Archive | Heder og ære RSS feed for this section

Good Eeeeevening Europe!!!

Kjolene, kostymene, festene, galskapen backstage, elleville fans og tusenvis av journalister. Nå begynner det! I ni dager til ende skal jeg være deres sugerør ned i den brusende champagnecocktailen vi kaller Eurovision!

18361185_10155050543095781_830758539_nI år går hele sirkuset av stabelen i vakre Lisboa så i tillegg til hyppig rapportering fra Eurovisions glitrende bak-korridorer, kan jeg love oppdateringer om både pattegris-spising, vin, sjømat, fargerikt uteliv og fri livsutfoldelse i denne nydelige Europeiske byen.

LisbonI tillegg til bloggoppdateringer blir jeg tradisjonen tro også å finne på Snapchat @lenewikander der jeg i tillegg til å oppdatere dere på dagens galskap, seff også vil live-kommentere del- og helfinaler fra pressesenteret i år som i fjor.

Snapchat-1873520082I tillegg til de musikalske kvalitetene som på snapen over, legger jeg også ekstremt stor vekt på det estetiske.

Snapchat-1963368399Antrekk og fremtoning utgjør minst halvparten av poengsummen på mine stemmeskjema!

Snapchat-183833205Jeg har også ladet opp mobilen klar til å paparazzi-snappe og snikfotografere alt som kan krype og gå av artister, kjendiser og lokalt dyreliv som her da jeg tusket meg til en kjapp sniksnap av Sveriges bidrag i fjor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ingen skal føle seg trygg fra jeg lander i Lisboa førstkommende lørdag! Her skal absolutt alt av interesse rapporteres!

18360439_10155050542665781_799935231_nJeg akter nemlig å holde pressens frihetsfane høyt og gjøre porten vid! Eurovision er så utrolig mye mer der nede på bakken enn hva dere får se på TV. Men ikke i år! I år har de sluppet løs meg som glam og glitter-reporter med access all areas. Gammelrosabloggen tar dette ansvaret meget alvorlig og anser kun det mest elleville av det beste som godt nok stoff.

DSC05046Dere hørte det her først! Spre ordet, heng med og følg gammelrosabloggen i alle kanaler for tidenes Grand Prix-dekning av det de sier vil bli den mest populære finaleuka noen sinne. Aldri før har flere fans satt kursen til finalebyen. Velkommen til Lisboa 2018. Vi sees på lørdag :-)

Leave a Comment

La det swinge for svingende!

Nå går vi straks inn i en av årets aller største høytidsperioder for oss som vanligvis kan fremstå både saklig og nøkterne sånn ellers i året, men som henter frem vår indre diva og drukner oss selv og andre i glitter og gladpop en drøy uke i mai hvert eneste år. Jeg snakker selvfølgelig om Grand Prix!

28722262_10155903962990781_438554422_nDa jeg intervjuet Bettan til Tara-serien «Førtiårskrisa» i anledning av at Likestillingsloven blir førti år i år, ble jeg rett og slett starstruck. Som ihuga Grand Prix-fan helt siden jeg var stor nok til ikke å sovne foran TV`n da programmet ble sendt etter leggetid, har ingen Grand Prix-opplevelser vært riktig så store som da Bettan og Bobbysocks vant hele greia for Norge med «La det swinge».

TAR_NO_364287_Bettan_40_årskriseFolk som ikke var spesielt Grand Prix-fan en gang – storma ut i gatene med flagg og 17. mai-trompeter sammen med alle oss blodfans land og strand rundt. Karl Johan flommet over i en slags glitter-hooligan-stemning vi ikke har sett maken til bortsett fra da Norge klarte å slå Brasil i fotball-VM fordi halve det Brasilianske laget var sjuke eller noe en gang på 90-tallet.

28537335_10155903961695781_1242454418_n4. mai drar jeg seff avgårde til Lisboa der finaleuka går av stabelen i år så dere som har glitter og glam-allergi får bare logge dere av denne bloggen da, for her blir det rapportering om alt fra de mest spektakulære kjolene til de særeste artistene og de galeste festene bak kulissene.

Snapchat-1903785979I år som i fjor blir det også live-snapping fra alle fester, del og hel-finaler så hold dere fast i smarttelefonen og legg meg til på Snapchat @lenewikander for en fullverdig Grand Prix-opplevelse fra innsiden av sirkuset. Bettan blir desverre ikke med i år, men vi skal nok klare å få det gøy likevel! Du kan likevel lese alt om hennes fantastiske karriere og den gangen hun klappet til plateprodusenten sin i siste Tara som er i salg nå.

