Archive | Gruff fra gravlunden RSS feed for this section

Feministelitentittentei

Det måtte jo skje! Sylvi Listhaug har begynt å blogge! Det første hun har gjort er å konstruere noe hun kaller «feministeliten». De vil beholde pappapermen. Hun vil avskaffe den. Av hensyn til «valgfriheten».

Det er litt uklart hvem hun sikter til når hun snakker om denne eliten, annet enn at det gjelder noen på venstresiden som visstnok prøver å bestemme hvordan hun og ektemannen skal passe barna sine, men jeg tok det seff rett til meg. We want YOU to join feministeliten! Nå!

ds7_2284Jeg driter totalt i barnepasset til Listhaug, men hvis ikke hun skjerper seg så kommer jeg jaggu og sitter barnevakt for henne selv! En bolle bamsemums og et par timer med fjernkontrollen så skal jeg nok få holdt et tittentei-teater som korrumperer krapylet hennes til å bli gode, fremtidige elitefeminister de også.

Det er jo nesten ikke til å tro at praktisk talt hele landet klager over USA som har klart å velge en fullstendig kunnskapsløs opportunist til president når vi selv har valgt oss en minister som altså ikke evner å forstå ironien i at «valgfriheten» hun etterlyser allerede finnes NETTOPP fordi den er kjempet frem av feminister.

ds7_2603Men Trump har jo gjort det så hot å hate den diffuse eliten så jeg mistenker at hun er en aldri så liten opportunist selv. Alle vi andre vet jo at feminisme bare er den radikale ideen om at kvinner skal ha like rettigheter som menn.

Men siden hennes partikollega Carl I Hagen forleden gikk ut og truet med å starte et nytt norsk parti, tenkte jeg at jeg ikke skulle være dårligere jeg heller. Jeg drar derfor herved i gang Feministelitepartiet, seff FEMI for short.

ds7_2221Vår fremste kampsak blir selvsagt folkeopplysningen: Uten feminisme, ingen rettferdighet. Hvis noen tror at feminister har kjempa i hundre år for å ta imot backlash som dette, tar Listhaug & Co skammelig feil! Det er på tide å opprette en geriljabarnevakt! Coming to et politikerhjem near you soon! Fremtiden er femi!

Leave a Comment

Posttraumatisk brystkreftsyndrom

Jeg har jo snakket mye om senskader etter brystkreftbehandling både på bloggen og i media generelt, men det er en potensielt livsfarlig bivirkning jeg har glemt å nevne.

Jeg er ikke av dem som er aller hardest angrepet siden jeg i grunnen alltid har levd livet på halv tolv med tunga ut av vinduet, men nettopp derfor får jeg også anfall når jeg aller minst aner det.

20160820_180139 (1280x960)Posttraumatisk brystkreftsyndrom er en akutt følelse av «jag vil tacka livet», kombinert med en opplevelse av at nå må jeg faen drøske meg levet i nuet, nå må jeg oppleve noe her, carpe diem, kick some ass. Og man får gjerne utbrudd i forbindelse med kreftkontroll.

thumbnail_20160817_121732Så etter at jeg hadde vært på mammografi forrige onsdag fant jeg det helt naturlig å fly direkte til Arendalsuka for å debattere helsevesenet på TV før jeg satte kursen direkte til Københavns gatefester under Priden der.

20160818_151523 (1280x960)Og det var seff rett etter at jeg hadde ladet opp til kontrollen med å skrive en kronikk for NRK der jeg tok til orde for å deportere alle menn fra Europa.

Bare sånn at jeg skulle være helt sikker på å få noen hundre meldinger og drapstrusler fra menn som kalte meg «feministisk sugge» for å komme i den rette stemninga liksom. Man må jo sette sine spor i verden!

20160820_180135(0) (960x1280)Men når du har pust som en stranda hval, hetetokter som Vesuv i utbrudd, muskler som en glassmanet, to prolapser i korsryggen og lider av periodisk flatulens, kjenner du virkelig at du lever når du har en halvtime på å rekke flyet til Køben.

