og mer ekte og sunt fett.

20706598_10155346477305781_1142287253_nDenne majonesen blir bokstsavelig talt slukt så jeg lager MYE. På en dobbeltpakke majo går det med en skvisa sitron, tre raspa, blodferske hvitløksfedd, to finkutta røde chilli og en halv busk finklippet fersk dill. Rør sammen og la stå i kjøleskapet en stund før servering. Stønn, så digg.

20643666_10155346479970781_1543365_nOg bare så det er sagt: Dette er godt selv om du ikke sliter med senskader etter kreftbehandling og lever på høykarbo kost også! Nyt siste rest av sommeren! Neste gang sees vi på skalldyrfestivalen i Mandal. Jeg pakker med meg en boks osteloff 😉

Leave a Comment

Når dødeligheten er hverdagskost

Elleve dager med Eurovision tok nesten livet av meg.

13227168_10154039442820781_1426175533482588889_nMed chemobrain, muskelverk, hovne ledd og generell utmattelse som senskader etter kreftbehandling, var jeg helt sikker på at jeg skulle dø flere ganger underveis.

13236317_10153810916335817_1217436412_n

Sånn som enkelte morgener på hjemmekontoret i Bearbnb-et vårt over. Tygd, spytta ut igjen og kjørt en runde i tørketrommelen etterpå. Så hvorfor gjøre det da?

13246093_10154041441895781_305281566_nFordi elleve dagers fest med verdens fineste folk er så sykt verdt det. Og fordi man i grunnen blir vant til å dø når man har hatt en runde eller to med både kreft og forstadier til kreft.

13228139_10153810915750817_896970565_nFor meg er det i hvert fall blitt hverdagskost å plutselig stå der midt i hverdagen, på fortauet, i et jobbmøte, på badet, på byen, hvor som helst.

Å kjenne hjertet hoppe over et slag mens det svartner litt og tenke: Ok, nå er det blodproppen som er en av bivirkningene fra antiøstrogenene som tar meg.

13239392_10154039447320781_6544713355297113086_nEller ups, nå er det massiv hjertesvikt som følge av stråling mot bryst som skrur av lyset her.

Eller litt vondt nederst i magen: Jepp, der var livmorhalskreften som er enda en potensiell bivirkning av hormonbehandlingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke sånn på en hypokondrisk og panisk måte. Mer som en stille erkjennelse og følelse av jaja, jeg fikk 47 fantastiske år.

Vi blir vant til døden vi som har hatt kreft. Vi vet den kan komme når du aller minst aner det.

Etter at den første sjokkbeskjeden når diagnosen kom, åpnet det seg et svart hull i livet vi vet vi kan falle ned i igjen når som helst.

13254221_10154039448300781_3353503973170087178_nDerfor blir det desto viktigere å henge med når det gjelder og å dø med festskruden på. For mange dager på hjemmekontoret er jo veldig bra også.

13227927_10154028180250781_527209220_nOg kjærligheten, den kan jo få selv det mest skrotete takras til å føle seg fin når det gjelder.

13094283_10154039443345781_3596128407898075900_n13265979_10154039446530781_6325304823356255948_nMen det er viktig at de rundt oss vet hvordan vi kreftpasienter har det nå som vi endelig er «friske». Aldri har fler i Norge overlevd en kreftdiagnose og aldri har fler levd med senskader av behandlingen. Det MÅ vi snakke om.

Derfor går jeg i krigen på onsdag. Da stiller jeg til debatt i NRK P2`s Ekko for å slå et slag for åpenhet om tørre skjeder, fatigue, lammende hetetokter, chemobrain, muskelverk, angst, depresjon, hormonfedme og alt annet vi «friske» kreftpasienter rammes av.

Skal man først dø, kan man jo like gjerne gjøre det med støvla på! 😉

Leave a Comment

Kreftlivet derpå

Du har ikke vært til skikkelig korsryggbehandling før du holder på å både spy og drite på deg på vei hjem med sniffesvikt i begge knær mens du græbber tak i tilfeldig forbipasserende for å støtte deg selv inn på trikken.