TAR_NO_06_001Hun har også lovet å være med oss i ånden nå i mai og vinner ikke Norge holder jeg foreløpig en knapp på lesba fra Finland eller #metoo-sluggeren fra Israel. Er det noe som er sikkert så er det i hvert fall at dette blir det store kvinne-året også i Eurovision. Sees i Lisboa!

Leave a Comment

Lukten av brent BH

For første gang på 40 år, lå det en eim av brent BH over Oslo sentrum da jeg dro hjem etter en prat med Sigrid Bonde Tusvik om den store førtiårskrisa 2018.

23584818_10155609691645781_548658428_nMetoo er nemlig en gave og ikke en straff, mener Sigrid og fyrte opp BH-en i protest mot hersketeknikker som prøver å redusere feminister til pyromane, mannshatende rødstrømper med særlig trang til ildspåsettelse av undertøy.

23619203_10155609688325781_508915704_nMyten om de BH-brennende 70-talls feministene er hardnakket, men betydelig overdrevet. Likevel må vi fortsatt «forsvare» oss ovenfor antifeminister med at nei, vi brenner ikke BH-en, nei vi lar ikke håret vokse under armene og på leggene, nei vi hater ikke å være sexy osv i det uendelige.

23601978_10155609692030781_1583889433_nVi er liksom akkurat sånn som damer skal være i deres øyne, bortsett fra at vi altså ønsker å bli behandlet som menneske først og kvinne etterpå. Blæh. Jeg er faktisk av den oppfatning at det brennes altfor lite kvinneundertøy nå i 2018.

mallorca1-024-390x390Jeg har jo for eksempel blogget om hold-in trusa fra helvete før. Den der typen med amerikansk åpning; den litt mer usexy kusina til fransk åpning, sånn at du skal kunne klare å komme deg på do uten å måtte gjenta den idrettsprestasjonen det er å få på seg dette plagget in the first place.

Det tar jo en drøy halvtime og gud forby om huden er fuktig etter dusjen når du begynner. Prosessen fordrer utstrakt banning, svetting, haling, draing, listing, lemping og et svært anstrengt bæsjetryne før du har fått den på.

mallorca2-007-390x292Men da sitter den altså til gjengjeld som en skuddsikker vest. Drit og dra, sier bare jeg. Å anklage feminister for «ukvinnelighet» og insinuere at vi er «ustelte», «ufikse» og beint ut stygge damer som er blitt feminister fordi vi ikke har draget på menn, er bare del av en hersketeknikk som utrolig nok har fungert veldig godt helt frem til i dag.

23602052_10155609691125781_1266554376_nMed bare halvannen pupp igjen etter brystkreft, trenger jeg fortsatt bh-en min med innlegg, men etter å ha vært med Sigrid på BH-brenning i Oslo, ser jeg slett ikke bort fra at jeg sniker meg ut og setter fyr på hold-in trusa fra helvete en av de nærmeste dagene.

Undertøys-brenning var nemlig langt mer egnet til avreagering enn tidligere antatt. Etter førti år med likestillingslov og fire måneder med #metoo sitter Søviknes fortsatt som minister og Giske er på fremmarsj i Trøndelag. Brenn!

TAR_NO_04_001Les mer om Sigrids BH-bål i siste utgave av Tara i salg på fredag. Førti år og fire måneder er ikke nok!

Leave a Comment

Ikke godt nok for de svina!

Da Otto Jespersen laget Nrk-humor av kvinnelige toppledere og latterliggjorde dem som både mødre, kvinner og ledere gjennom skikkelsen Tårnfrid, lærte en ung Anita Krohn Traaseth mye om hvordan det kom til å bli som kvinne i næringslivet.

de957c40-621a-4cdd-af93-ee6665f62589Tårnfrid var hun som ba fyren i bompengeringen passe sønnen sin og tvang ham til å spise sushi mens hun klapret rundt på høye karriere-hæler for å realisere seg selv og bedriften. Folk lo. Jeg lo. Det var veldig morsomt. Men latteren satt alltid litt fast i halsen.

