Tag Archives: Agderposten

Sexy sørlandet. Really?

Bibelbeltet er ikke hva det en gang var. Grimstad ligger helt i toppen av sexleketøy-statistikken i Agder! Juhu!

1PC-Funny-Bunny-Tail-Butt-Metal-Anal-Plug-Cute-Anal-Sex-Toy-Adult-Love-Sexy-Romance.jpg_640x640Jeg fikk nærmest sjokk da jeg åpnet Agderposten i går og så at mine hjembygdinger på sørlandet handler sexleketøy for 53 prosent mer enn forventet av en by på den størrelsen.

Og Grimstad banker altså de øvrige sørlandsbyene bortsett fra Tvedestrand langt ned i støvlene. Men der slutter også fremskrittet.

Agderposten bruker fortsatt et språk som hører hjemme i det strammeste hakket på bibelbeltets livreim.

Kristiansand og andre byer som handler mye mindre sexleketøy, blir nemlig omtalt som «gode prektige forbilder».

Mens Grimstadfolk må «stå til rette» for sitt høye forbruk av det som konsekvent omtales som «kinky» leketøy.

lips-white-teeth-tongue-strawberryNewsflash Agderposten: Du må være nonne i et Sibirsk kloster fire tusen mil fra folk og nærmeste wifi for å omtale sexleketøy som «kinky» i 2016!

Og selv nonner i dag har vel vett til å ta med seg en liten klitorisstimulator eller to inn på cella.

tsxYoSelv om de er gift med Jesus, er det jo ingenting som skulle tilsi at han står tilbake for andre menn når det kommer til manglende kunnskap om kvinnens fremste lystorgan.

Som utflyttet sørlending vil jeg derfor benytte anledningen til å anbefale et aldeles himmelsk produkt jeg akkurat fikk i posten av sexpirator og nettbutikken Cpunktets innehaver; Cecilie Kjensli.

DSC00238Siste orgasmeskrik på sexleketøysfronten er nemlig Womanizer. «Blogg om den hvis du liker den, la vær hvis du ikke gjør det», sto det på en lapp fra Cecilie. Vel, jeg ELSKER den!

5842900000_womanizerpro_w500_black_5Og når den attpåtil kom med en liten krystall som startknapp OG i leopardmønster, var jeg i hvert fall solgt. Womanizer er rett og slett den perfekte slikkemaskin og bør være et must blant alle moderne kvinners velværeartikler.

En klitorisstimulator med en vakumsugende teknologi som rett og slett ikke kan forklares, den må prøves. Dette er det mest geniale siden vibratoren kom!

5842900000_womanizerpro_w500_black_packagingPerfekt for bruk alene eller sammen med partner som forspill eller en rungende avslutning når man er lei av å kose og bare vil komme.

For let`s face it: Så lenge det finnes aviser som Agderposten, vil klitoris forbli et mysterium for mange.

Så da kan man jo like godt ta saken i egne hender. Den kvinnelige orgasmen er altfor viktig for livskvaliteten til å overlates til bibelbeltets tåkeprat, det er i hvert fall helt sikkert!

Leave a Comment

Årskavalkade Tarapi style

Siden den der årskavalkaden Facebook operer med for tiden virker rimelig lemfeldig på meg, har jeg like godt laget min egen billedkavalkade. Det begynte bratt med knekte ribbein i Thailand etter endt cellegift, noe som førte til at jeg måtte bære rundt på en liten, blå plastkrakk så jeg kunne sette meg ned hvert femte minutt.

IMG_7084-440x277Så økte det på med starten på en ti år lang anti-østrogenkur som smokka meg rett inn i overgangsalderen før jeg måtte stråles noen uker. Avslutningen av strålebehandlingen feiret jeg med levende musikk på Ullevål.

IMG_7198-440x330IMG_7329-440x330Før jeg seff fikk konstatert stråleskader og ødem i puppen.

IMG_7224-440x330Men man kan jo ikke la denslags være til hinder for å stille opp naken i VG Helg i et forsøk på å vise at kropp er mer enn glansbilder.

IMG_7424-440x586I det hele tatt har jeg vært frempå i media dette året. Jeg har oppfordret folk til å gi mer faen både i VG og på TV2, samt ristet litt løs på Trygdekontoret.

10264939_10202723944994204_1433663751_n-440x24710012977_10152046668156087_8686458503029795810_n-440x330 IMG_7619-440x330Sistnevnte førte for øvrig til følgende fantastiske oppslag på forsiden av Agderposten på sensommeren.

