Tag Archives: Anne Lindmo

Med fremtida bak seg

Som vanlig har jeg tilbragt sommeren i barndomsbyen min Grimstad. Skjønt barndom og barndom fru blomstrende ripsbusk. Jeg bodde bare i byen fra 8. klasse til jeg ble utvist fra gymnaset i andreklasse.

Det var tydeligvis likevel nok til å bli husket svært godt av enkelte. Det kan muligens ha noe med min generelt utagerende adferd og skalperte sveis å gjøre, jeg utelukker ikke det.

379683_10152076496530781_420451126_nFordelen med det var jo imidlertid at jeg hadde god trening i å være skalla før jeg måtte på cellegift i voksen alder og ble skalla igjen.

556787_10151796554430781_153516197_nJeg kan imidlertid ikke gå til byen og handle her i Grimstad uten å bli shanghaia av en eller annen som mener de har gått på ungdomsskolen eller gymnaset sammen med meg.

Heeeeeei! Hvordan går det? Husker du Ole, han ble prest. Og Kari, hun flytta på landet. Og Pål, han som du var så forelska i?

DS7_2393De ramser opp navn og hendelser i frydefullt tempo mens jeg bare står der med glassaktig blikk og tenker: Åh nei, hvem eeer dette mennesket og hva snakker hun om? Det ringer absolutt ingen bjeller.

Nå skal det jo innrømmes at før nevnte cellegift har tatt et seriøst jafs av hukommelsen, men jeg kan ikke huske at jeg husket så mye av ungdomsskoletiden før jeg fikk senskader heller.

For meg er det helt ubegripelig at folk i min alder kan gå rundt å huske alt og alle man hadde rundt seg for over 30 år siden.

Men det aller verste er jo at de blir snyt fornærma og mistenkeliggjør en på det groveste dersom man ikke husker enhver triviell tildragelse fra 16-års alderen. Da er det liksom den som ikke husker det er noe galt med?!

DSC05664Da jeg intervjua Anne Lindmo for Tara i Paris i fjor, sa hun noe jeg syns disse folka kan ta til seg: «Det finnes to typer mennesker. De som hadde russetida som høydepunkt i livet og de som har hatt en betydelig stigning i programmet etter det.»

DSC05556For hvis du sørger for å oppleve litt de neste tretti åra, er det jo rett og slett ikke plass til masse trivia. Alle kan ikke leve med fremtida bak seg.

Jeg syns det er helt greit å leve livet i små sirkler og aldri flytte fra fødebyen, men det er når man forventer at alle andre skal leve etter samme normer og interessefelt at det bærer galt av sted.

Det er litt Norge på sitt verste det der: Å bare være trygg i det små. Er du ikke som meg er det noe galt med deg. Ligner ikke dine livserfaringer på mine, snakker vi ikke samme språk.

Vel, kanskje vi likevel bør vende tilbake til ungdomsskolebenken noen og enhver. Om ikke annet så for å lære oss litt flere språk 😉

Leave a Comment

Til Paris med Anne Lindmo

Og ikke bare henne. Med på lasset var også Helle Vaagland, Sigrid Bonde Tusvik, Mona B. Riise, Ragna Nordenborg, Nina Stensrud Martin og en sjamanpinne som skulle sette hele Paris på hodet, men det kan dere lese mer om i siste utgave av Tara som er i salg nå på fredag. En ting er imidlertid sikkert; det er ikke noe for pyser å dra på jentetur med denne gjengen her.

DSC05546Som journalist og fotograf på jentetur-reportasje til Paris, vet du det blir travelt når redaktøren to dager før avreise bestemmer at vi skal  skyte cover med Anne Lindmo og flere av jentene på. Heldigvis kom ikke Sigrid Bonde Tusvik før dagen etter vi hadde leid sminkør, ellers hadde det nok blitt seks stykker på cover også.

IMG_5902Men verken jeg eller fotograf Trude Westby er videre skvetne av oss så i løpet av et par timer i en park i Paris, satt det som et skudd.

tar_no_000000_cover13-w8DmnX8JtUnPDXzsr2jqKADet måtte selvfølgelig sporenstreks feires. Det er jo helt greit å drikke både vin og champagne til lunch i Paris.

DSC05560Det er noe helt eget med det å reise på jentetur. Det skaper en unik dynamikk å bare være damer mens ektemenn, samboere, partnere og barn får seile sin egen sjø noen dager. Ikke at jeg er i besittelse av noen av delene, gud forby, men jeg nyter også det kvinnefelleskapet en jentetur gir.

