Archive | Saklig – særlig RSS feed for this section

Gubbene ut – kjerringene inn!

Denne uka ble jeg altså så drittlei av å ikke kunne åpne en eneste avis eller nettside uten å måtte høre gamle, hvite menn og dinosaurer som Trump og Den norske kirkes siste mørkemenn, vrenge ut av seg sine reaksjonære og håpløst forelda syn på virkeligheten og verden.

Snapchat-1223973817Så jeg tok meg selv på ordet og sa ja til å sitte i fredagspanelet til Nrk Østlandssendingen som dere kan høre på nett her hvis dere vil. Vi diskuterte nemlig både Donald Trump og det at homofile nå kan gifte seg i kirken. Noe som seff førte til at noen gamle, sinte menn måtte melde seg ut.

DS7_2393Som jeg sa i januar, er det på høy tid at gamle gubber viker plass for reale kjerringer. 2017 skal bli et skikkelig kjerringår! Samfunnsdebatten trenger rett og slett noen godt voksne kvinnfolk, mødre, bestemødre og grepa kjerringer til å sette foten ned og modere litt med høy kjevleføring.

12093424_1658251937748536_1178410070_nSå får du sjansen – yt din skjerv du også. Ikke sitt der rundt lunsjbordet på jobb eller andre steder og hold kjeft mens mannlige kolleger mansplainer verden for deg. Si fra til idioten som manspreader på bussen og breier seg bare fordi han kan. Si fra! Gap opp! Nok er nok! Det nytter!

I motsetning til mange andre som tror at Trump og hans reaksjonære mannsvelde er begynnelsen på slutten av den demokratiske utviklingen slik vi kjenner den, tror nemlig jeg dette er slutten på menn som ham.

Slutten på sinte, hvite, grådige menn sitt enevelde og endeløse privilegier. Og begynnelsen på fremtiden. Dette er dinosaurenes siste dans. Den gamle verdens siste krampetrekninger før virkelig endring skjer.

For det nytter. Men vi kan ikke forvente endring hvis vi fortsetter å la de samme, gamle gubbene snakke alene.

For et par uker siden tok millioner av kvinner verden rundt til gatene i protest under Women`s March. Og nå har folk via sosiale medier begynt å arrangere effektive, økonomiske boikotter av Trump og hans støttespillere.

Og har jeg ikke rett, skulle det ikke nytte likevel, så skal jeg i hvert fall ikke gi meg uten kamp! Skal fremtiden først gå under, bør den gjøre det til soundtracket av kjerringer som sier fra så høyt at de overdøver resten av spetakkelet. Yes we still can!

e746002c253f7802fe9f746b4d3f325f

Leave a Comment

Melania mania

Hvem hadde trodd at Melania Trump skulle bli selve lakmustesten på hvor dypt en kvinneundertrykkende kjønnskultur sitter i vestens befolkning?

Men så lever vi jo plutselig i helt nye tider der gamle undertrykkingsmekanismer blir som nye hver eneste dag.

170127082004-melania-trump-vanity-fair-mexico-780x439Siste påskudd for å bedrive sexistisk og umyndiggjørende hån av Melania først og fremst fordi hun er kvinne, er den smakløse coversaken i siste utgave av Mexicanske Vanity Fair.

Der spiser Melania juveler til frokost og snurrer diamantkjeder rundt gaffelen som den optimale høykarbonspagetti.

En slik fremstilling av egne, materielle verdier og personlig forbruk er selvfølgelig ikke en presidentfrue i et vestlig demokrati verdig, men å begynne å skulle «ta» henne ved å snakke om henne som en glorifisert hore, trofekone og sprikende porno-pinup, er enda mindre verdig.

ph1zk58h442qbwe Det begynte jo allerede under valgkampen der bilder og memer av Melania halv- og helnaken fra sin tid som modell, sirkulerte med hånflir og spydigheter. God gammeldags slutshaming der altså.