10654873_686039201450163_718031251_n-440x440Men det var først etter at jeg hadde fått servert tidenes sørlandsommer halvannen måned i strekk.

DSC00672-440x293DSC01075-440x293DSC00783-440x293Småplukk som stråleskader, hetetokter, senvirkninger av cellegift og prolaps har selvfølgelig heller ikke hindret meg fra å protestere litt på Nyhetskanalen mot Russlands behandling av homofile under OL, eller mot reservasjonsretten den nye regjeringa prøvde å innføre.

IMG_7271-440x330IMG_7475-440x330Håret har vokst ut igjen og jeg har fått ny sveis. DSC018913-440x660Jeg har bamset meg på scenen med Anders Rogg og resten av Bamseklubben.

10436153_284022558447248_985778801729120674_n-440x292DSC00220-440x660Jeg møtte nesten Patti Smith og festet i statsministerboligen under Europride.

DSC00573-440x66010464326_10204262473788439_293962679499638335_n-440x444DSC001581-440x660Og jaggu rakk jeg ikke litt sivil ulydighet som geriljagartner til humlas fremme på Dagsrevyen også.

IMG_8170-440x330Jeg har også prøvd meg som tekstforfatter til scenekunsten for første gang og planlagt «Fuck tante Augusta» med nytt forlag og redaktør.

DSC02013-440x293DSC01292-440x293Tante Augusta ble utgitt i oktober med både champagne, foredrag og verdens deiligste mennesker på Eldorado i Oslo.

IMG_8414-2-440x330IMG_8435-440x330Noe som igjen førte til at jeg møtte fantastiske Rikke som mistet moren sin til brystkreft da jeg holdt foredrag om boka i Kristiansund på tampen av året.

DSC01937Til slutt vanket det både Tara-blomster og julefester så alt i alt syns jeg det har vært et riktig så innholdsrikt år. Kjedelig har det i hvert fall ikke vært!

DSC02129-440x293DSC02041-440x293Likevel føler jeg nok at det er dette bildet fra utflyttinga fra Gravlunden som oppsummerer året best. En monstertang sier mer enn tusen ord. Jeg fikk i hvert fall brutt opp døra til enda et år. Sees i 2015!

20140620_173107

 

Leave a Comment

Når kreft skal være sexy

Jaggu ble vi overforsynt med tilbakeslag og sexyvås denne uka gitt. Stiftelsen «Aktiv mot kreft» slo til med tidenes mest feilslåtte trimvideo der kreftrammede kvinner buktet seg rundt med underlivet i fokus. Sånn for bare enda en gang å hamre inn i skallen på oss kvinner at vår viktigste verdi fortsatt ligger i vår sex appeal, liksom.

Aktiv-mot-kreft_Against-giving-upDu har ikke kommet deg skikkelig etter en kreftbehandling og blitt fullverdig kvinne igjen før du kan jukke rundt i turndrakt og glinsende nylonstrømper, må vite! Også jeg som har sett på det som en seier hver gang jeg har klart å bære handleposene helt hjem uten å måtte ta pause og hvile på en benk underveis. Nå skjønner jeg jo at jeg ikke kan føle meg bedre før jeg jukker hjem med handleposene på alle fire.

Vi tok debatten på Tarapi sin Facebookside. Og selv om noen få ikke klarte å se problemet med det faktum at vi fortsatt må finne oss i å leve i en verden der en slik video for kreftrammede kvinner er helt naturlig å produsere, mens en tilsvarende video for kreftrammede menn aldri ville blitt laget, var vel de fleste enige om at Aktiv mot kreft gikk rett i sexy-fella og ikke passet seg for den.

Du tror det liksom ikke før du får se det. Kvinner selger selvbilde og trim på å fremstå som objekt og kan du få blanda en dildo og et svangerskap inn i miksen, kan du pinadød selge en kreftbok også.

10654873_686039201450163_718031251_nNoen hadde i hvert fall klødd seg lenge på balla på desken i Agderposten for å komme opp med overstående ordspill på forsiden av fredagens avis. Inni var jeg intervjuet over tre sider om boka mi «Fuck tante Augusta» som lanseres 15. oktober – uten å nevne dildoer en eneste gang. Men har man stått frem som dildoanmelder for Cecilie Kjenslis Cpunktet èn gang er det jo klart det må brukes hver gang. Sex selger.

cover-fuck-tante-augustaBoka kan dere for øvrig allerede bestille hos forlagets nettbutikk her. Jeg kan love at den ikke inneholder et ord om hvor deilig og tagbar du bør føle deg for å være vellykka kreftkvinne i dag.