Hva har ryggbehandling med kreft å gjøre, lurer du kanskje, men det skal jeg bare si deg: Det er jævlig mye som har med kreft å gjøre som ingen noen gang snakker om.

Bilde2I mitt tilfelle har prolapser i ryggen blitt sjukt forverra av antiøstrogener jeg må gå på for å minke sjansen for tilbakefall av brystkreft. Antiøstrogener gjør deg stiv og får stram muskulatur til å bli enda strammere.

Men klart; det er jo ikke dødelig, bare veldig vondt og sykt upraktisk siden jeg ikke kan gå eller stå mer enn kort tid av gangen. Men så lenge det ikke er potensielt akutt dødelig, er kreftpasienter og overlevere i Norge opplært til å holde kjeft.

Så derfor hører vi ikke noe om damer som er stive som stokker og åtti år i skrotten etter full pakke med brystkreftbehandling. Vi hører ikke om folk som er kronisk utslitt med fatigue, får eksem, blir glemske og mye fortere utslitt enn før.

DS7_2385Vi hører heller ikke om tørre slimhinner, manglende sexlyst, vektoppgang, lydfølsomhet, tenner som detter ut, nevropati og depresjon. Vi hører ikke noe om at livet etter kreftbehandling aldri blir det samme igjen.

Det er rett og slett ikke sexy nok. Folk vil bare ha skikkelig drama med levende kreftceller som drepes. Når man er ferdig med det, vil alle bare snakke om hvor frisk du er.

bilde 5Og vi kan godt gjøre det, men da må vi redefinere begrepet frisk. Og vi må få realistisk informasjon på bordet til folk flest.

Norsk kreftbehandling er blant de mest effektive i verden, men helvete er langt i fra over for de fleste etter at de er ferdig med cellegift og stråling. Det er ofte da det virkelig begynner.

For etter å ha vralta over Grønland i dag med svikt i knærne, innlagte sittestopp på fortauet og ufrivillig smertegauling som fra en drektig blåhval, gidder i hvert fall ikke jeg å juble over hvor «frisk» jeg er neste gang noen så forventningsfullt og logrende spør.

På fredag skal jeg holde foredrag for de ansatte ved brystdiagnostisk senter på Drammen Sykehus. Tenker jeg skal slå hardt ned på logring der også 😉

Leave a Comment

Full fart fremover!

Da jeg ble utskrevet fra Radiumhospitalet etter over fire ukers innleggelse, traff beina bakken utenfor utgangsdøra der oppe på Montebello i lett løpefart. Karpe Diem og heisann Montebello sier bare jeg. Fuck off til neste gang!

DSC08900Inspirert av min fantastiske far som jo desverre døde av kreft mens jeg lå innlagt, bestemte jeg meg nemlig for å ta igjen det tapte, åpne armene og si ja til det meste som hørtes gøy ut.

DSC08848Da får det ikke hjelpe at hetetoktene på grunn av antiøstrogen-behandlingen brystkreftlegene har satt meg på, viste seg å bli såpass forverret av fire uker i sykeseng at jeg måtte sitte og føne meg selv med kaldluft da sminkøren skulle sminke meg til en fotoshoot med Dagens Næringslivs helgemagasin D2.

Litt svette har aldri drept noen selv om den kan stresse sminkører til det ytterste. Saken blir ikke å se før 8. januar, men da står jeg til gjengjeld frem som kjæledyret til et mannepar så det er bare å bruke adventstiden til å glede seg eller grue seg, alt etter som. Selv velger jeg å glede meg. Voff!

DSC08905Julebord med pinnekjøtt, riskrem og gode venner har jeg seff også klart å klemme inn.

DSC08915Det er jo noe av det aller beste med adventstiden slik jeg ser det. Å sitte rundt et deilig bord med enda deiligere mennesker og le, nyte og til og med kanskje gråte en skvett. Det er viktig å velge å være med folk som tåler deg og å tåle dem tilbake. Alt annet er bullshit.

DSC08907Denslags snakket jeg nemlig litt om da jeg ble invitert til intervju med NRK P1 sitt program Mellom himmel og jord her forleden. Foranledningen var mitt forrige blogginnlegg der jeg ba julestress-klagerne kjøsse meg i ræva. Og ingenting gledet meg mer enn å få gjenta nettopp det i forskjellige varianter 45 minutter til ende.