I stedet for å kritisere henne saklig for hva hun sier, representerer og støtter, tyr man altså til urgamle, patriarkalske hersketeknikker der Melania med humor og hån skal reduseres til et kjønnsobjekt som spriker for penger.

I det siste umyndiggjøres hun også i både seriøse og mer humoristiske fremstillinger av henne som mishandlet og nærmest holdt fange av sin mann og sin egen, horete trang til rikdom. Melania må reddes fra fangenskapet heter det.

b7f94631a5c2fe03790dacdab409db1bJeg syns vi kan gå svært langt når det gjelder både humor og utdriting av verdens maktmennesker. Men tyr vi til patriarkalske hersketeknikker og seksualisering av kvinner for å umyndiggjøre dem, er vi jo ikke hakket bedre enn mannsjåvinistene som vil grab them by the pussy.

Snarere tvert imot er vi gjennom en sånn måte å snakke om Melania Trump på, bare med på å opprettholde den kulturen som skaper mannsroller som Trumps og kvinneroller som hennes.

Så du som latterliggjør Melania Trump fordi du mener hun er trofekone og ligger med Donald for penger: Slutt med det!

Fuglene skal vite at vi har nok reelle problemer å ta tak i nå for tiden om ikke Trump-kritiske krefter skal løpe Trumpismens ærend de også.

Sett Melania fri fra sexistisk hån og slutshaming. Nå!

Leave a Comment

Oss fittetryner imellom

I går fløy jeg veggimellom hos Nrk for å snakke litt om oss fittetryner i den offentlige Facebook-debatten samt selvfølgelig helgas riktig store Pussy-event; nemlig Women`s March Global.

Snapchat-1961264417Hvis du ikke har fått det med deg så kalte altså Frp`s Kristin Brataas Oslos samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg for «fittetryne» og «vietnamesermegge» på Facebook denne uka.

Fittetryne er bare siste skrik i en retorikk som polariserer og på mange måter kastrerer samfunnsdebatten for tiden, sånn for å holde meg til kjønnslige uttrykk siden det er så populært.

Jeg mener likevel vi får de politikerene vi fortjener og at det er alle oss hverdags-fittetryner som sitter her på Facebook og slenger med tastaturfingrene som gir dem lov til å snakke til folk på denne måten, men det kan dere høre meg si en hel del mer om på Nrk Ytring på P1 og P2 i morgen, søndag.

Snapchat-1951622744I dag har jeg feira oss fittetryner på engelsk og marsjert i Oslos gater med pussyhat på hodet. Women`s March Global har sitt utgangspunkt i Women`s March on Washington der en halv million mennesker har samlet seg for å demonstrere i dag.

Marsjen arrangeres i alle verdensdeler og flere titalls land og er blant annet en protest mot den ekstreme og kvinnefiendtlige retorikken USA`s nye president sto for under valgkampen.

For det er nettopp retorikken og ordene vi bruker som truer med å velte hele lasset nå. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Språk er kultur, kulturen bor i språket og språket skaper kultur.

Snapchat-1304507485Heldigvis snakket hele folkehavet som møtte opp til marsj i Oslos gater i dag, samme språk.

Snapchat-722244573Og med det språket sa vi høyt og tydelig fra om at dette finner vi oss ikke i. Det er nok nå. Nok angrep på kvinners rettigheter. Nok diskriminering av seksuelle og etniske minoriteter.

Nok fascisme, nok nedrakking på funksjonshemma, nok misbruk av planeten vår og fornektelse av klimakrisen. Mer enn nok! Fremtiden begynner nå og det er nå vi slår tilbake.

16174435_1334999073229717_6351149662129269608_nOgså ble jeg adoptert av den perfekte storfamilien i mine øyne. Fordi alle trenger flokken sin og nå må flokken bli større. Nasty women av alle kjønn og i alle aldere – unite! Det er nå eller aldri.

Leave a Comment

Tusenvis av Nasty Women tar ikke feil

Ok, jenter. 21. januar gjelder det! Hundretusenvis av amerikanske kvinner har lenge planlagt en marsj mot Washington i stille protest mot innsettingen av Donald Trump som president og nå har marsjen gått globalt.