Når skal egentlig kvinner bli tatt på alvor som mennesker i den kommersielle kulturen? Når får vi en sånn trimvideo der kvinner faktisk GJØR noe – annet enn å bare stå der og ta seg ut? Når skal det bli slutt på at det å være vellykket som kvinne er det samme som å være et vellykket objekt?

Ikke med det første såvidt jeg kan se, så da jeg fikk øye på sjølveste Lilli Bendriss på byen i går, måtte jeg bare bort til henne og spørre. Dama er jo tross alt både synsk og kjent fra Åndenes Makt. Men selv ikke hun kunne svare på det.

10621981_10152730819611255_1140364810_nSå mens vi venter på bedre tider, foreslår jeg at vi gjør alt vi kan for at kommersielle krefter som reduserer kvinner til objekt for å selge hva det skal være, får skikkelig dårlige dager. God, ny uke!

Leave a Comment

Det sorte hull på sørlandet

Forrige lørdag anbefalte Anne B. Ragde bloggen min i Klassekampen, men det forsvant i det sorte hull på sørlandet – også kjent som «arkivet».

bilde 3Arkivet er betegnelsen min far bruker på den prosessen som får alle avisutklipp som omhandler noen i den nære familien eller andre vi deler så mye som et halvt DNA-kromosom med, til å forsvinne fra jordens overflate.

Vi andre merker det først når vi rigger oss til med avis og frokostkaffe og åpner trykksaken bare for å stirre rett gjennom den i et sirlig, utklippet hull der min far har funnet noe interessant å spare på.

I og for seg greit nok, hadde det ikke vært for at ingen noensinne har klart å lokalisere disse klippene igjen i dette arkivet når de først har havnet der.

bursdagsblogg-002Vil du se disse utklippene må du nemlig rekke det i tidsvinduet mellom klippingen finner sted og utklippet ligger på min fars skrivebord for å bli behørig merket og streket under med kulepenn. Etter det er det tapt for alltid. Arkivet er avisutklippenes svar på verdensrommets sorte hull.

Klok av skade kjøper jeg derfor alltid mine egne aviser når jeg vet at jeg er intervjua i dem eller omtalt på andre måter, men denne uka har jeg jo vært på flyttefot og ikke rukket å lese en eneste avis.

Min far kunne likevel over telefon stolt formidle at Ragde nå anbefalte Tarapi til hele det Klassekamp-lesende folk. Riktignok sammen med Fotballfrue, men jeg vet jo også å verdsette kontrastene her i livet.

bilde 2(1)Jeg sendte derfor umiddelbart en nød-sms til lillesøs Ida og ba henne avfotografere det hele med mobiltelefonen og som dere ser rakk hun det i grevens tid, rett før de ferdig kulepennmerkete klippene var i ferd med å fordufte til det ytre rom.

Jeg er jo nemlig dritstolt over at Anne B. Ragde digger bloggen min. Etter en heisatur med henne til Svalbard i fjor, fant jeg jo ut at hun er en dame av slike kaliber jeg liker.

svlabard3-023Så takk til Anne for det og takk til Ida for å påta seg potensielt farlig oppdrag som astronaut i arkivet. You rock! Men denne uka kjøper jeg mine egne aviser. Jeg hører nemlig rykter om at Agderposten skal trykke et intervju med meg til helgen.

Leave a Comment

Mitt liv som agurk og andre grønnsaker

Ingen spredning til pupp eller lymfer var meldingen fra Ullevål forrige fredag! Sorry at jeg ikke har blogget det før, men når jeg er så euforisk og livet går så fort som det har gjort i det siste, nøyer jeg meg ofte med bare å oppdatere Tarapi sin Facebookside. Så vil du virkelig henge med i svingene på dette sirkuset jeg kaller et liv, bør du sporenstreks følge meg der.

sommer1 010

Fotograf Xenia var seff med på Ullevål og fikk festet det hele til film som dere kan se nederst i innlegget her. Vi har jo bestemt oss for å videoblogge litt fra denne prosessen det neste året. For det tar et års tid før håret begynner å spire og gro igjen og cellegiften er ute av kroppen. Jeg venter fortsatt på å få vite nøyaktig hvor mange cellegift-behandlinger jeg skal på.