Tårnfrid var nemlig først og fremst morsom fordi hun representerte et ekstremt brudd med forventningene vi hadde og fortsatt har til kvinner som «gode mødre» og omsorgspersoner. Ingen hadde ledd hvis Tårnfrid var karrieremann og ikke karrierekvinne.

23574260_10155606912765781_1904188802_nFortsatt får kvinnelige ledere, politikere og kjendiser journalistspørsmål om hvordan de klarer å kombinere jobb og familie, hva de har på seg og hva mannen deres syns om det de gjør. Alle spørsmål menn aldri får.

I neste utgave av Tara som er i salg på fredag, har jeg stilt administrerende direktør i Innovasjon Norge og forfatteren av bestselgeren Godt nok for de svina; Anita Krohn Traaseth, helt andre spørsmål i den nye Tara-serien min «Førtiårskrisa».

23574138_10155606911480781_303074411_nI år blir likestillingsloven 40 år. Som alle vi førti-plussere vet, kan førtiårskrisa være det beste som noen gang har skjedd oss. Endelig begynner livet som voksen. Mer enn et intervju ble det derfor en samtale med Traaseth om veien videre og et innblikk i en norsk og ekstremt mannsdominert virkelighet:

«Det er veldig få generasjoner kvinner som har levd med likestilingsloven. I Norge har vi kommet langt på mange områder, men i min bransje, IT og teknologi i store deler av norsk næringsliv, har likestillingen nesten ikke beveget seg fremover i det hele tatt hvis vi ser på hvem som sitter med makten», mener Traaseth og det vil hun gjøre noe med.

23574023_10155606910855781_1129749923_nDet var veldig morsomt å møte Anita. Ei dame jeg i utgangspunktet så på som veldig forskjellig fra meg selv med et svært annerledes liv, bare for å finne ut at pokker heller! Som norske kvinner i 2018 deler vi flere erfaringer, tanker og frustrasjoner enn vi tror. Som alle andre kvinner opplever også Traaseth å bli sett som kjønn først og profesjonell etterpå.

Hun er glad for at likestillingen har kommet i førtiørskrisa og tror vi går et unikt år i møte. Les mer om hennes erfaringer som norsk toppleder og hvor hun syns vi bør sette inn støtet i neste nummer av Tara i salg på fredag. For som hun oppsummerer ståa selv: Det er enda ikke godt nok for de svina!

Leave a Comment

– Hysj! Nå må menn lytte!

– Min feministiske vrede har våknet igjen, sa en fly forbanna Anne Lindmo da jeg og fotograf Agnete Brun møtte henne på Marienlyst. Nå ber hun norske menn holde kjeft og lytte på et historisk Tara-cover som er ute hos abonnenter i dag og i salg fra fredag.

thumbnail_TAR_NO_000000_cover_18_2017_CIntervjuet med Lindmo er første sak ut i en serie som skal gå hvert nummer hele 2018. Til neste år blir nemlig likestillingsloven 40 år. Jubileet starter med en krise. Derfor har vi kalt denne serien for «Førtiårskrisa».

23804364_10155626260110781_489566505_nMed MeToo opplevde verden en sosial tsunami som forandret måten vi kvinner lar oss bli sett og forstått på for alltid. Det blåste stiv mediastorm med #MeToo i kastene da vi entret Nrk`s bastion på Marienlyst og siden har vinden bare tiltatt. Anne Lindmo er overbevist om at historien vil snakke om tiden før og etter 2017.

23782394_10155626239590781_1875071021_nMen hvordan vil dette påvirke livene våre, valgene våre og fremtiden vår? Det er dette jeg og fotograf Agnete Brun diskuterer med kjente, norske kvinner i denne Tara-serien. Vi snakker om ting de nesten aldri blir spurt om, men mener det nå er på høy tid å snakke om.

23804596_10155626255900781_1266340416_nLindmo er ikke nådig i sine krav til hva som nå må skje skal vi komme oss opp på et akseptabelt nivå av reell likestilling her i landet. Det første hun krever er at menn må være stille og lytte i stedet for å snakke hele tiden. Vil de ikke det, har hun videreutviklet brannøvelsene på Nrk til å omfatte ny bruk av brannslangen.

23805342_10155626259495781_7030527_nHun tar heller ikke fem øre for å oute notoriske #MeToo-menn i sine egne sirkler. Det mener hun både er høyst fortjent og helt nødvendig skal vi få bukt med dette problemet en gang for alle.