20170112_125738(1)I tillegg strikkes det rosa «Pussyhats» i et tempo som har gjort at USA nå er i ferd med å gå tomt for rosa garn. Dette for med lue på hue å stille markere at Trump og hans meningsfeller bare kan prøve å græbbe oss by the pussy!

018Vi kan ikke akseptere at denslags omtale av og syn på kvinner som forbruksvare for reaksjonære, forstokkede menn, avskrives som «garderobesnakk» og normaliseres på noen som helst måte.

Feminisme er kampen for kvinners rettigheter til å være likeverdige på alle måter. Det handler rett og slett om menneskeverd. Men som med all rettighetskamp er det aldri slik at den vinnes en gang for alle.

Rettigheter vi har tilkjempet oss er stadig under angrep og står alltid i fare for tilbakeslag. Derfor må vi slåss for rettighetene våre hele tiden og sette ned foten når maktpersoner og institusjoner prøver å angripe dem.

20170112_12583621. januar marsjeres det over hele verden i tillegg til Washington. Her hjemme arrangeres det store aksjoner på blant annet Youngstorget i Oslo, i Trondheim og Bergen.

Søk opp «Women`s March Norway» på Facebook og sjekk om det arrangeres noe der du bor. Hvis ikke, arranger det selv! Og vil du strikke Pussyhat kan du finne oppskriften her.

Både Norge og resten av Skandinavia har allerede fått internasjonal oppmerksomhet for sitt store engasjement rundt Women`s March Global fordi vi er kjent for å være verdens beste land å være kvinne i.

La oss vise dem at Norges Nasty Women er verdens beste til å sette ned foten også. Framtida har ikke plass til avdanka mannsgriseri og undertrykking av halve jordas befolkning. Framtida trenger ikke flere feiginger. Framtida begynner nå!

Leave a Comment

2017 – et skikkelig kjerringår!

Ser jeg bort fra at 2016 ble året da kommentarfeltet tok verdensmakten med USA i fritt fall, Europa lot tusenvis drukne i Middelhavet med et skuldertrekk og menn med mullah-skjegg fortsatte å drepe uskyldige i Syria og andre steder, har året slett ikke vært så verst for min egen del.

iugzihtufefown3tzvck4wb4escn55rvwhduomwvl9tqProblemet er jo bare at jeg ikke kan se bort fra det. Det som har irritert meg mest de siste årene og i voldsomt stigende grad i 2016, er kommentarfeltenes sinte, sure menn fra livets harde skole som tar så stor plass med slik en enorm selvfølgelighet.

Så stor plass har de etter hvert breia seg på at de har klart å endre måten vi snakker om viktige ting i samfunnet på. Nå er det fritt frem for vill synsing, hysteriske følelser, klimafornektelse og fobier i hytt og gevær siden dette er «meninger» man mener å ha i den postfaktuelle samfunnsdebatten. Jeg mener; hæ?

ds7_2593Det er jo ikke sånn at alle meninger er like mye verdt. Det er ikke en gang sånn at alle meninger bør respekteres. Drar du dritt ut av ræva uten snev av verken kildekritikk, fakta eller relevans i virkeligheten, er det ikke en mening, men fortsatt bare dritt.

Hadde man ikke visst bedre, skulle man jo trodd at det dreide seg om en gjeng med bortskjemte tenåringer høye på seg selv og sin egen fortreffelighet. Jeg tillater meg derfor å mene at 2017 trenger helt nye stemmer. Stemmer vi nesten aldri hører fra ellers.

e8d317f51a08113bae2207caf849de0bDenne tenåringskrangelen samfunnsdebatten har utviklet seg til å bli, trenger rett og slett noen godt voksne kvinnfolk, mødre, bestemødre og grepa kjerringer til å sette foten ned og modere litt med med høy kjevleføring.