DSC08926Men vi snakket også en del om boka mi Fuck tante Augusta og hvorfor livet ikke er for pyser. Boka rekker dere fortsatt å bestille til jul fra forlagets nettbutikk til bare 199 her, og programmet kan dere høre på P1 førstkommende søndag.

Og mens jeg først var på Marienlyst, tok jeg meg seff også tid til en svingom med fabelaktige Per Fuggelli i gangene utenfor store studio.

DSC08928På en dag som denne da rosablogger Sophie Elise igjen får førstesideoppslag med sin innholdsløse sutring, tar jeg meg selv i å bli mektig irritert over at vi lever i en mediekultur som presenterer hundre på dusinet av hennes kaliber, når de heller kunne gravd etter Fuggelliene i vår tid.

DSC08942Jeg og Fuggelli gjorde nemlig mer enn å danse. Vi var begge intervjuobjekter til en audition for unge håpefulle som hadde søkt ny programlederjobb i NRK`s Brennpunktavdeling. Vår oppgave var å gi de unge søkerne litt motstand i første program ut som skal handle om dem selv; nemlig generasjon prestasjon.

DSC08929Sophie Elise er lavterskel-varianten av dem. Enhver idiot klarer jo å sminke seg, kjøpe seg silikonpupper og ta selfies i flatterende lys så lenge man har penger til alt stashet det krever. Høyterskel-varianten er broilerne som i tillegg til å se flatterende ut også skal gjøre kometkarriere innenfor gjeldende trender og statusfelt.

Jeg vet ikke hva Fuggelli sa til disse kidsa, men da en av dem spurte meg om hva jeg tenkte om dem og generasjon prestasjon, måtte jeg si det som det var. At jeg hadde vondt av dem, at jeg tror de har blitt lurt. At de er labrotter i det pågående kapitalistiske eksperimentet om å skape flest mulig kunstige behov for folk med penger og muligheter.

At de fleste av dem kommer til å stresse seg forderva i rotteracet eller miste livsgnisten i marsvinhjulet til en kunstig elitekultur som bare skaper enda flere tapere. At det ikke er verdt det. At de må høre mer på seg selv og mindre på andre. At de ikke må gjøre som mora dems sier. At de aldri må legge seg til.

DSC08933 God adventstid og fuck tante Augusta indeed! 😉

Leave a Comment

Pampers up and go-go

Så slapp jeg ikke ut i går heller. Legen tok et par sting akkurat der pinnsvinet gjorde seg aller mest gjeldende, men det har egentlig bare resultert i at stikkende smerte er blitt byttet ut mot sviende smerte, men det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det var flådd.

003Så nå er det sånn at først må jeg ta smertestillende piller og så må jeg smøre med bedøvende salve før jeg tømmer en kanyle med bedøvende gel opp i dåsa. Men det betyr visstnok bare et det gror og at jeg blir bedre og bedre dag for dag. Jippi.

DSC08607Og jeg mener ikke jippi ironisk denne gangen altså (ok, litt da, jeg tilhører for faen ikke generasjon alvor heller), for i går hilste jeg på Tarapi-leser Katrine som ligger rett ned i gangen her.

Mens jeg syntes sååååå synd på meg selv som har ligget her på Radiumhospitalet i to uker, kunne nemlig hun fortelle at det lengste hun har ligget her i strekk er ti måneder. TI MÅNEDER. Tygg på den du!

Det er da du bare holder kjeften og bøyer deg så dypt i støvet at resten av stinga spjærer av seg selv. Heldigvis hadde jeg et eks av boka mi Fuck tante Augusta å gi henne med en liten personlig signert hilsen fordi hun ruler. Dere andre får kjøpe den i forlagets nettbutikk her.

DSC08613Og i dag fikk jeg faktisk frokost på senga så personalet er det i hvert fall ikke noe å utsette på selv om resten av sjukehuset holder på å dette sammen.

Oppildnet av slik omsorg og stålviljen til Katrine, bestemte jeg meg derfor for å søke legen om en liten permisjon og takket ja til P2`s program Ekko i dag.