Og når du står i Security helt lilla i trynet og ser ut som du er angrepet av Ebola mens du drypper svette ned på bagasjen til livredde medpassasjerer, må du selvsagt slippe en skrallende promp når sikkerhetsvaktene plukker ut akkurat deg til tilfeldig kontroll. Ja da kjenner du på carpe diem skal jeg bare si deg!

IMG_20160820_180659 (1280x1280)Men så… En parade, to gatefester og en nærmest dødelig dose pastellfarga shots servert av fetisj-servitører senere…

Snapchat-2441686754816245882 (720x1280)Så sitter du der dekket i glitter og svette…

Snapchat-689702336017077311 (720x1280)Og tenker at jaggu var det flaks at du overlevde dette også. Selvpåført akutt livslykke er ikke noe for pyser!

Leave a Comment

Livet, en hjemme alene-fest

Hvis den røykebua utenfor Radiumhospitalet hadde kunnet fortelle sin historie, ville det blitt litt av noen røyksignaler!

Snapchat-6267542413482536394 (720x1280)Og jeg nevner ikke den bua sånn at selvrettferdige sportsfolk joggende rundt i livets uutholdelige letthet skal kunne smekke foraktfullt med leppene over de som fortsatt røyker selv om de har kreft.

Fuck off. Hva vet vel dere om hva dagen krever under røykteppet?

Jeg nevner den bare fordi jeg går forbi der hver gang jeg skal inn til kontroll på Radiumhospitalet og jeg var inne til kontroll i dag. Jeg blir fysisk dårlig bare jeg ser bygget.

Snapchat-1472716612900859107 (720x1280)Alt så heldigvis bra ut med tanke på forstadier, men understellet må altså justeres med ytterligere en operasjon siden det har grodd litt feil. Det blir i august.

20160607_145116 (1024x768)At jeg ble dårlig skyldes mer en slags pavlovsk reaksjon dressert inn i meg av ukesvis i sykeseng med cellegiftkamerater på firemannsrom mens min far døde av kreft.

20160607_145514 (960x1280)Et år med bryskreftbehandling på Ullevål før det, mens min mor døde av kreft, gjorde nok også sitt til at kvalme-dressuren ved synet av kreftsjukehus, satt.

For når du ser bort fra både skader og senskader kreftbehandling gir, er det et sted i sjela di som blir forandret for alltid.

Langt der inne i deg selv, der du alltid er alene uansett hvor mange du har rundt deg, er det noe som er knust for bestandig.

20160607_145605 (960x1280)Folk blir merkelig trivielle i kriser. Det merket jeg veldig godt da jeg selv var innom røykebua de fem ukene jeg lå innlagt. Der vralta de seg ut med gåstoler, rullestoler, drypp, dren og surstoffmasker.

For å ta seg en blås. For å blåse litt i det. Så noe kunne bli blåst bort. For en stund.

Og den stunden brukte de til å snakke om så hverdagslige og bagatellmessige ting at – hvis man ikke visste bedre – skulle tro det kun var verdens mest kjedelige mennesker som fikk kreft.

20160607_145447 (960x1280)Men i krise bor du mest i det rommet, alene inni deg selv. Uansett hvor mye andre banker på, ringer og maser, vet du at den døren, den går bare en vei.

Så da blir det med enkle beskjeder gjennom dørtelefonen. Korte samtaler mellom sprakingen i callinganlegget.

De vet det alle de som står på utsiden også. At de dypest sett må dø alene. Fordi vi innerst inne, helt hjemme hos oss selv, lever livet alene.

Derfor bør vi øve oss på å bli bedre til å være alene sammen. Den er jo så kort den tiden vi får før dørene lukkes for godt.

Leave a Comment

Behaget i kulturen

Livets uutholdelige letthet, selve behaget i kulturen, er nå i ferd med å ta fra oss døden også. Er du alvorlig syk skal det være en kamp du bør klare å vinne. Hvis ikke er du en taper. Og skal du dø får du være hensynsfull nok til å sovne stille inn i stedet.