I år har jeg lansert ideer som Feministisk førtisfront og feministelite-partiet FEMI. Nå tar jeg dette et skritt videre og relanserer bloggen med nytt design og nye, faste spalter i 2017. Flere stemmer skal få plass og voksne damer skal bli hørt.

qjrjjvqbllkbstkswu_n-gv9dsgvvuecj2ffsnkcpjzqVi trenger rett og slett et slags ambulerende mødrekontor av velvoksne damer som kan filleriste fjaset ut av fjortiser i alle aldre og vise hvor både det berømmelige skapet skal stå for å være funksjonelt og hvordan den hersens spaden egentlig ser ut.

After all har vi bred erfaring med både innredning, ominnredning og hagearbeid. For som jeg sa til både Nrk Sørlandet og Agderposten denne jula, så ser jeg ingen grunn til å dempe meg i 2017.

20161231_135423Tvert imot er planen å bli enda frekkere, råere og mer direkte i 2017. Det er på tide at vi førtiser og godt voksne damer slår i bordet før verden går fullstendig av hengslene.

Sinte, sure menn har fått dominere kommentarfeltene altfor lenge. 2017 blir året vi snur maktbalansen på hodet – enten de vil eller ei.

Så riktig godt nytt år til alle dere deilige kjerringer av alle kjønn der ute, her er det bare å glede seg. For som de sier i kommenterfeltene: Nok er nok! Tarapi kommer tilbake med mer 😉

Leave a Comment

Hvorfor så sykt takknemlig?

Etter å ha vært innlagt på kreftsykehus i ukesvis ble jeg kjent med en slags sekt blant norske pasienter: De ukritisk takknemlige.

Jeg lå på et firemannsrom der vinduet ikke kunne åpnes i fare for å dette ut.

078Der utstyret på operasjonssalen var holdt sammen med gaffatape og gummihansker.

dsc08483dsc08485Der vasken på rommet var tett og lakk direkte helsefarlig gugge for folk på cellegift så Securitas måtte ta i et tak i mangel på adekvat personell.

dsc08444Og renholdet hadde nådd kritisk masse for lenge siden…

dsc08690Men da jeg dristet meg til å kommentere noe av dette ovenfor andre pasienter og antyde at slike tilstander neppe var helt optimale for helbreden, ble jeg veldig ofte møtt med: «Ja, ja, men folkene som jobber her er jo så fantastiske, jeg er så takknemlig».

Kommentaren ble alltid ledsaget av et drepende blikk som fortalte meg alt jeg trengte å vite om hva slags utakknemlig og kravstort umenneske jeg var.

Jeg lærte derfor veldig raskt at det bare var èn gangbar holdning til alt vi ble møtt med der vi svevde rundt i sykehusgangene med cellegiftdrypp, gåstoler og døden alltid spøkende i bakgrunnen: Bunnløs takknemlighet og personfokus på de fine folka som jobbet der.

img_20160930_180716Det skulle vise seg å være svaret fra svært mange i alle senere diskusjoner og debatter jeg har hatt om langt mer alvorligere svikt og mangler ved norsk helsevesen: «Men det er jo så fine folk som jobber der, jeg er så takknemlig.»

Jeg kalte det etter hvert takknemlighets-mantraet. For det gjentas så ofte og så messende at det mest av alt minner om et mantra fra en hjernevasket sekt.

Og før dere takknemlige der ute flyr i flint over at jeg kan snakke så utakknemlig om norsk helsevesen så vil jeg bare si at selvfølgelig er jeg takknemlig jeg også.

Men jeg har rett og slett ikke mage til å bare være det når jeg vet hvordan pasienter risikerer å bli behandlet, snakket til og sett på av en institusjon under altfor høyt press til effektivitet og økonomisk bærekraftighet.

Det må nemlig kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig. De jeg har funnet som har vært mest lydhøre for kritikk av helsevesenet er faktisk de fine folka som jobber der. De vet jo hvor skoen trykker og at strukturelle problemer ikke kan reduseres til et spørsmål om den enkelte helsearbeiders personlighet.