Og særlig med denne gjengen da. Samtlige bortsett fra Sigrid kjenner hverandre fra de jobbet sammen i det legendariske radioprogrammet Mamarazzi og det må være første gang i mitt liv jeg har ledd så mye at jeg nesten har spydd.

DSC05556Når Anne drar i gang selvbrunings-historien over alle selvbrunings-historier som involverer både en ammende baby med selvbrune fingre, Jordal Beauty og «dritt i dysa», er det helt umulig å ikke knekke fullstendig sammen.

Eller når Nina Stensrud Martin hjelper oss med å bryte oss inn på Pompidou, bare for å gå oss vill på veien ut igjen. Og når Ragna Nordenborg må «melkes» fordi hun akkurat har fått en splitter ny og to måneder gammel baby hjemme i Oslo og har glemt melkemaskina.

DSC05664Folk kan si hva de vil, men det finnes ikke noe morsommere enn å være en gjeng voksne kvinnfolk på tur. I hvert fall når selvsamme kvinnfolk har humor, selvironi og galskap nok til å gi litt faen og ta imot det livet byr på med åpne armer.

Nå skal det sies at det ble bydd på litt for mye champagne for min del. Jeg er ikke vant til så mye eksklusive bobler og ble seriøst angrepet av sure oppstøt. Da er det jo godt å ha noen til å trøste seg når restaurant-innehaveren byr på gratis champagne ute på fortauet og du må avsløre deg som den bryggesjaueren du er og be om en lett pilsner i stedet.

DSC05579Men så var vi jo i Paris da. I Paris! Og der blir alle små problemer fort glemt. Der er det jo så lett å finne noe større å flytte fokus over på.

DSC05709Les hele den femten sider lange reportasjen i Tara og se jentenes egne mobilbilder fra turen på tara.no.

Leave a Comment

May the force be with us

I går trakk jeg i militærstøvlene, selvmedisinerte prolapsen og bega meg ut i Oslos gater for å gå i demonstrasjonstog for første gang på over tjue år. Så var til gjengjeld synet av mellom 10 og 15000 mennesker som hadde møtt opp på Youngstorget for årets 8. mars-tog, mer enn nok til å få meg til å føle meg tjue år yngre også.

IMG_7475I studietiden gjorde jeg jo nesten ikke annet enn å fly i demonstrasjonstog. Nå for tiden demonstrerer jeg mer med ord. Men herregud så deilig å både se, høre og kjenne at folk faen ikke finner seg i dette angrepet på menneskerettigheter som reservasjonsretten representerer.

IMG_7501For kvinnerett er menneskerett uansett hvor mye enkelte fjåser om at vi trenger en mannsdag for å demme opp for kvinnedagen. Det aller skumleste syns jeg likevel ikke er reservasjonsretten i seg selv, men at Erna Solberg og Høyre anså den som så uviktig at den kunne kastes som bein til kristenfundisene i KRF uten å vekke oss slumrende, gamle gatebikkjer til kamp igjen.

IMG_7480Når hardt opparbeidede kvinnerettigheter angripes, uthules og forhandles med som Høyre nå forsøker med abortloven, kalles det backlash, eller House of cards om du vil. På Jamaica kaller vi det politricks: Når hestehandel om makt er blitt viktigere enn verdier. For det ironiske er jo at ingen i Høyre virkelig ønsker seg reservasjonsretten, de har bare solgt den for å kjøpe seg makt. Billigere enn dette blir det ikke i politikken.

IMG_7491Derfor var det altså rekordmange land og strand rundt som tok beina fatt og protesterte i går. Riktignok hørte jeg at onde tunger mente demonstrasjonstoget i Oslo måtte være organisert av NSB siden det brukte så lang tid på å komme seg ut av Youngstorget, men det var jo bare fordi det var så inn i hampen svært at lenge før siste parole gikk fra torget, kom første parole tilbake igjen.

IMG_7470Man merket også at det var en stund siden flertallet under parolen «Nei til reservasjonsrett» hadde vært ute og lufta demonstranten i seg da det hele gikk nesten pinlig møblert for seg. Ingen tilrop, ingen sanger, ingen taktfaste slagord, selv om jeg etterpå hørte rykter om at det hadde vært litt mer action helt foran. Det jeg fikk med meg, var likevel litt mer «the walk of the living dead» enn «freedom walk» foråsirresånn. Men vi gikk!