De ville nemlig at jeg skulle kreke meg opp på Marienlyst for å snakke litt om Jamaica i forbindelse med at det er førti år siden Bob Marleys internasjonale gjennombrudd som artist.

DSC08634Prompeputa med innebygd dåsehull var seff med. Jeg ba sykepleierne om å få et lite bind før jeg skulle dra så ikke den ganske så flytende, bedøvende gelen skulle renne gjennom truser, bukser og sittering og søle ned studio-stolene til NRK.

Ekko er jo et seriøst samfunnsprogram. Det skulle tatt seg ut om noen fra sittende regjering skulle opp og reklamere for sin innstrammende flyktningepolitkk for eksempel – og så bli lamma nedentil av mine etterlatenskaper i tillegg til å være lamma oventil fra før liksom.

Bind i henhold til Radiumhospitalets gynekologiske avdeling, er imidlertid ikke helt det samme som det var da jeg fortsatt menstruerte før jeg ble satt på østrogenhemmere i forbindelse med brystkreften. Sykepleieren kom nemlig trekkende med dette:

DSC08619Siden jeg ikke følte meg helt moden for Pampers up and go riktig enda, lot jeg det bare stå til. Så skulle Siv Jensen eller noen andre av hennes partikolleger ha litt svikt i knærne under flyktningedebatten de neste dagene, vet dere hva det skyldes.

DSC08627Jeg storkoste meg i hvert fall hos NRK. Jamaica er jo ett av mine absolutte favoritt-tema så tune in på NRK P2 og Ekko førstkommende lørdag mellom 9 og 11 så kan dere høre selv. One Love.

Leave a Comment

Fytti katta!

På Jamaica hadde jeg en pus jeg til å begynne med bare kalte Pussy fordi hun var så liten, søt og fluffy. Men da hun ble større viste det seg å være litt, eh, upraktisk å stå i døra om kvelden og rope etter Pussy i et engelskspråklig og godt kristent nabolag, så hun ble raskt omdøpt til Kitty. Men i det siste har jeg tenkt en del på Pussy igjen. Her er hun for eksempel i fri dressur på terrassen min.

1514477_10152555933575881_1799403980165898125_nHun var nemlig meget uttrykksfull som kattunge og levnet sjelden tvil om hva hun syntes om tingenes tilstand selv om hun også var en svært gangster-savvy Pussy i og med at Jamaica midt i palmesusen, er et av verdens aller mest våpentette og voldelige land i fredstid. Nå som jeg går og venter på å få en operasjonsdato på Radiumhospitalets gynekologiske avdeling for å få sløya dåsa for forstadier til kreft, ser jeg for meg hvordan Pussy ville følt det. Kniven på strupen er for first world pussies lizzm.

206028_23797907Etter brystkreftoperasjon med klukkende bryst og mystisk skrumpende pupp som i dag ser ut som den har vært angrepet av ville hunder, frykter jeg det verste. Bare tanken på at jeg må innlegges i flere dager «av hensyn til smertelindring» som det står i papirene, gjør meg aldeles stiv av skrekk. WTF skal de gjøre der nede liksom?!

Scared-catI papirene står det også noe om at de skal legge på en slags sår-netting for å lette tilgroing. Jeg orka rett og slett ikke lese hele det avsnittet, men ser jo for meg det verste.

caturday-funny-cats13.jpg.pagespeed.ce.h_mGvkOy435Wp7H9kTFcJeg mener, her har du gått rundt i alle år og ant fred og ingen fare, brukt kondom, nydt singellivet og trodd at det verste som kunne vederfares dåsa som høyst frivillig barnløs, var en uønsket graviditet.

206028_625882499xmDen gang ei! Noe sier meg at med min flaks så ender vel hele greia opp som en no-go-zone på linje med Tsjernobyl i årevis fremover. Området er jo allerede blitt ganske så forurensa av antiøstrogen-pillene brystkreftlegene har satt meg på. Men jeg er ikke sørlending for ingenting. Jeg har jo hele livet visst at alt ALLTID kan bli verre. Klart jeg er glad det bare er forstadier og ikke fullt utviklet kreft, men si det til dåsa som skal skjæres, sys, nettingbehandles, smertelindres og sitte på prumpeputer i ukesvis fremover! Høh!