Xenia var også med uka etter operasjonen da jeg hadde en helt hyperaktiv reaksjon på å ha overlevd slaktebenken og endte både hjemme hos statsministeren og med å live-kommentere homo-paraden på Karl Johan. Fredag bestemte jeg meg imidlertid for å droppe blogging og heller feire at det nå bare er cellegift og stråling som gjenstår av denne kreftbehandlingen.

skeive1 056

Men allerede søndag bar det rett ut i agurk-åkeren. NRK Ytring ville jeg skulle skrive en kronikk om naken-aktivisme, Aftenposten ville intervjue meg om hvordan det er å være en blogger som ikke skammer seg, VG ville snakke med meg om kvinnelig sexturisme til en serie saker på VG Nett denne helgen, og Agderposten ville ha sitatsjekk på et større intervju om hvordan det er å leve med kreft innabords.

health-mania-com1

I juli skraper jo pressen som kjent bunnen av gullfisk-bollen for å gjødsle agurk-åkeren, men så lenge jeg tross alt får anledning til å kommentere saker og tema jeg mener det er viktig å snakke mer om i offentligheten, velger jeg å nyte min agurk-tid med glede.

De siste par ukene har jo uansett gitt meg bred erfaring som grønnsak. Etter den ekstremt utagerende uka som fulgte operasjonen, ble jeg jo liggende i vegetativ tilstand, fullstendig uten funksjonelle stemmebånd etter mikrofon-maratonet på Karl Johan, helt til det bar opp på Ullevål igjen. Se film fra mitt liv som grønnsak her:

 

 

 

Leave a Comment

En helvetesuke med kreft

I går ble jeg operert for brystkreft og i dag åpner jeg Aftenposten og ser at det går mot verneplikt for jenter i Norge også. Jeg foreslår at Forsvarsministeren umiddelbart tar kontakt med meg for et skreddersydd opplegg til ny helvetesuke som virkelig kan gjøre kvinner av norske småpiker.

Jeg kan tilby et skuddsikkert opplegg basert på denne siste uka i mitt eget liv, som vil lutre selv den mest hardbarka rosablogger for et liv på slagmarken. Vi begynner med en landing på Gardermoen midt på natta etter en reportasjetur Til Kreta med Tove Nilsen der lommeboken med hele reiseoppgjøret blir liggende igjen på flyet, flyet er sendt til hangard og ingen kontakt kan oppnås med selskapet.

Så øker vi på med at mobiltelefonen blir stengt fordi man i alt kreftstresset har glemt å betale regningen så man ikke får ringt hittegodsen og må sette seg på flytoget på lykke og fromme igjen klokken syv om morgenen neste dag etter tre timers søvn.

ullevål3 002

Glem for guds skyld ikke å bake inn i miksen at dette også er dagen du har deadline på et timeslangt kåseri-manus til «Sommer i P2″ på NRK på 20 000 tegn som du overhode ikke har rukket å tenke på før nå og som skal sendes neste torsdag den 20. juni. Oppgaven må gjennomføres utover natten på ren viljestyrke før du grytidlig neste morgen må på Ullevål igjen å få lagt inn kontrastvæske før operasjonen.

Fordi du har fått det for deg at du har noe vesentlig å si om livet og sånn, så har du da selvfølgelig med deg fotograf Xenia med filmkamera fordi du har planer om å videoblogge litt fra kreftprosessen fremover. Men når de sender deg inn i enda et sånn MR-lignende røntkenrør som sist, så angrer du litt siden du får panikkanfall igjen, men trøster deg med at legene har satt deg på blodtrykksmedisin som nok vil forhindre infarkt denne gangen også.

ullevål3 011

Og så må du innom et møte på Tara før det neste morgen bærer opp i studio på Marinlyst for innspilling av programmet du har skrevet manus til, vel vitende om at du har dårlig tid, skal møte Agderposten for et kreft-intervju rett etterpå, før du skal hjem og poste film, bilder og blogg for Tara fra en tur med Anne B. Ragde til Svalbard.

På vei ut av drosjen fra NRK og inn til intervju med Agderposten, ringer mobilen du nå har fått åpnet etter endelig å ha lokalisert lommeboken på Gardermoens hittegods etter mye om og men. Du blir angrepet av en akutt følelse av at du ikke bør ta den, men gjør det likevel. Og det er da beskjeden som gjør småpiker til kvinnfolk kommer: Beklager, men din mor er død.

ullevål3 010

Det er da verden stanser opp litegranne, alt går i sakte film og du kjenner du bare har lyst til å legge på uten å svare, men du svarer likevel. Ja, det var jo på mange måter et ventet dødsfall, men likevel veldig brått. Ja, jeg kommer til Grimstad og ordner med boet så snart jeg er kreftoperert og har vært til kontroll. Jada. Jo. Joda. ok.