IMG_7506Jeg tok meg likevel i å kaste misunnelige blikk bakover mot ungsosialister og revolusjonære hipsterkids som brølte av sine lungers fulle kraft litt mer i takt med meg selv for tjue år siden, og fant ut at neste år tar jeg med meg en tromme.

For vi må nok rope enda høyere skal vi demme opp for det betydelig kraftigere backlashet som truer med å smelle til oss midt i trynet nå for tiden. Reservasjonsretten er jo bare litt av glasuren på den cupcaken av nyfunnet kvinneforakt det moderne forbrukersamfunnet prøver å servere oss i fotoshoppa og nysminket innpakning.

IMG_7476Så resten av kvelden hang jeg med ungdommen sånn som vidunderlige journalist og skribent Emma Clare i Dagens Næringsliv D2 på bildet over. Før vi dro på den etter hvert tradisjonsrike 8. mars-festen til Anne Lindmo, Helle Vaagland og Eisabeth Skarsbø Moen for å kjenne på krafta.

IMG_7514

Det ble en kraftfull helaften med diskusjoner, samtaler, planer og drømmer. Så jeg sier som de gjør i Star Wars: May the force be with us – til neste gang.

 

Leave a Comment

Nakensjokk og annen adventskos

Jeg vet jo at enkelte overstimulerte nordmenn føler seg like forsømt som et adventslys på julaften nå i denne bittersøte førjulstid, men det gjelder i hvert fall ikke meg dette året. Med første søndag i advent coming up, har jeg allerede ringt julen inn med både bjeller, julebord og full frontal nudity.

Det begynte med at jeg ble blæsta naken over tre ganger to meter projector-skjerm på Taras julebord.

julebordtara 009

I anledning utdelingen av årets Tara Awards der jeg ble tildelt den høythengende prisen som årets bloggheltinne, flesket nemlig redaktør Torunn i gang med en billedkavalkade over året som har gått. Midt i ribba fikk derfor frilansere, fotografer og innleide kostholdseksperter dette som garnityr til julebribba:

DS7_6072

Jeg var jo på dag fire etter siste cellegift så jeg hadde jo tatt kvalmepillene mine og hadde ingen problemer med å få ned hele fire biter ribbe ettter dette, men jeg merket meg at Taras kostholdsekspert og en av årets andre prisvinnere; Fedon Lindberg, smilte svært tappert da vi skulle avfotograferes sammen etterpå.

julebordtara 018

Men vi driver ikke med nakenhet for nakenehetens skyld her i Tara – ikke en gang på julebord. Og midlertidig dement som jeg har blitt av denne kreftbehandlingen, var det nesten et sjokk å få med seg alt redaksjonen husket at jeg har gjort i år.

julebordtara 015

Ikke bare har jeg stilt naken i både Tara og på dagbladet.no, jeg har også rukket å bli portrettintervjuet av Magasinet med viktig taletid om hvorfor jeg mener livet ikke er for pyser. Jeg har gjestet Dagsrevyen og Lindmo samt en rekke radioprogrammer med samme agenda.

Jeg har startet en ny, fast spalte i Homo-blekka Blikk til fremme av et fargerikt og fruktbart fellesskap og gjort et kraftig anslag mot det nasjonale lykketyranniet med den mest delte kronikken på NRK Ytring i sommer. Alt i alt et effektivt år for gravlunden gategerilja, noe jeg så all mulig grunn til å feire i går.

vidarjul13 003

Nå holder jeg riktignok ikke så mange timene av gangen siden cellegiften fortsatt ikke har sluppet helt taket, men med god planlegging klarte jeg også å få med meg den tradisjonsrike tilstelningen når verdens herligste Vidar Bigboy pyntet homsepuben London til jul i går.

vidarjul13 025

Så blir det ikke jul i år, vet ikke jeg! Årets gave fra meg til dere må likevel bli en påminnelse om at jeg i 2013 bare har gått for halv maskin. Det blir i 2014 jeg virkelig setter inn støtet. Se opp for harde pakker! 😉

Dere kan se flere bilder fra Taras julefest og pyntingen av London Pub på Tarapi sin Facebook-side her. Riktig god adventstid til dere alle.

Leave a Comment

TV-livet er ikke for pyser!