DSC090383. juledag kunne nemlig Dagbladet melde at undersøkelser gjort av Senter for Krisepsykologi i Bergen, viser at ordet «død» nesten er borte fra norske dødsannonser i dag. Vi har rett og slett slutta å dø her i landet.

I stedet sovner vi inn, blir revet bort, reiser hjem til Jesus, får endelig hvile eller selveste slageren: taper kampen mot kreften. Over 70 prosent av de analyserte dødsannonsene inneholdt ikke ordet død et eneste sted.

Psykolog Elin Hordvik tror at vi unnlater å bruke ordet død fordi det blir for sterkt. Selv tror jeg det er fordi det ikke er lettspydd nok.

DSC09062Skal vi opprettholde illusjonen om at levende liv kan kjøpes for penger slik forbrukerkulturen hver dag selger oss, bør vi absolutt ikke minnes på at alvorlig sykdom ikke er noe vi alltid kan vinne over.

Eller at vi, måtte januarsalget forby; faktisk skal dø en dag. Det finnes et produkt for alt og en kur mot det meste. Har du penger til å kjøpe skal det gå deg vel og du skal leve lykkelig i landet helt til du sovner stille inn.

Det jeg vil huske best fra denne julen er selvfølgelig hvor utrolig fin jeg var på håret nå på julaften og hvor slank jeg så ut i kjolen på første juledag. Jeg vil nok heller aldri glemme hvor glødende huden min så ut på selfies etter at jeg hadde smurt den med en kostbar krem jeg fikk i gave.

DSC09085Jeg vil nok også for alltid huske de aller dyreste julegavene ungene fikk fra fjerne slektninger som trippende ventet på gledestrålende bilder på mms de senere kunne skryteposte på Facebook.

Så mye vekt som vi legger på hvor skjønne vi kan bli i andres øyne på grunn av ting vi har kjøpt, smurt oss inn med eller pyntet oss selv og hjemmene våre med, så er jeg faktisk sikker på at det er nøyaktig dette vi kommer til å ligge å tenke på sånn rett før vi sovner inn for godt.

Hvor pene vi var i den nye kjolen, hvor eksklusive gavene vi kjøpte og fikk var, hvor lettspydd det var alt sammen siden vi hele tiden måtte gape opp og fylle på med mer for å holde følelsen ved like. Hvor elsket vi var for alle de fine tingene vi hadde.

Godt nytt år folkens. Måtte vi bruke det til å gi blanke faen og huske at vi en dag skal dø 😉

Leave a Comment

Har du det bra?

Akkurat de tre ordene må være det mest invaderende og passiv aggressive uttrykket for norsk kulturell dressur noen sinne: Har du det bra? Kultur er som kjent ikke bare noe de har i andre kulturer. Heller ikke ukultur.

DSC09024Særlig nå i disse julebordstider når man sauser sammen alt av perifere kolleger, bekjente og fremmedfolk i en graut av ribbefett, akevitt og gjerne en tur på byen til dessert. Har du det bra? står folk og logrer opp i ansiktene på hverandre og kan ikke annet.

DSC09012Jeg har prøvd å svare som sant er at nei, jeg har det ikke så veldig bra akkurat nå. Men siden spørsmålet i seg selv ikke byr på en dritt fra avsenderen og opprinnelig er designet som lavterskel sosial smøring der man bare skal svare «åh ja jeg har det sååå bra så».

Så utløser slike ærlige svar umiddelbart enorm forvirring og skuffelse hos spørsmålstilleren, avløst av et granskende tredjegradsforhør om hvordan i all verden det kan ha seg at man ikke har det bra. Hva mener du med «bra» da, har jeg prøvd å fyre tilbake.

DSC08990Jeg syns for eksempel det er veldig bra at sløyinga av dåsa mi oppe på Radiumhospitalet ikke resulterte i en fullt så velutviklet bollemus som Geir Lillejord i Queentastic kunne presentere under sitt  fabelaktige juleshow denne uka.