For det viser seg jo nå da, at når en av tre av oss blir spurt helt anonymt, så har vi hatt et negativt møte med helsevesenet slik Forbrukerrådet nå har avdekket og som jeg diskuterer i deres siste podcast her.

snapchat-517058461Helseminister Bent Høie har sagt at «Pasientene skal møtes som likeverdige – i øyehøyde.» Vi skal altså verken settes i sentrum eller noe annet sted, men møtes med likeverd. Noe dårligere enn det kan vi rett og slett ikke finne oss i.

Helbred handler ikke bare om helse men også om verdighet så nå syns jeg det er helt på sin plass å være litt mindre takknemlig og litt mer kravstor.

Du begynner jo ikke å snakke om hvor takknemlig du er for at butikken finnes og at ekspeditøren er så hyggelig når du nå er ute og kjøper julegaver, kommer hjem og finner ut at gaven du kjøpte mangler en del. Da forlanger du ny gave med alle delene på plass. Du har jo tross alt allerede betalt for den!

Leave a Comment

Sykt velkommen

Norsk helsevesen har blitt en av verdens beste maskiner. Nå er det på tide å sette maskinen på verksted og fokusere litt på menneskene i stedet.

I dag starter Forbrukerrådet sin kampanje #syktvelkommen. Den støtter jeg helhjertet. De har gjort en undersøkelse som viser at hver tredje av oss har hatt en negativ opplevelse med helsevesenet i løpet av de siste fem årene.

En ting er jo hva de hvite frakkene forteller oss, noe annet er måten de sier det på. Som kreftpasient i norsk helsevesen har jeg opplevd å føle meg som en gjenstand på et samlebånd. Og etter å hatt sommerjobb med å pakke Kong Haakon-konfekten på Freia Sjokoladefabrikk på 90-tallet en gang, føler jeg at jeg vet hva jeg snakker om.

054-440x633Ny kreftlege hver gang, inn på det kontoret, ut den døren, skumlesing av journalen min midt i trynet på meg under konsultasjon for å hamre inn det lite betryggende signalet: Skal vi sjå, hvem er dette her da, hva er hennes historie, den trettifjerde historien i dag.

094Jeg har sammenlignet det å være pasient med å være bortført av aliens. For sånn føles det faktisk for mange av oss som må omgås helsevesenet i hele sitt voldsomme maskineri over lengre tid av gangen.

Jeg har blitt snakket til på babyspråk og fullstendig over hodet på. Jeg har opplevd å ikke bli hørt når jeg har ligget på sykehus og sagt at noe må ha gått galt med den siste operasjonen, jeg kjenner det på kroppen. Før det var for sent, infeksjon utviklet seg og hele sykehusoppholdet ble tilsvarende forlenget.

dsc08481-440x293Noen ganger føles det å være pasient i norsk helsevesen mest som da jeg sist lå innlagt på Radiumhospitalet, endelig hadde blitt i stand til å gå litt selv, skulle ut av rommet for å hente meg morgenkaffe, bare for å tryne rett inn i posttralla som sperret døren.

dsc08479-440x293Systemet først, pasientene etterpå. Nå må vi prøve å sette menneskeligheten i system også. Et effektivitetsfokusert helsevesen som glemmer at det er mennesker det har med å gjøre, skaper usikkerhet, fortvilelse, skam, fremmedgjøring og noen ganger også direkte feilbehandling. Det er ikke godt nok. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Leave a Comment

Feministelitentittentei

Det måtte jo skje! Sylvi Listhaug har begynt å blogge! Det første hun har gjort er å konstruere noe hun kaller «feministeliten». De vil beholde pappapermen. Hun vil avskaffe den. Av hensyn til «valgfriheten».

Det er litt uklart hvem hun sikter til når hun snakker om denne eliten, annet enn at det gjelder noen på venstresiden som visstnok prøver å bestemme hvordan hun og ektemannen skal passe barna sine, men jeg tok det seff rett til meg. We want YOU to join feministeliten! Nå!

ds7_2284Jeg driter totalt i barnepasset til Listhaug, men hvis ikke hun skjerper seg så kommer jeg jaggu og sitter barnevakt for henne selv! En bolle bamsemums og et par timer med fjernkontrollen så skal jeg nok få holdt et tittentei-teater som korrumperer krapylet hennes til å bli gode, fremtidige elitefeminister de også.

Det er jo nesten ikke til å tro at praktisk talt hele landet klager over USA som har klart å velge en fullstendig kunnskapsløs opportunist til president når vi selv har valgt oss en minister som altså ikke evner å forstå ironien i at «valgfriheten» hun etterlyser allerede finnes NETTOPP fordi den er kjempet frem av feminister.

ds7_2603Men Trump har jo gjort det så hot å hate den diffuse eliten så jeg mistenker at hun er en aldri så liten opportunist selv. Alle vi andre vet jo at feminisme bare er den radikale ideen om at kvinner skal ha like rettigheter som menn.

Men siden hennes partikollega Carl I Hagen forleden gikk ut og truet med å starte et nytt norsk parti, tenkte jeg at jeg ikke skulle være dårligere jeg heller. Jeg drar derfor herved i gang Feministelitepartiet, seff FEMI for short.

ds7_2221Vår fremste kampsak blir selvsagt folkeopplysningen: Uten feminisme, ingen rettferdighet. Hvis noen tror at feminister har kjempa i hundre år for å ta imot backlash som dette, tar Listhaug & Co skammelig feil! Det er på tide å opprette en geriljabarnevakt! Coming to et politikerhjem near you soon! Fremtiden er femi!

Leave a Comment

Vi vil alltid ha Pittsburgh

Da er det bestemt. Etter det katastrofale valget i USA starter jeg og Sharon Needles fra RuPauls Drag Race revolusjon og den begynner i Pittsburgh, selve rustbeltets rumpehull.

snapchat-714309032-720x1280Etter et fabelaktig show med Voi Voi og Grand Prix`s egne lesbeikoner The Hungry HeartsCesar i Oslo i går, ble jeg nemlig sittende med Sharon, eller Aaron Coady som han heter uten sminke, til langt uti de små timer.

snapchat-1057312670-720x1280snapchat-2059221559-720x1280Vi drakk vodkashots og bekymret oss over hvordan det skulle gå med verden nå som Trump har tatt over skuta i Sharons hjemland. Men da den tredje vodkashoten kicka inn, utbrøt Sharon plutselig skingrende: OMG! You look just like Ursula in The Little Mermaid!

THE LITTLE MERMAID, Ursula, 1989, © Walt Disney/courtesy Everett Collection

THE LITTLE MERMAID, Ursula, 1989, © Walt Disney/courtesy Everett Collection

Det bør jo være unødvendig å si at jeg ble svært smigret! Ursula er jo mitt totem-tegneseriedyr. Som jeg har blogget om før haaater jeg den gladkriste, prektige, lille reka havfruen og mener havheksa Ursula er filmens sanne helt.

Som vinneren av sesong 4 av det superpopulære reality-showet til RuPaul, vet Sharon virkelig hva hun snakker om. Aldri har vel verden sett en skumlere Drag-queen og fredag kveld opptrer hun på Score i Oslo så er du fan av showet og i byen må du bare skaffe deg billett.

d23p17879t4Men tilbake til revolusjonen! Aaron er født i Iowa, men flyttet senere til Pittsburgh Pennsylvania og det var der Sharon Needles ble født – midt i rustbeltets mørkeste homoklubber og drag-scener. Nå er hun altså verdensstjerne og diva ekstraordinær på turne i Europa.

sharon_needles_promo_08Skal man bekjempe de reaksjonære kreftene i samfunnet, må man knuse dem innenfra ble jeg og Sharon skjønt enige om. En ny trend vokser nå frem i Europa med kvinnelige drag-queens. Altså kvinner som kler seg ut som kvinner, såkalte «bio queens».

Her snakker vi gender-bending og fuck the shitstem på skyhøyt nivå, bare sjekk den korte dokumentaren over. Skal vi få kverka verdens grab-them-by-the-pussy-kultur en gang for alle, må kjønnsrollene pulveriseres og bygges opp helt på nytt.

snapchat-887835093-720x1280Sharon har beholdt et hus i Pittsburgh så når Europa-turneen er over har hun invitert meg dit for å bygge opp basen for en ny kjønnsrevolusjon i selve løvens rustne hule. Selvsagt i bio-drag som Ursula.

Vi gir oss ikke før det blir utenkelig for folk å velge en mannsjåvinistisk rasist til president.  Nok tårer nå! We`re grabbing the future by the balls!

Leave a Comment

Hei døden, vi møtes igjen!

Det er så rart når noen du ikke kjenner, men kjenner litt likevel, dør. I kveld skjedde det meg. Et fyrverkeri av ei dame, ikke så mye eldre enn meg selv, gikk plutselig bort etter å ha fått beskjeden om uhelbredelig spredning av kreft for bare noen dager siden.

berlin3-008Det var jo likevel ikke sånn det skulle gå! Hun skulle jo ha mange måneder, ja kanskje år igjen. Tid til å elske mannen, barna, barnebarn og vennene sine mer. Tid til å være. Tid til å ta farvel. Tid til å reise, se, høre, si fra. For det var ei dame med evnen til å melde vi snakker om her.

Den siste Facebookstatusen hennes ber folk som copy-paster sånne kreftkjedebrev-statuser om å dra til helvete. Klarer man ikke å engasjere seg mer enn til å kopiere floskler, fortjener man tyn mente hun. Jeg er fullstendig enig. Ekte empati eller kamp for kreftsaken krever mer enn to tastetrykk på mobilen.

fb-emoji-featuredHun har fulgt bloggen min og vært en ivrig og engasjert kommentator helt fra jeg selv fikk kreft for snart fire år siden. Det føles ikke naturlig for meg å legge til så mange lesere jeg ikke kjenner personlig som venn på min private Facebook-side, men hun var unntaket.

Jeg vet hun ville likt at jeg skrev om henne nå. Og jeg vet hun ville likt enda bedre at jeg gjentar noe av det siste hun skrev til meg på pm etter at hun fikk beskjed om spredning for bare noen dager siden: «Toget mitt har gått, har bare ikke bestemt avgangstida enda. Men pytt, livet er jo ikke for pyser sant? Det som er det verste er å måtte gå fra mann, sønn, datter, et lite barnebarn, svigersønn og datter. Det gjør vondt.»

bilde5For det er sånn døden er. Den er sorg også for den som dør. Ikke over egen død, men over å måtte miste kjærligheten til livet og menneskene man har valgt å leve det med. Og som jeg har lært i den tiden vi var venner på Facebook, var dette ei dame som virkelig levde og virkelig var elsket og aldri var redd for å gi uttrykk for det.

Jeg husker det samme med min far da han døde av kreft i fjor. Han levde helt til det siste for han ville jo ikke dra. I et samfunn der døden stues vekk på institusjoner og snakkes om nærmest som en abstrakt størrelse, kommer det ofte som et sjokk at man er seg selv helt til siste pust. Det er jo bare andre som dør. Til å være så opphauset er døden merkelig hverdagslig når den kommer.

1098147_10153135589725607_1856071281_nSom jeg har sagt før så lever vi med kreft og andre potensielt livstruende sykdommer, livet med døden innabords. Det er både en forbannelse og en velsignelse, men det gir oss i hvert fall ingen illusjoner om at vi kan leve evig i det lykkelandet mange velger å presentere livene sine som i sosiale medier eller når andre skal se dem.

I kveld gråter jeg for en jeg ikke kjente, men kjente litt likevel. Og jeg gråter for livet som så altfor mange tar altfor gitt. Derfor sier jeg som denne fantastiske dama eitrande forbanna sa det i sin siste kommentar på mitt blogginnlegg om folk som fikser på fitta for å se pene nok ut nedentil: «Folkens, finn ut hva som er viktig her i livet!»

Leave a Comment