Hvis noen av dere der ute skulle drømme om å komme på TV i beste sendetid, må jeg bare advare om at det kan være svært belastende for blodtrykket og den generelle psyken. Fordelen er seff at du får sagt det du vil si til veldig mange, men er du middels nervøst anlagt som meg, er det bare så vidt!

bilde(4)

Da jeg gjestet fabelaktige Lindmo nå i helgen var jeg i hvert fall døden nær før jeg skulle inn i studio. Kamera, publikum, mikrofoner, hjælp! Heldigvis ble jeg veldig beroliget av hysterisk morsomme Lene Kongsvik Johansen som jeg ble sittende i studio med og som var minst like nervøs som meg.

bilde(3)

Det hjelper veldig at noen du beundrer og ser opp til for sitt fantastiske talent, viser seg like menneskelig som deg selv. Og jaggu tror jeg ikke at jeg klarte å stotre frem noe av det jeg mente det var viktig å få sagt midt i taco-tiden også.

bilde(6)

Da får det ikke hjelpe at jeg samler vann som en kamel i Kalahari på denne cellegiftkuren og ser ut som en strandet hval på alt av kamera for tiden: Livet er ikke for pyser og ikke for selvopptatte og forfengelige småhval heller.

Lesberidags 054

For det var i hvert fall det jeg prøvde å få frem: Vi er besatt av lykke her på toppen av verden. Er du ikke lykkelig, finnes det en diagnose for alt og opplever du disharmoni, må den umiddelbart repareres.

Det blir løgnaktig når man setter opp kunstige dikotomier som enten – eller, liv og død, seier eller tap, lykke eller ulykke. Livet er både og. Å prøve å fremstille det som noe annet er menneskefiendtlig og skaper bare økt lidelse og unødvendig forventings- og prestasjonspress.

For ikke å snakke om hvor uverdig dette lykkejaget egentlig er når man tenker seg litt om. Vi er mennesker. Vi skal leve og vi skal dø. Å ta det innover oss på en ærlig måte, tror jeg fører til økt livskvalitet.

bilde(5)

Dessuten kan du ikke dø av å velte deg litt rundt på TV selv om alle ikke blir like begiestret. Det kokte med tilbakemeldinger på Twitter i går, men selv falt jeg for denne fra @katrinefylling da jeg entret skjermen: Kan vi være sikre på at det der er en dame? #lindmo

Jeg kjente at min indre mann rødmet i glede over å bli sett og validert og vet at han kommer til å flire godt av dette de neste dagene her jeg kommer til å ligge rett ut på sofaen. På mandag er det nemlig opp på statsparykk-catwalken til Ullevål igjen og motta neste dose cellegift.

Så takk til både Katrine og alle dere andre for morsomme, inspirerende, fjollete, fine og kloke tilbakemeldinger: Livet er ikke for pyser!

Lesberidags 060

Leave a Comment

Min stemme går til et fruktbart fellesskap

Etter å ha blitt Krf-er to ganger på rad i to forskjellige valgomater, har jeg nå endelig funnet ut hva jeg skal stemme, men det blir nok ikke Krf.

Men først vil jeg bare komme med et tips hvis du skulle være skalla kreftpasient eller bare føle deg som en dass en dag: Sett litt frukt og grønt på hodet og gå på fest! Jeg kan garantere at det vil få både deg og festens gjester i godt humør.

hagefest13 001

I går var jeg jo på Aschehougs årlige hagefest med medbrakt hage på hodet og det skulle vise seg å bli meget fruktbart. Jeg kom tidlig så jeg for en gangs skyld skulle rekke å spise og delte deilig spekemat og ost med skjønne Tine Skolmen, Amal Aden og norsk utenriks-journalistikk sin Grand Lady Marit Christensen som jeg jo ble kjent med i St. Petersburg i fjor. Hagen formelig bugnet av praktfulle damer.

hagefest13 002

For da jeg etter maten stilte meg opp under ei furu fordi Tara-redaktør Torunn tekstet at hun skulle møte meg under eika, ble naturlig nok ventetiden lang grunnet mine manglende botaniske innsikter. Man skal altså ikke skue hunnen på hodehagen!