Så er du ikke abonnent; bli det, eller løp og kjøp siste Tara nå på fredag. I år kommer nemlig julaften tidlig! God jul og et nytt år vi ikke har sett maken til på generasjoner fra meg, Agnete og Anne! 2017 ble året da patriarkatet brakk, men 2018 blir året vi lager helt nye regler!

23804296_10155626276020781_1918059757_n

Leave a Comment

Unger, enker og faderløse

Da min far døde av kreft for to års tid siden i Grimstad, etterlot han et tomrom som aldri kan fylles. Du vet sånne mennesker som liksom er navet i hjulet ting går rundt? Når han ble borte var det som en vegg falt ut. Det eneste vi kan gjøre nå er å omøblere og finne en ny dynamikk blant oss som er igjen. For rundt skal vi!

DSC00385Igjen i den harde kjerne er jeg, Kusine-Kristine, min stemor Liv, lillesøster Ida og Thea på 22 og 20 år og lillebror Lars på 16. Vi er litt av en gjeng i Grimstad Globetrotters som jeg har valgt å kalle oss denne jula.

DSC09652For i år setter hele hurven minus Kusine-Kristine, kursen til Tanzania og Zanzibar for å feire jul! Skjønt hurv og hurv fru Blom; unger, enker og faderløse som min far ville kalt oss. Det var et uttrykk han brukte mye og skulle bety noe sånt som at her var det jaggu mye folk fra kreti og pleti. Min far hadde lun, men ganske så mørk humor. Han hadde for eksempel ledd seg skvett forderva hvis han hadde vært med meg på Margaret Cho i går.

25323116_10155681707240781_1383438289_nMargaret Cho er en av USA`s frekkeste, morsomste og mørkeste stand-upere og tar ikke fem øre for å kødde med rase, seksualitet, overgrep og selvfølgelig #MeToo som hun gjorde i går. Jeg hadde med meg Stine Albæk Christensen og Gro Stenvik på Latter. De var nemlig de to Tarapi-leserne som var heldige å vinne billett og fikk møte Margaret backstage etterpå.

Da hadde hun fyrt av vitser og brutale sannheter med overraskende vri i en drøy time. Salen gispet litt i sjokk innimellom, før den brøt ut i hikstende latter. Mørk, brutal og giftig humor på sitt beste. Min far hadde som sagt elsket det! Men tilbake til oss unger, enker og faderløse.

DSC09817Både Lars, Ida og Thea er veldig glade i dyr selv om de kanskje ikke alltid har verdens beste dyretekke som man kan se av denne snapen fra i vinter. Vi skal derfor selvsagt på safari på fastlandet i Tanzania først. Hele turen er organisert og booka av min gode venninne Karianne Laursen på det fantastiske, lille boutique-hotellet Upepo Garden utenfor Dar es Salaam.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Der driver hun og mannen hennes, safariguide Rashid, både hotell og helt unik safari. Det var dem som organiserte et uforglemmelig møte med Masaaifolket da jeg var der tidligere i år blant annet.

20476097_1337623066306552_625339492320811520_n Så drømmer du om verdens feteste safari og endeløse strender langs Swahilikysten med det eldgamle sultanatet Zanzibar, er det eneste fornuftige å ta kontakt med Karianne på Facebooksiden deres her. Hils fra meg så får dere nok en god pris også 😉

13267788_10154050991135781_5209526150976935255_nEtter at vi har vært på safari og velta oss rundt på Upepo Garden og de fantastiske øyene utenfor der, bærer turen selvfølgelig til Zanzibar for å feire nyttår der jeg blant annet har tenkt å slepe gjengen med ut på denne sandbanken jeg står på over her.

Den dukker frem av havet under fullmåne når det er lavvann og lager sin egen, lille, kritthvite øy ute i Det Indiske Hav. Jeg har med rosa sjørøverflagg og skal plante det her og claime øya som vår egen. Til neste fullmåne i hvert fall. Det er nemlig gjennom å dele sånne opplevelser sammen at man bygger nytt der det som var, har falt ut.  Eller for å si det med min far: Det kunne vært verre!

Vil dere være med er det bare å henge med på Snapchat @lenewikander. Avreise 21. Desember. Jambo!

Leave a Comment

Gratulerer, du er årets person!

Er du som meg en av mange milioner kvinner som har delt historien din under #MeToo? Gratulerer, i dag ble du kåret til årets person i et av verdens mest innflytelsesrike tidsskrift; Time Magazine.