Og så gjennomfører du intervjuet med Agderposten, du poster innlegget med Anne B. Ragde. Du gjør det for du kan ikke annet, vet ikke hva annet du skal gjøre. Og så står du opp klokken fem igjen neste morgen for å dra til Ullevål igjen. Du tar deg god tid, du vet du må dusje, pakke en liten bag for overnatting hos Turi, for du får ikke lov av legene til å være alene det første døgnet.

ullevål5xenia 009

Og da finner du den. En liten melding på mobilen fra den fine halvsøsteren din Ida på 17 år. Og den utløser skredet. Du gråter i dusjen, du gråter i bilen til Turi på vei til Ullevål. Du gråter som om du var et hjelpeløst barn igjen. Du gråter fordi du er rørt, du er redd og gruer deg så jævlig til å skjæres i og du gråter for alt som kunne vært, men aldri var og aldri vil bli med din mor.

Men når du til slutt ligger der på operasjonsbordet, er du bare utmattet, takknemlig, overgitt og lengter etter å bli lagt i narkose, få en liten pause fra tanketoget, stresset, maset, livet. Og når du våkner igjen er du bare så inn i helvete lykkelig for at du ikke døde på slaktebenken likevel og at alt har gått bra og at gråten har stilnet, at du rett og slett kjenner deg lykkelig.

Men neste gang en journalist eller noen andre idioter spør meg hvorfor livsmottoet mitt er at «livet er ikke for pyser», ber jeg dem ta seg en bolle og heller prøve å leve litt selv!

ullevål5xenia 017

 

Leave a Comment

Mitt Afrika – Tilbake til skolebenken

Som de fleste av dere kanskje har fått med dere, så braket det løs på sosiale medier samme dag som jeg pakket kofferten for å dra hit til Sør-Afrika. Jeg hadde jo den frekkhet å stå frem som seksuelt aktiv kvinne utenom kontortiden for den slags. Som vi vet er det jo også litt forskjell på oss kvinner og menn når folk tenker koffert.

sa2 037

Etter at Nettavisen og jaggu også salige Agderposten, skrev om sex-naboklagen på gravlunden, har jeg rett og slett blitt levende begravd i meldinger, kommentarer og venneforespørsler på Facebook. Alle de jeg ikke har svart på, velger jeg å ta i skole her fra ghettoen i Durban.

sa2 006

Glem alle de – både menn og kvinner – som skriver at jeg «bør skamme meg», at jeg er en «syk hedonist», «hensynsløs nabo som bare tenker på meg selv», «idiot-feminist», «one night stand-hore», «orgasme-faker», «feit og støgg», «motbydelig», «avskyelig», «oppmerksomhetssyk» og «dum i hodet».

Nei, i dagens skoletime vil jeg ta for meg kun menn. Nærmere bestemt de i skrivende stund nå 134 villt fremmede mannfolka som har lagt meg til som venn, alle de av dem som i tillegg har sendt meg melding, samt noen illustrerende kommentatører fra Tarapi Sin Facebookside.

sa2 024

La oss begynne med en klassiker fra innboksen: «Hehe. Så bra av deg  :-) Skikkelig kult og bra at du ytrer dine lyster og tilfredshet :-) Sexy var du også…» Så en utdypende kommentar fra veggen: «Synes dæ e flott mæ lyd. Dæ førtælle oss at dæ gjøres ein go’ jobb. Lyden genere ikkje meg, før damo klæmme låran om øran på meg, så e høre ikkje noko. Hyl ut».

Sammen gir de to et godt bilde av hvorfor de 134 andre gutta nok har lagt meg til som venn. Samtlige har nok tolket sex-støy-klagen dithen at her dreier det seg om en kvinne som uler av vellyst fordi hun ligger og mottar en «god jobb» fra en eller annen sin manndoms stolhet, ganske så lik den lille kålormen de selv har hengende mellom beina.

De identifiserte seg seff øyeblikkelig og tenkte at her! Her har vi endelig en dame som vet å sette pris på menn som vet å «jobbe» i et tempo som får selv heteronormativ porno til å fortone seg som stumfilm i sakte kino.