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, det førte i hvert fall til en herlig stund med noen av Norges desidert kuleste kulturkjerringer: Asta Busingye Lydersen, Blikk-kollega Kjersti Eidem Dyrhaug, Helle Vaagland, Anne Lindmo og Cecilie Rego.

hagefest13 008

Og da jeg omsider fikk lokalisert eika og Tara-redaksjonen ved Astrid Gunnestad og redaktør Torunn, slo vi like godt på stortromma og fikk sjølveste Morten Krogvold til å ta bilde av oss. Men det var etter det at valgets kval var over for meg. En runde med noen av de kuleste og mest fremtidsvennlige nåværende og tidligere ministerene vi har hatt her i landet, ble druen på vektskålen.

hagefest13 006

Hadia Tadjik som etter min mening er den sprekeste kulturministeren vi noen gang har hatt. Jeg tenker med gru på hva som ville skjedd med norsk kulturliv dersom for eksempel Siv Jensen eller noen av hennes partikolleger skulle prøvd å fylle hennes høyhælte sko og korte kjoler.

hagefest13 007

Tidligere Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem som var med på å gi oss den nye ekteskapsloven, den mest fremtidsrettede loven Norge har vedtatt i dette årtusenet.

hagefest13 004

Utenriksminister Espen Barth Eide som jeg de siste par ukene virkelig har beundret for sin saklige og stødige håndtering av gutta boys i Kongo og krisen i Syria.

hagefest13 009

Og ikke minst den kanskje offentlig litt keitete, men indre tungt tenkende Torbjørn Jagland, som jeg bare måtte ta et fruktelig fint bilde med to år etter at han gikk på fruktslang med meg i selvsamme hage sist.

hamsun7

Grønn som jeg er har jeg i grunnen lenge sett på meg selv som en Venstre-mann, men det blir for smått, for trått og for Krf-vennlig selv for meg som tester Krf på valgomater. La meg si det sånn: Det er valgomatenes feil og ikke min!Valgomatene fokuserer for mye på det små, jeg er opptatt av det store.

Norge trenger ingen ny kurs, vi trenger å fortsette som vi stevner. Og Norge trenger i hvert fall ikke skifte regjering bare fordi at vi er så inn i helvete rike at vi kjeder oss og vil ha forandring. Og det siste både vi og resten av verden trenger, er et Frp med mer makt enn de har i dag.

Så i år går min stemme til Arbeiderpartiet, et fruktbart fellesskap og en videre styrking av sosialdemokratiet for folk flest. Som hardt arbeidende kvinne, liker jeg også navnet selv om jeg hører mange mener det er gammeldags. Men så har jeg aldri brydd meg om å være så veldig trendy. For meg er verdiene viktigst og de holder gjerne koken en stund.

Leave a Comment

Jeg hadde en drøm…

For en dag! For en fredag! For en fest! For en feiring! I går ble den internasjonale kvinnedagen behørig feiret med et par hundre bortimot geniale damer over respatex-bordene på Tammys Sushi nederst på løkka her i Oslo. Initiativtaker var Tarapis favorittprogramleder Anne Lindmo, dronningen av dagens antrekk; NRK Nasjonalgalleriets Helle Vaagland og politisk redaktør i VG; Elisabeth Skarsbø Moen.

8mars 032

Allerede klokken åtte på kvelden inneholdt lokalet så mange fantastiske damer jeg både beundrer, ser opp til og har vært så irritert på at jeg nesten har sett meg nødt til å ty til verbal vold.

Når du ser dem samlet sånn, er det nesten ikke til å tro hvor mye bra damer som tør, tåler og terger her i landet. Det var nesten sånn at jeg måtte klype meg i armen, men siden jeg for anledningen hadde pyntet meg med selskapets eneste mann; min gode venn Roy, beholdt jeg bakkekontakten en stund i hvert fall.

8mars 076

Ikke før var jeg kommet innenfor døra så ble jeg stående fullstendig starstruck ved første bord. NRK P3`s Trine Sollie – kvinnen bak radiodokumentaren om Last Train og Last Train-boka jeg har blogget om før, introduserte meg nemlig for geniale humorist, skuespiller og blogger Gunhild Dahlberg.

Etter å ha lest hennes innlegg om jagerflyshow over Oslo og hjemmefødsler, er hun blitt mitt aller største blogg-idol. Det var også Gunhild som klinte til med åpent brev til Jonas Gahr Støre, din psyke satan og da hun satt der i går med min største svakhet; leopardmønstrete ermer på college-genseren, ja da ble jeg praktisk talt forelsket.