DS7_4109 (2)Time sier at vi «kommer fra alle samfunnsklasser, yrker, raser, aldre og land» og at vårt «kollektive sinne har gitt umiddelbare og sjokkerende resultater». For den innvirkningen vi har hatt på 2017, kåres vi til Årets person, skriver magasinet.

171206075137-time-person-of-the-year-2017-780x439Men 2017 er straks en saga blott. Nå er det 2018 som gjelder. Som jeg har skrevet flere ganger før, er #MeToo bare begynnelsen på noe som har vært i gjære så lenge at vi må gå generasjoner tilbake for å huske. Jeg tror historien vil snakke om 2017 som det året da patriarkatet endelig brakk.

DS7_4314Sant og si trodde jeg aldri dette var noe jeg skulle få oppleve i min levetid. Vi har levd med «godt nok» og frykten for å ødelegge den gode stemninga så altfor, altfor lenge. Men nå er vi der altså. 2018 blir året da vi norske kvinner har opparbeidet oss makt nok til endelig å bli hørt, men fortsatt har for lite makt til å få gjennomslag.

Vår kamp er ikke kun en «kvinnekamp», våre rettigheter handler ikke bare om «kvinners rettigheter» – det handler om kampen for menneskerettigheter. For vi er ikke bare kvinner, vi er først og fremst mennesker og gir oss ikke før vi fullt ut blir behandlet som det. Men 2018 er også et stort jubileumsår for Norge.

DS7_4622I 2018 blir nemlig likestillingsloven 40 år. Personlig hadde jeg altså rukket å bli nesten ti år gammel da vi fikk lovfestet likestilling mellom kjønnene her i «verdens mest likestilte land». I et sånt perspektiv er det jo nærmest rørende naivt at vi har trodd vi var i mål etter bare 40 år.

Men når likestillingsloven endelig blir førtis her i Norge, slår jeg og Tara – Norges største kvinnemagasin til med en helt ny serie som skal gå i hvert eneste nummer hele 2018. Vi har kalt den «Førtiårskrisa». For som alle vi førti-plussere vet, kan kriser ofte være konstruktive. Endelig begynner livet som voksen.

23804364_10155626260110781_489566505_nVi tjuvstarter 2018 med en fly forbanna Anne Lindmo som i siste nummer av Tara 2017 kickstarter serien med klar melding ut. Dette er Lindmo helt uten TV-sminke og lørdagskosefaktor som du aldri har hørt henne før.

Så følger kjente, norske kvinner på løpende bånd resten av året. De snakker rett fra levra om ting de vanligvis aldri blir spurt om, men mener det er på høy tid å snakke om. Jeg kan love pressehistoriske kvinneblad-cover og intervjuer som gir deg trua på det umulige tilbake. For nu kjør vi! Det er i 2018 det virkelig begynner!

Leave a Comment

2017 – Året da patriarkatet brakk

Siden #MeToo så smått begynte å sildre som en internasjonal bekk for noen uker siden, til kampanjen og effekten av den nå har vokst seg til en tsunami, har jeg vekslet mellom å grine, være rasende, glad og livredd. Livredd for at det igjen skulle lykkes å stanse flommen.

Nå er den heldigvis ustoppelig. Det vi er vitne til nå er historisk. Vi snakker om intet mindre enn en sosial revolusjon og et fullstendig paradigmeskifte. All bets are off og ting som var utenkelig bare for en uke siden, vil fortsette å skje neste uke. Og uken etter der. Og den etter der.

DS7_4314Verden slik vi kjenner den vil være dramatisk annerledes i morgen enn den er i dag. 2017 ble året da patriarkatet brakk. Fortsatt er det vanvittig mye som gjenstår før vi lever i en likestilt verden, men det som har skjedd nå er at selve grunnfjellet i en undertrykkende og dypt urettferdig kjønnskultur, eksploderer.

Jeg tror ikke noen av oss var skikkelig forberedt. Men sånn er det jo nesten alltid når fremtiden kommer. Vi har gått så lenge og snakket om den som noe fjernt der ute et sted også bæm! Så står plutselig fremtiden der og banker på døra og har det helt sykt travelt.

Vi må liksom gni oss i øya, bruke tid på å våkne, vi har holdt pusten så lenge, ja til og med kanskje gitt opp sånn innerst inne. Det tar tid å tørre å la raseriet og håpet vokse frem igjen. Det er vondt, men herregud så deilig når vi nå endelig slipper det til. For vi vet at den følelsen, det er følelsen av fremtiden som inviterer oss ombord.