Men hvorfor tenkte de ikke at her har vi en kvinne som stønner i vellyst over å bli tilfredstillt av en annen kvinne? En kvinne som vet å tilfredstille seg selv? Eller ikke minst: Her har vi en kvinne som syns det er så fabelaktig å ta en mann bakfra med dildo at hun uler på seg naboklager av fryd?

Svaret er seff like enkelt som mange vil synes spørsmålet er dumt: De tenker ikke det fordi de har lært å tenke noe annet. Vi lærer jo fortsatt altfor tidlig hvem av oss som skal fylle hvilke seksuelle sko og får sjelden muligheten til å velge mellom annet enn lyserosa med dusk eller lyseblå med snøring.

sa2 031

Og da ender selvfølgelig en sex-naboklage på en kvinne i avisen med mange mannlige lesere som tror de endelig kan få muligheten til å denge løs på ei dame som om det gjaldt overlevelsen til norsk økonomi å opprettholde gruvedriften på Svalbard.

Men vi som har vært ute en høstkveld på sokkelesten før, vet jo at det er både praktisk og gøy å bytte sko. Vi vet også at det ene ikke nødevendigvis følger det andre på en like logisk måte for alle. Det kommer alltid an på hva øynene er blitt vant til å se.

sa2 047

Så sorry alle gutta boys med friend requests: Med mindre dere er klar for å bli tatt i skole eller i ræva med den største dildoen jeg har, må jeg nok desverre takke nei.

 

Leave a Comment

En Facebooksommer er over

Jeg har vært altfor lite på Facebook og Twitter i sommer skjønner jeg, men jeg har i hvert fall rukket å få med meg den siste trenden med at alle poster bilde av tærne sine for å dokumentere at de lever det gode liv. Jeg ønsker jo ikke å fremstå som helt bakpå selv om jeg er gammelrosablogger og ilte derfor ut i skjærgården innimellom regnskurene i Grimstad der jeg har vært i hele sommerferien og fyrte av et trend-dokument jeg også.

Som dere ser har ikke gammelrosabloggen kommet seg på instagram enda, men det tror jeg vi dropper. Jeg er ikke fra meg av begeistring over å ha blitt født i en generasjon som poster bilder av middagsmaten sin på Facebook, men jeg har seff prøvd å henge med på denne trenden også selv om jeg bare bruker et vanlig digitalkamera uten app. Det har vært tett mellom blåskjell og krabbelagene i sør der vi har hatt kontinuerlig besøk av både den urbane og den biologiske familen fra inn og utland.

Men det er det med disse skrytebildene på Facebook, de forteller jo bare halve sannheten og knapt nok det. For eksempel sier dette idylliske sommermiddagsbildet fra hagen ingenting om at vinkonsumet noen timer senere resulterte i utagerende omgang med tilreisende briter på Apotekergården.

Hver sommer bestemmer jeg meg for at i år skal jeg virkelig ta fri. Det ble ikke sånn i år heller. Som frilanser ender jeg alltid opp med flere jobber enn sommerkjoler i kofferten. Forberedelsene til et kåseri under Hamsun og Ibsen dagene i Grimstad krevde sin kvinne og selv om jeg ikke snublet av scenen eller besvimte som dere kan se dokumentert i denne snutten filmet av lillesøs Thea:

Så forteller den heller ikke hele sannheten. Akkurat som  instagram-bilder av middagsmaten ikke forteller et ord om hvor mye du svetta for å lage den, hvor mange euro den kosta eller noe om eventuell matforgiftning påført deg av halvgamle greske reker på spareplan, sier denne videoen ingenting om at jeg var kvalm av sceneskrekk et helt døgn før jeg skulle på scenen og bare satt og stirret tomt fremfor meg inntil lillesøs Thea dro meg etter nesehårene ned til festivalscenen.

Men mediedekningen av årets sommer har vært upåklagelig. Forside i to aviser og seks helsider til sammen burde få mine Fb-venner innen PR til å bli grønne av misunnelse over mine presse-skills.

Jeg trenger jo ikke å fortelle dem at mitt hemmelige våpen var å flæsje kløfta til fotografen…

Og når jeg og hagfag Roy tok Facebookbildet fra den fantastiske førtifeiringen av Tøyen Gategeriljas generalsekretær Bjørg som her…

…Så trenger vi jo ikke forklare at vi bare var linselus resten av kvelden…

Men i høst skal jeg prøve å dokumentere mer virkelig virkelighet på Facebook. Jeg mister sikkert noen venner på det, men livet er for kort til å leves på en dataskjerm.

Se flere bilder fra sommer i sør på Tarapi sin Facebookside her.

Leave a Comment