8mars 013

Men det var jo så mange andre deilige damer der. Tørrvitsenes spydige mester; Brita Møystad, kvinnen bak Popcorn uten nåde og vakre, velformulerte Marta Breen for eksempel.

8mars 021

Og selvfølgelig sjefsministrøsen Anniken Huitfeldt.

8mars 093

Samfunnsebattant og nå proff Tarapi-tomler Louiza Louhibi.

8mars 068

Men selve rosinen i pølsa og kveldens hedersgjest var seff Sigrid Bonde Tusvik for sin fantastiske VG-kronikk på 8. mars: «Eias briller har flekker av sæd».

8mars 025

Så da kvelden var over, svevde jeg på rosa skyer og svømte i hvitvin før jeg la hodet på puten med et smil og drømte verdens mest fantastiske drøm. Jeg drømte at Harald Eia hadde skrevet den samme kronikken om hvordan samfunnet nå var fullstendig feminisert og kvinnene hadde tatt over makta fordi folk danset i paljetter på Lørdags-TV og sånn, men i drømmen min ble ingen sure, ikke en gang så hysterisk vittig sure som Bonde Tusvik var i går.

8mars 048

I stedet trakk vi bare på skuldrene og postet et par halvslappe og nedlatende tweets om hvordan Dagbladet nå går nedenom og hjem når de gir kronikkplass til babyblå guttebloggere uten verken substans, fokus eller injurierende kraft. Litt sånn som den intellektuelle verdien vi tillegger uttalelsene fra Paradise Hotel-deltakerne som nå ruller over skjermen igjen. For det var jo det den kronikken til Eia var, bare blond, ufokusert og teit.

Også drømte jeg at hele Norges Synnøve Solbakken ble tatt med buksene nede av en vestkantblogger, men at hun i stedet for å ringe advokaten sin, ringte Skarsbø Moen i VG og sa hun ville stå frem som kåt. Skarsbø Moen ringte i sin tur seff meg for å knekke titler og ingresser: «Tosomhet er ikke noe for meg, jeg er altfor ung og deilig til det, sier Synnøve Solbakken til VG».

«Jeg liker å pule alle jeg har lyst på. Sorry, men sånn er det og sånn vil det fortsatt være. Jeg er bare laus og veldig fornøyd med det». «Det er deilig å pule, jubler Synnøve Solbakken i VG».  «Jeg driter i om det koster meg kjernepublikumet mitt bestående av femti pluss-tanter og tøffelhelter på NRK`s Eia-TV. Jeg gir faen, utdyper hun.»

Men så våkna jeg jo i dag da og får se at Eias kommentar om at han ikke har noen kommentar til Bonde Tusviks kronikk, får dobbelt så stor plass på nett-forsiden som selve kronikken, mens VG i en annen sak om en høyremann i kjole, spør sine lesere om kvinnedagen er nødvendig.

555126_10152611741115517_1781572850_n

Dagbladet på sin side melder at Tone Damli holdt Norges uskyldige ungpike-ideal i hevd og rødmet kledelig under gårsdagens Idol-sending da en syngegutt sang så fint. Og i kveld er vi i gang med lørdags-TV igjen.

I motsetning til hva Eia tror om meg som kvinne, er jeg av den oppfatning at lisens og kabel-abo bør komme med en kasse brennevin levert på døra hver lørdag. Uten er det jo helt umulig å holde ut den torturen de kaller lørdagsunderholdning her i landet.

Mitt eneste lyspunkt kvinnedagen derpå er derfor at det ser ut til at de endelig får tatt rotta på Mor Teresa. Dagbladet melder nemlig at verdens kanskje aller mest dyrkete kvinne-ideal: Ei gammal kjerring som aldri har pult og viet hele sitt liv til å stille opp for andre uten å forvente verken takk eller lønn andre steder enn i himmelen, nå viser seg å ikke ha vært helt idiot likevel og mest sannsynlig har tusket til seg noen millioner.

Nei, jeg tror jeg går og legger meg igjen og drømmer litt mer. Men først skal jeg sende en mail til VG: «Ja vi trenger fortsatt kvinnedagen, hilsen Norges eneste blogger mer laus enn Synnøve Solbakken». Når jeg sovner skal jeg drømme om at Tone Damli i stedet for å rødme i neste Idol-sending også, heller gjør en cover av salige Joan Jett; I don`t give a damn bout my bad reputation:

Se flere bilder fra fantastisk kvinnefest på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment