Tag Archives: Ålesund

Hvorfor jeg måtte brenne pølseklypa

Ikke før var jeg ferdig med å holde foredrag for hundrevis av norske kreftsykepleiere i Ålesund så fikk jeg time til operasjon på Radiumhospitalet nå på mandag morgen. Tilbakefall av forstadier skal fjernes igjen. Jeg kunne ikke fått bedre oppvarming for jeg hadde nesten glemt hvor mye kule damer som jobber på gølvet i norsk krefthelsevesen.

22155339_10155492532755781_1857663082_nJeg var invitert til å holde foredrag på Landskonferansen i kreftsykepleie så heldigvis var dette en gjeng som skjønte humor og hvor absurd mye rart man kommer ut for og må forholde seg til som kreftpasient både før, under og ikke minst etter behandling. Som for eksempel da jeg sist lå inne på Radium og måtte tilkalle Securitas for å få staka opp vasken på firemannsrommet.

radiumvaskKreftsykepeleierne i Ålesund tok det på strak arm og med full gapskratt. Hvis dere ikke tror meg, er det bare å sjekke Snapchat @lenewikander. Det er det som er så deilig med folk som har vært ute en høstkveld før, sett det meste og ikke reduseres til et bæljende emomonster bare ordet «kreft» blir nevnt.

Etter at jeg blogga om kontrollen på Radium sist, har jeg måttet forklare kjente og ukjente at nei, jeg skal ikke dø nå. Dette går fint. Det er bare et poliklinisk inngrep, jeg slipper ut igjen etter narkosen. Vi snakka nemlig litt om det i Ålesund også. Hvordan kreft er et sånt tåkelurord som overdøver alt annet som blir sagt.

Folk leser «kreft» og blir plutselig ordblinde for alt annet som står både før og etterpå. Potensielle tilbakefall, frykt og senskader er rett og slett en del av det gamet det er å ha vært eller være kreftpasient. Det må både vi og de rundt oss lære oss å leve med på en bærekraftig måte. Livet er ikke for pyser!

22184997_10155492531935781_1538410269_nMen misforstå meg rett: The struggle is real! I kreftbransjen som i de fleste andre bransjer outsourcer man det man kan, noe som betyr at jeg må bruke søndagen til å sette klyster på meg selv.

produkty_Klyx_velkyMan skal møte fastende og fullstendig tømt for dritt til operasjon må vite. Problemet er bare at jeg er så lite teknisk av meg at jeg holdt på å mørklegge halve Oslo sist jeg skulle skifte lysrør på hybelen. Så når pakningsvedlegget kommer med fryktinngytende advarselstegninger som dette, får jeg altså helt forstoppende angst, noe som jo gjør prosessen enda vanskeligere.

24c7ac76-cc18-4a79-ba4e-d30fcee199a5WTF betyr denne tegningen her liksom? Hvor galt kan det gå?

Rimelig ille viste i hvert fall svaret seg å være sist da selve klysterslangen ble sittende igjen inne der ingen skulle tru at nokon kunne bu og jeg måtte frem med pølseklypa fra kjøkkenskuffen og så akrobatiske stillinger en rygg med to prolapser bare tillater for å få faenskapet ut igjen.

Alt mens jeg måtte knipe igjen med det jeg hadde av krefter så jeg ikke skulle drite ned hele badet. Jeg har aldri spist pølser siden. Så jo, dette går fint, jeg skal ikke dø, men hvis noen lurer på hvordan jeg har det, kan dere jo bruke søndagen til å faste, stappe hageslangen oppi ræva og brenne bråte på alle kjøkkenredskaper med klypefunksjon. God helg 😉

Leave a Comment

Taktanker i Paris

Det måtte jo skje. Etter å ha vært omgitt av ultra-chice parisere i fire dager, gikk både jeg og fotograf Trude på en hipstersmell og kjøpte oss nye, ultramoderne solbriller fra Cèline.

DSC05727Mitt eneste forsvar er at brillene koster betydelig mindre i Paris enn i Oslo og at det må være minst tjue år siden sist jeg gikk i merke-fella da jeg «refinansierte» etter en meget kostbar kredittkort-tur i bil tvers gjennom USA. Da var det ultraglorete Versacebriller som var greia.

DSC05767Javisst er det både kvalitet og design, men let`s face it; det man betaler mest for er altså merkenavnet slik at man for eksempel kan briske seg litt sammen med de andre turistene på fortauet til legendariske Cafè Les Deux Magots.

Avantagardist-klientellet med Hemingway, Simone de Beauvoir og Bertolt Brecht i spissen, er forlengst borte. Nå er det bare saueflokken igjen. Og saueflokken følger moten, de skaper den ikke. Men vi sauer kan som kjent være ålreite dyr vi også. Det er i hvert fall slike tanker jeg gjør meg på en takterrasse i Paris.

DSC05743DSC05748DSC05759DSC05756Det gjelder bare å ikke gå så opp i sauerollen at man fullstendig glemmer ulven som gjemmer seg bak ullen og lar seg lede frivillig helt frem til slakteribilen. Heller en ulv som stiller i moteriktige fåreklær en gang i blant, enn en sau i utrydningstruet ulvepels lizzm.

DSC05686For let`s face det også; det var mye gøyere å se Paris gjennom de nye Cèline-brillene mine enn gjennom de gamle lesbrillene jeg hadde med i kofferten. Det viktigste er å variere blikket og vinklene man ser på verden med og fra. Så nå sier jeg takk til Paris og setter kursen mot Ålesund. Jeg håper seff på solbrillevær der også.

DSC05642Se flere bilder fra Paris-turen på Tarapi sin Facebookside her.

 

Leave a Comment