DS7_4324Og de som ikke går ombord nå, blir stående igjen på kaia. Fremtiden har rett og slett ikke plass til alle. Den har ikke plass til gutta i kommentarfeltet som ikke skjønner at feminisme ganske enkelt handler om menneskerettigheter og likeverd for alle, ikke om særfordeler for kvinner.

Fremtiden har ikke plass til høhø-vitser som reduserer kvinner til kjønn og tror de kan jekke ned folk med å kalle dem lettkrenka og humørløse når de ikke ler. Fremtiden har ikke plass til kvinner som internaliserer kvinneforakten og ler med gutta fordi de ikke klarer bedre.

Fremtiden har ikke plass til menn som bagatelliserer og latterliggjør fordi de rett og slett ikke aner rekkevidden av sine egne handlinger. Fremtiden har ikke plass til de som ikke evner å lytte.

hashtag-me-too-sexual-harassment-in-india-866x487Fremtiden har ikke plass til en samfunnsdebatt som inviterer statsministeren i studio for å snakke om #MeToo uten å konfrontere henne med hennes egen utnevnelse av overgriper Søviknes til statsråd.

Fremtiden har ikke plass til medier som gladelig skriver om seksuelle overgrep og trakassering hos konkurrenter, men begrenser dekningen av sin egen ukultur til fine ord om at fine ord ikke lenger er nok.

Fremtiden har ikke plass til feiginger som klamrer seg til det gamle fordi de ikke evner å omfavne det nye. Fremtiden er et sted der menn og kvinner lever sammen, virker sammen og elsker sammen i gjensidig respekt og frihet for alle. Fremtiden er et mye gøyere sted for oss alle.

Dere som bagatelliserer, bortforklarer og latterliggjør denne revolusjonen som nå stirrer dere midt i trynet: Dere tilhører nå historiens skraphaug. Dere er allerede døde. Dere blir stadig mindre prikker igjen på kaia nå når fremtiden seiler avgårde. Dette er vårt farvel. Vi sees aldri igjen. Mot fremtiden kjemper dere helt forgjeves.

Leave a Comment

Våg å være bitchy!

«Hver gang noen har kalt meg en bitch, har jeg alltid tatt det som et kompliment. Slik jeg ser det er en bitch bestemt, en som ikke unnskylder seg, en som er krevende, litt skremmende, intelligent, beskyttende og har full kontroll. Alle svært positive atributter», sier den amerikanske komikerdronninga Margaret Cho og fortsetter:

«Men det er jo ikke ment å være et kompliment. Det er fordi vi opererer med en idiotisk dobbeltmoral. Når menn er aggressive og dominerende, blir de beundret, men når en kvinne innehar de samme kvalitetene, blir hun avfeid og kalt bitch.»

«Nå for tiden etterstreber jeg å være en bitch fordi det å ikke være en, suger. Å ikke være en bitch betyr at stemmen din ikke blir hørt. Å ikke være en bitch betyr at du sier deg enig i all bullshit. Å ikke være en bitch betyr at du ikke verdsetter alle bitchene som har gått før deg.»

23472770_1426745924060932_127568118647788322_nSelv om det er Margaret Cho som sier det, er det som jeg skulle ha sagt det selv. 12. Desember kommer hun til Latter i Oslo. Jeg har vært så heldig å få to gratisbilletter til showet og kan derfor invitere to av dere med på en deilig bitchy aften i hovedstaden.

Gi lyd fra deg i kommentarfeltet på Facebook eller blogg så trekker jeg ut to av dere i god tid. Jeg tenker vi kan bitche litt over en flaske bobler på Latter før vi går inn. Jeg er nemlig i fullt julebitch-modus allerede.

23602290_10155601745475781_1951007039_nDenne uka har jeg faktisk vært i platestudio og spilt inn julesang. Det var den fabelaktige Dragshowgruppa Queentastic som tok kontakt etter å ha hørt meg på radio. Låta var Santa Baby med ny, norsk og ganske så bitchy tekst.