DSC08988Selv om jeg altså enda ikke har grodd helt og er veldig bekymra for kontrollen i januar. Legene sa jo at slike forstadier til kreft lett kan komme tilbake. Men joda, det er jo kjempebra at jeg tross alt fortsatt har en mus, jeg møtte flere der oppe som bare ble sydd igjen for godt.

DSC08996Også er det jo litt bra at selv om jeg er i sorg over akkurat å ha mistet min far og skal feire min første jul uten ham, så føler jeg likevel ikke for å kaste meg foran trikken eller begrave meg helt under dyna enda. Er det sånt de mener med «bra»?

DSC09020Jeg lever. Jeg ser fremover. Jeg leter hver eneste dag for å finne noe fint. Er ikke det bra nok? Ha det bra-tyranniet er det heilnorske motsvaret til det mer kommersielle, amerikanske lykketyranniet.

Det lærer oss at kan vi ikke svare et logrende jaaa på har du det bra, så har vi å holde oss innendørs og unngå sosial adferd til det går over og vi klarer å stå der som en fjott igjen mens vi svarer på floskler med andre floskler sånn at livet ser lettere ut for alle. Sorry, men no can do.

DSC08995Denne husmusa har fortsatt gebisset i behold. Så nå har jeg lært meg å svare på offensiven og snu på flisa. Hver gang noen spør om jeg har det bra, innleder jeg nå et kryssforhør designet for å restarte hjernecellene til spørsmålstilleren. Litt som en hjertestarter for kognitiv svikt.

Hva legger du i ordet «bra». Er det noe spesielt du vil ha svar på? Hvordan har du det selv? Hvorfor spør du om det? Hvorfor valgte du akkurat denne frasen for å innlede en samtale med meg?

Und so fucking weiter, helt til vedkommende stikker den logrende halen mellom beina og forhåpentligvis tenker seg om både en og to ganger før h*n slenger rundt seg med lettspydde sosialiseringsfraser igjen.

DSC09033Jeg har i hvert fall fått et bamsemaleri til jul og det er mer enn bra nok for meg. Resten av jula akter jeg å ha det akkurat sånn som jeg har det og overlate resten til andre. Ha en så god jul som dere gidder der ute så lenge!

Leave a Comment

Trekkspill-mus-ikk og andre ekorn

På fredag fikk jeg endelig tatt de fleste stingene i dåsa og er nå for utskrevet fra Radiumhospitalet å regne. Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd.

DSC08490Alt er visstnok også bare en overgang som et annet positivitets-tyrrannisk ekorn også sa da det ble flådd. Og tror du pina tutle meg ikke at det var nettopp et ekorn som satt og hånflirte av meg da jeg vralta meg opp bakken til Radium på fredag?

DSC08834Jeg er jo flådd innvendig jeg også, men det kunne ikke falle meg inn å finne noe positivt i det annet enn at jeg seff har fått fjernet alle forstadier til kreft. Pffft. Ekorn er bare rotter med bedre fashion sense!

Jeg sier vralting i mangel av noe bedre ord til å beskrive den nye gangen min som består av museskritt for ikke å påføre dåsa ytterligere skader.

010Jeg klarte jo å sprenge to sting første gang jeg måtte på do og drite etter at de hadde satt meg på stoppende kost i fem døgn og tro dere meg, det er ikke en opplevelse jeg ønsker å gjenta. Det er noe alle som har prøvd å føde en kampestein analt vil være enig i. Muse-skritt it is!

063Med meg ut i samfunnet har jeg også fått prompeputa med hull i midten for generell avlastning av ekornet på pinnestoler og tbane-seter.

DSC08583Men jeg har i hvert fall funnet frem til en patent med skjerf som både demper sykehuspreget og gir en praktisk bære-hank.

DSC08674Siden jeg nå bare skal inn til poliklinisk kontroll en gang i uka en stund fremover, har jeg også fått med meg en bærepose med vulvaskyll i trekkspillflasker og diverse andre remedier hjem.

DSC08671Så når dette er over er jeg praktisk talt for gynekolog å regne, for ikke å snakke om en virtous på trekkspill-mus-ikk. I disse førjulstider er det vel best å passe seg for fella og ikke gå i den, så jeg utfører legens ordre til punkt og prikke selv om musevisa aldri blir den samme igjen. En dag av gangen.

