Tag Archives: Øst-Afrika

Ikke vær så veldig turist da dere!

Don`t be a tourist – be a pioniir, er slagordet til verdens første nettsted og globale community for å booke møter og opplevelser med lokale ildsjeler. Gründeren av nettstedet er norske Yvette Mariann Stornes (48) som jeg har intervjuet i siste nummer av Tara.

Skjermbilde (13)Som mangeårig reiselivsjournalist med hele verden som arbeidsfelt, ble jeg jo bevisst «instagram-turismen» lenge før instagram kom. Prinsippet er det samme. Det man presenterer og viser frem fra reisen er picture perfect Zanzibardører som denne jeg postet på insta fra Stone Town nå sist.

IMG_20170313_074949_766Mens den virkelig morsomme døropplevelsen jeg aldri kommer til å glemme, var jo da det viste seg at jeg var altfor bred last til å komme meg inn dodøra når den ene dørlemmen var slått igjen.

17353019_10212308691941358_773944594_nDet bildet gikk seff ut på Snapchat @lenewikander i stedet for instagram siden snap er litt mer nedpå, ekte, interaktivt, bakom kulissene og ikke minst sosialt. Der handler det ikke om likes, men om å dele øyeblikksopplevelsen.

Snapchat-33087969Men det er alltid og uten unntak møtene med mennesker som setter dypest spor. Og da er det viktig og møtes i ansiktshøyde og ikke ovenfra og ned.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på reportasjetur i for eksempel Øst-Afrika der jeg var nå sist, og sett busser fulle av turister møte opp med kameraer i en arrangert Masai-lansby for å ta bilder av folk «all dressed up» som om de var eksotiske dyr eller ting.

17354769_10212308719822055_1400447943_nSånne møter mennesker i mellom er ikke bare helt ræva kjedelige, de er også direkte skadelige. Dessuten går mesteparten av pengene slike organiserte turer koster, som oftest til arrangørene og ikke til aktørene. Det er det pioniirs gjør noe med.

17274842_10212308691301342_1961711703_nGjennom å møte og delta i arbeidet til mennesker dedikert til å forbedre liv, bidrar nettstedet til at du kan få nye og andre perspektiver når du er ute på tur, lære og gi tilbake til lokalsamfunnet du besøker siden vertene er innovatører, entrepenører, miljøaktivister, utdanningsinstitusjoner og folk som kjemper for frihet og like rettigheter.

17199113_10154875021790781_568845362_n I følge Vogue blir 2017 året da turister går fra å være rene konsumenter til å bli deltakende observatører. Bærekraftig turisme med mening er den nye måten å reise på. Jeg håper de får rett.

IMG_20170311_231215_621Jeg kan ikke tenke meg noe mer meningsfylt enn å bidra til å gi folk unike, lokale opplevelser, møte mennesker på deres egne premisser, utveksle ideer, tanker, kultur og latter på tvers av globale og sosiale grenser.

Derfor syns jeg du skal følge pioniirs på Facebook her så har du i hvert fall muligheten til å skaffe deg en helt unik opplevelse neste gang du skal på tur. Det er ideer og konsepter som dette som bidrar til å forandre verden – ett møte mennesker imellom av gangen.

Leave a Comment

Mitt Afrika – Partysvensk bomtur

Nå har jeg fått Øst-Afrika helt innunder huden, i huden faktisk. Fra mine infiserte loppebitt, til de røde sørgerendene under neglene etter støv og jernmalmholdig jord, til ånden min som lukter svakt av berbere og svetten som heller mer i retning av krydret gnu.

Det tar en måneds tid med hektisk reising og aktiv deltakelse å få Afrika under huden, men når det først skjer så skjer det gjerne plutselig og innledes ofte med et overmodig inntak av lokalt brennevin. Jeg har hatt Afrika under huden før, men nytt av året er at det denne gangen involverte både en party-svenske og en skamklipt Jamaicansk rasta.

Som jeg blogget om sist traff vi jo rastamann Phileas i Lalibela og han tok oss med på lokalt honningvin-hus dagen før vi skulle dra. Der traff vi også en ung party-svenske fra Uppsala på ferie i fødelandet.

Det gikk som det måtte gå og kick-startet de åtte innledende stadiene til akutt afrikanisering. Første stadium involverer alltid transport, fyllesjuke og lett oppgitt optimisme over utstrakt forsinkelse i forflytningsplanen.

T.I.A sier man gjerne her: This is Africa. Men når første forsinkelse utvikler seg til boarding og disembarking av propellflyet for tredje gang på grunn av sviktende motordeler, kjenner du på din vestlige forventning til effektivitet for siste gang.

Og når du etter tre mellomlandinger med hjertet i halsen blant flere tusen meter høye fjell, til slutt lander på hovedflyplassen to timer etter at din connecting flight har gått og alt du finner av ansvarlig personell er rengjørings-crewet, begynner du virkelig å kjenne Afrika prikke i huden.

Det er likevel to essensielle stadier til du må gjennom før Afrika får plukket Europa helt av deg. Først må du innse at informasjon bare er tilgjengelig når du fremskaffer den selv.

Så må du forstå at fremtiden er et relativt begrep.

Så må du gjennom de tre stadiene: Oppgitthet:

Desperasjon:

Og total resignasjon:

Først da gir du så totalt blanke faen at du er klar til å la Afrika ta deg med storm, stappe deg inn på et billig hotell langs motorveien og over på en grytidlig flight neste morgen som tar deg hit til Lake Tana, selve Nilens utspring, der vi er nå.

Vakre, veldige og mystiske Lake Tana. Med alle sine øyer, kirker og klostre der selveste paktens ark etter Etiopisk tradisjon ble holdt skjult i åtte hundre år før den endte i Axum der den skal være den dag i dag. This is really Africa. Ikke rart Øst-Afrika må plukke av deg de Europeiske bruse-fjøra før møtet med slik en enorm, eldgammel og fortsatt høyst levende historie.

Leave a Comment