Funny-cat-picturesMen inspirert av ghetto-Pussy på Jamaica, har jeg likevel bestemt meg for å ta det som en ekte gangsta-rasta. Kingston-baserte Buju Banton gjorde jo tross alt salme 23 udødelig med sin versjon på albumet Unchained Spirit allerede i 2000.

DogsAndCatMen i mellomtiden tar jeg meg en tur på Pride Cruise med Danskebåten. Flere hundre gærne skruller, fags, hags, alt midt i mellom og meg. Det er bare å joine! Jeg kan imidlertid ikke garantere for at det ikke vil bli utvist utagerende adferd på ekte, sørlandsk Mette-Marit-vis.

206028_315935765xnBitter, jeg? Det kan du ta deg faen på! Men så er jeg ikke så opptatt av at livet må være en dans på roser hele tiden heller. Livet er ikke bare en lek, det er også lavtlønna overtid på kontoret og en rekke turer på verksted. Det kan dere jo lese mer om i boka mi Fuck tante Augusta som nå kan kjøpes til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Dåsemikler med puppesleng

I går kom endelig telefonen fra Radiumhospitalet: Det er ikke tegn til kreft, kun forstadier. Jeg måtte øyeblikkelig på do og drite. Lettelsen jeg følte var altså meget fysisk. Jeg må likevel inn til en omfattende operasjon der dåsa skal sløyes og bløgges etter alle kunstens regler, men den tid, den sorg.

Forstadie til underlivskreft er visstnok ikke noe for pyser, men i følge legen kan jeg trøste meg med at når alt er gjort og grodd så kan jeg skilte med en splitter ny designerdåse som Hollywoodfruer og Frognerfitter (!) betaler topp dollar for. Dette måtte jeg seff øyeblikkelig feire med favoritt-bamseparet mitt Robert og Jørgen.

DSC07909Vi bestemte oss for å dra på dragshow. For hva er vel mer passende enn løspupper, parykker og oppteipa peniser i en sådan stund, hæ? Stavanger-gruppa Stay-Ups er nemlig i Oslo og holder show på Elsker også i kveld. Dere burde gå mann av huse alle som en. Jeg regelrett skrek av latter.

DSC07910Få kan ta det absurde ved kvinnerollen på kornet som dyktige drag-artister og Stay-Ups viste seg å være noe såpass sjelden som et moderne, krasst og saftig dragshow av en type jeg kun har sett på deilig rufsete buler i New York.

DSC08001Med flere dagers sykehusinnleggelse og dåseoperasjon hvilende tungt på mine skuldre, visste jeg også å verdsette både små og større hint til hvor latterlig mye vekt vi legger på kvinnelige attributter og hvordan vi fremstiller dem i det offentlige rom. Da jeg b0dde på Jamaica levde jeg blant annet av å oversette husmorporno fra engelsk til norsk. Min mest brukte setning var: «Hans manndoms bankende spyd presset mot hennes delikate blomst.»

DSC08002DSC08008På kirurgen forstår jeg det som at operasjonen jeg skal gjennom er på linje med en fødsel hva oppklipping, blødninger, sting og sitting på hemorrideputer angår, men uten bonusen med en skrikerunge i andre enden og 18 års intens oppfølging da seff. Jeg sier meg i grunnen ganske fornøyd med det.

Den lovte designerdåsa er jeg imidlertid litt mer skeptisk til da jeg minnes kirurgene sa noe lignene om puppen min da de la meg på slakterbenken for å operere ut kreftsvulsten der. «Det blir sååå fint, vi bruker plastisk kirurg så det vil nesten ikke synes i det hele tatt.» Mhm.

DSC08029Resultatet har jeg jo tidligere beskrevet som en saccosekk angrepet av ville hunder og den beskrivelsen står jeg ved. Med tiden har det også vist seg at det opererte brystet har krympet mens det friske brystet på mystisk vis ser ut til å trekkes mot bakken med en voldsom kraft. Så mine kvinnelige attributter kan nok vanskelig beskrives av husmorpornoen i dag, skjønt jeg vurderer å prøve når dette er over.