Det var altså ikke mine sangtalenter og yndig vibrerende organ de var ute etter til dette innslaget i årets juleshow med premiere på Elsker i Oslo 24. November. Siden jeg var fire år har jeg hatt stemme som en whiskydrikkende bryggesjauer og er ellers komplett tonedøv.

thumbnail_juleplakat_endelig ferdigSå da jeg sto der med hodetelefoner og mikrofon, bestemte jeg meg for å finne frem min innerste, skitneste bitch og tenkte: Hva ville Elisabeth Granneman gjort?

Granneman - LiberaceNorges legendariske «nasty woman» var høyt elsket på revyscenen, men fikk jo også sykt mye tyn fordi hun tillot seg å ikke se ut og oppføre seg som pene revypiker skal. Jeg ga alt, kanaliserte både Granneman og alle andre bitcher som har gått før meg og kan ikke si annet enn at det anbefales. Våg å være bitchy! Det funker! 😉

Leave a Comment

Når barndommens borg blir borte

Da jeg var liten vokste jeg opp i en borg. Komplett med tårn, ballsal, veggmalerier og vindeltrapper. Rommet mitt var i tårnet. Jeg er vokst opp i et tårnværelse med utsikt over havet. Det har jeg aldri glemt, men nå er det bare jeg igjen som husker det.

_2042039715Jeg tenker titt og stadig på min barndoms borg utenfor Bergen, men i dag dukket den også opp i avisa. Den gangen tilhørte borgen Biologisk Stasjon på Espegren der min far jobbet som forsker. Nå er borgen på private hender og selges som bolig på Finn.no.

_1004522548Jeg måtte google og trippelsjekke fem ganger før jeg ble sikker på at det var den samme borgen det dreide seg om da artikkelen fra Bergens Tidende dukket opp i Facebookfeeden min i morges.

Noe av grunnen til det skyldes at historien bak borgen slik jeg husket den, var annerledes. I den historien døde sønnen til borgbyggeren ikke i en flyulykke, men i en drukningsulykke i en av de mange halvt undersjøiske grottene borgen er bygget på.

_366038688Liket til gutten ble aldri funnet og faren som hadde gjort seg rik på kaffe bygget borgen som et minnesmerke over sin sønn. Derfor gikk det rykter på hele Espegren om at sønnen gikk igjen der oppe i borggangene da jeg var liten.

En kveld jeg satt inne på tårnværelset mitt og tegnet, kom plutselig min far og mor løpende inn helt skrekkslagne. De hadde hørt et skrik og lyden av noen som raste ned trappene til ballsalen og trodde det var meg.

Lillesøsteren min var baby og satt i vuggestol så henne var det ikke, men det var ikke meg og ingen andre heller, så i årene etter spøkte vi med at det måtte være spøkelset vi hadde hørt.

_142105525 Den andre grunnen til at jeg måtte dobbeltsjekke var at borgen på bildene til eiendomsmegleren ser utrolig mye mindre ut enn jeg husker den. Min barndoms borg var nemlig enorm!

Den hadde rungende ekko jeg ropte ut i skrekkblandet fryd, skumle og fargerike veggmalerier som danset i skinnet fra lommelykten min der jeg freste rundt på skattejakt i gangene, skjulte hulrom og en mystisk lem i gulvet som vi aldri fikk åpnet.

23114679_10155568485450781_141040614_nMen akkurat da jeg skulle trykke lik og del på saken om borgen, kom jeg på at jeg ikke har noen å dele den med. Det er bare jeg igjen som husker. I fjor døde min far, et par år før ham min mor og lillesøsteren min var altfor liten til å huske.

Det slo meg at det kanskje er den største sorgen når dine nærmeste blir borte. At levd liv og barndom blir borte med dem. Minner som minnes alene blir uskarpe gjenferd av dagene og årene som var når ingen kan hjelpe deg med å skarpstille dem. Når dine nærmeste går ut av tiden, går deler av din egen tid ut og bort med dem.

23140178_10155568485085781_1257821973_n Så nå som Allehelgensaften eller Halloween, kall det hva du vil, er over oss med full kommersiell tyngde i morgen, kanskje vi også skal bruke litt tid på å bla i minnebøkene, se på gamle bilder og minne de som er her om de som var her?

Om ikke annet for å bruke litt tid på å minne hverandre på hvor dyrebar tiden vi har sammen er? Jeg vet i hvert fall at de som nå kjøper borgen i Bergen får et ellevilt, lite gjenferd av barndommen min på kjøpet. Kanskje hører de den rase utfor trappene til ballsalen en dag.

Leave a Comment