DSC08024Slik jeg kjenner seksuallivets gleder etter antiøstrogen-behandling med tørre slimhinner og snart nyoperert blomst, måtte det vel blitt noe i retning av: «Hans middels sosiss presset seg mot hennes ømme korsstingsbroderier mens hun skrek; husk glidemiddel!»

Stay tuned for neste episode av denne føljetongen. It ain`t over till the fat lady sings. I mellomtiden kan dere jo kose dere med et eksemplar av boka mi Fuck tante Augusta som nå kan kjøpes til kun 199 i forlagets nettbutikk her.

 

Leave a Comment

Ett år med kreft og to uten

Vel, de kaller det i hvert fall toårskontroll det jeg var på i dag selv om ettårskontrollen finner sted ganske så raskt etter endt brystkreftbehandling. Hvis man ser bort fra sjokket og den navnløse dødsangsten sånn helt i begynnelsen, syns jeg faktisk året etter endt behandling var det verste.

Cellegift og stråling blekner mot å plutselig stå der, spyttet ut av systemet igjen, helt alene i ei kræsja romferge etter å ha vært bortført av aliens i et år. Kroppen er totalt vrak og blir bare verre ettersom bivirkningene av stråling og antiøstrogen-behandling setter inn for fullt.

DSC06252Det er først det siste halvåret at jeg har begynt å bli meg selv igjen og klarer å leve med bivirkninger på en fornuftig måte etter mye fysisk trening og mange besøk hos leger og spesialister.

Selve mammografien har Ullevål nå satt ut til private, men analysen av den og samtale med kreftlege finner fortsatt sted innomhus og det var det jeg var til i dag. Heldigvis så alt bra ut og jeg kan fortsatt regne meg som kreftfri.

Men da jeg satt på venterommet og ventet på at legen skulle komme ut igjen med noen nye resepter, fikk jeg øye på en bekjent i øyekroken. Jeg rakk ikke si noe før hun var ropt opp og forsvant inn til legen. Det lange håret og uroen i blikket hennes fortalte meg at hun nok var ganske nydiagnostisert.

DSC06251Jeg kjente meg så igjen og fikk så vondt av henne at det eneste jeg hadde lyst til var å banke på den døra og gi henne et eksemplar av boka mi Fuck tante Augusta, men jeg hadde ingen bøker med meg.

cover-fuck-tante-augustaSå i stedet legger jeg ut denne filmen fotograf Xenia Villafranca har satt sammen etter det første året med brystkreftbehandling da hun fulgte meg med kamera hele veien. Denne er til deg. You know who you are. Det blir bedre. Etter hvert.

Leave a Comment

Mammografi og andre grafiske uttrykk

Fy faen i innerste satans helvete som jeg hater kreft og kreftkontroller! Sånn, det var godt å få det ut. Ikke før hadde jeg landet etter ti fantastiske dager med Eurovision i Wien, bar det rett til Aleris for toårs kreftkontroll og mammografi.

Ullevål har flagget ut denslags til private aktører for tiden så da ble det et kvalmende gjensyn med kreftklinikken der jeg først fikk diagnosen.

DSC05500Bare synet av den korridoren fikk magen til å vrenge seg og alt kom tilbake som et slag midt i trynet. Hvordan bestis Turi satt på den stolen og ventet mens jeg gikk inn. Hvordan hun sa «slapp av, det er sikkert bare en godartet cyste». Hvordan ansiktet hennes så ut da jeg kom ut igjen og ristet på hodet mens tårene rant. Hvordan jeg var helt sikker på at jeg snart skulle dø.

aleris2 014Men så skulle jeg altså ikke dø. Ikke da. Ikke enda. Om en ukes tid får jeg svar på mammografien og om de trenger å ta eventuelt ytterligere prøver, men det kjennes bra, jeg har ikke merket noen endringer og jeg er vant til å leve med døden innabords nå.

berlin3 008Dø skal vi alle, men for noen føles det kanskje mer akutt enn for andre. For oss med en kreftdiagnose og påminnelsen om den gjennom årlige kontroller, er det nok slik. Men jeg kan ikke dvele ved døden, da blir jo livet helt uutholdelig. Jeg velger derfor heller å bruke døden som en påminnelse om å leve.

DSC05504Også teller jeg fremskritt. Fra da jeg for et år siden på denne tiden var så stiv i kroppen av Tamoxifen-behandling at jeg ikke kom meg opp fra gulvet igjen etter å ha bøyd meg ned på knærne og måtte ringe en venn for å få hjelp.

Fra jeg i fjor ikke klarte å gå til butikken og hjem igjen uten å sette meg ned og hvile. Fra jeg var så blåst i skallen av cellegift at jeg knapt klarte å tenke en sammenhengende tanke, til jeg i dag bare glemmer enkelte vanlige ord. Fra å være livredd for kreften til å kjenne den godt og vite hva som kommer hvis det verst tenkelige skulle skje.

cellegift 028Jeg har trent og jobbet meg opp sakte, men sikkert gjennom beinharde økter i Tøyenbadet med ett mål for øyet og det var å klare ti sinnsyke dager med Grand Prix i Wien uten å kollapse fullstendig. For mange virker Grand Prix kanskje som et tullete mål, men for meg var det som å løpe New York Maraton. Og jeg klarte det!

DSC05458Alle får sette sine egne mål, men jeg vil at dere som står midt oppi det nå, skal vite at det blir bedre. Ingenting blir helt det samme igjen, men du lærer deg å takle det, leve med det, smile, le og bare tenke på tull og moro igjen.

Sakte, men sikkert klarer de fleste av oss å jobbe kroppen på plass igjen også. Jeg er langt i fra i mål enda, men det går veien og det er det viktigste. En kontroll av gangen. Livet med døden innabords er faktisk slett ikke det verste man har.

Leave a Comment

Deilig å være norsk i Wien

Jaggu er det stas å være i Wien når det er så mye buzz rundt årets norske bidrag til Eurovison. Du vet liksom at det er noe på gang når utenlandske journalister vil ha bilde av den norske journalisten sammen med de norske artistene når hun intervjuer dem.

DSC_0115Ikke spør meg hvorfor, det var neppe mitt fagre åsyn som tiltrakk seg fotografene. Det var nemlig ca. to hundre grader på den nordiske festen i år og med antiøstrogenpille-hetetokter på toppen, måtte jeg praktisk talt kle meg naken etter hvert.

DSC_0210DSC04748Så det  må helt klart være entusiasmen rundt det norske bidraget som var grunnen. Det er nemlig deilig å være norsk i Wien nå. Vi hører lovord hvem vi enn snakker med og hvor vi enn går, og pressekonferansene til Mørland & Debrah Scarlett er fullsatte.

DSC04753DSC04790Vi hviler likevel ikke på laurbærbladene sånn på forskudd og ligger heller ikke på latsiden. Så langt har vi intervjuet både Norge, Sverige, Serbia, Israel og selvfølgelig sjølveste Conchita Wurst. Teamet på tre er fortsatt venner selv om det gneldres litt, særlig når blodsukkeret blir litt lavt.

11013236_10153282955037769_8807358873803139265_nDSC_0173DSC04717DSC04845Denne turen har nemlig heller ikke vist seg å bli det bønnespire-spisende og salattyggende sunnhetsprosjektet jeg planlegger hver gang jeg skal ut å reise. Det er umulig å ikke gå på en smell når de legger Eurovision-finalen til byen som oppfant selveste Sachertorten.

DSC04895Wien har oppfunnet mye annet overjordisk deilig også så vi hadde en himmelsk opplevelse i Wiener-operaen på 17. mai der det norske bidraget sang sammen med filharmonien og ledende operasangere fra hele verden, før de inviterte til mottakelse etterpå.

DSC04877DSC04893Men størst av alt har det vært å møte Conchita. Hennes budskap om mangfold og kjønn som så mye mer enn en enkel sak med bare to sider, treffer meg midt i hjertet.

DSC04900DSC04903Hun skal være programleder for Greenroom  i kveld under første semifinale, slik hun også skal være det de to gjenværende sendingene her fra Wien. Tune in and tune out!

Leave a Comment