Og skulle noen av dere fortsatt mangle gaver til venninner og andre husmus til jul, anbefaler jeg selvsagt boka mi «Fuck tante Augusta» til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Slemmeste pike på sovesal 1

Det var et lite håp om at jeg kanskje skulle bli utskrevet fra sykehuset etter legevisitten i går, men den gang ei. I stedet har de satt meg på bo-trening.

007Så i dag har jeg spist frokost i sittende stilling for første gang på to uker. Mirakelet skyldes den medisinske nyvinningen populært kalt prompeputa, hemoroide-polstring eller systing-sete.

009Dette er nemlig et redskap jeg blir avhengig av på ubestemt tid når jeg får komme hjem og ikke kan ligge i hydraulisk sykehusseng 24 timer i døgnet. Derfor må jeg øve meg for å bevise at jeg er flink nok.

017Så i dag har jeg også tatt den med på luftetur for å øve litt i det nesten virkelige samfunnet også.

023Jeg klarte en halv kaffekopp på en benk i de idylliske parkeringsplass-omgivelsene til Radiumhospitalets hovedinngang før jeg måtte opp og stå igjen, men det er da noe.

spyleJeg må også øve meg på å gi meg selv vulvaskyll med noen trekkspill-lignende torturinstrumenter som skal innstappes der det gjør aller mest vondt akkurat nå. Og dansen går på Sunnanö. Not. Trekkspill har aldri vært mitt favorittinstrument.

058Lysthuset er ikke hva det en gang var for å si det med Wenche Foss. Nå er det særlig en av knutene til ett av stinga inni dåsa som gnager og stikker som om et pinnsvin skulle gått i dvale for vinteren der inne. Det står i hvert fall til terningkast ti på sykehusets egen smerteskala over.

010Dette utløser selvsagt utstrakt banning, hyling og diverse akrobatiske stillinger for å strekke og avlaste, så det bør være unødvendig å si at jeg er skeptisk til om jeg består botrenings-eksamen når jeg skal til legen igjen i morra. Jeg risikerer å bli et offer for min egen omsorgssvikt.

sengOg jeg vil bestå for da har de sagt at jeg kan slippe ut og gudene skal vite at jeg er så inn i helvete lei av denne sengehybelen nå at jeg er i ferd med å bli seriøst krakilsk. For ikke å snakke om utsikten!

040Men jeg holder ikke akkurat pusten og sier som Harald Eias paroler sa den gangen han fortsatt var morsom og gikk i fakkeltog for kvinner med uønsket atferd ved egen omsorg. Så kryss fingrene for meg i morgen! I mellomtiden er boka mi Fuck tante Augusta fortsatt i salg til bare 199 i forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment

Radiumdumdidei

Jupp, her ligger jeg fortsatt på Radiumhospitalet. Ikke noe klarhet i når jeg slipper ut annet enn at det i hvert fall ikke er noe i nærheten av umiddelbart. Etter ti dager hadde jeg imidlertid helst sett at det var i forigårs. Men det går ikke, det skjønner selv jeg såpass mye smerter som jeg har og så hjelpeløs som jeg har blitt.DSC08490Derfor kunne jeg jo ha brukt dette blogginnlegget til å snakke om hvor sjukt imponert jeg er over kule leger som lot meg knipse dette bildet mens de torturerte meg i går. De kaller det jo «behandling» og ikke «tortur», men sånn helt mellom oss er sistnevnte mer dekkende, subjektivt sett.

DSC08483Eller jeg kunne brukt dette innlegget til å undrestreke at jeg har nok periodisk erfaring som stolt traktorlesbe til å vite å verdsette at deler av utstyret på operasjonssalen holdes sammen av gaffatape. Det er jo noe alle traktorlesber vet: Det som ikke kan fikses med gaffatape er ikke verdt å reparere!

DSC08485Eller jeg kunne blogget om hvor sjukt jævlig det er å ligge og stirre i taket uten lov til å reise seg og måtte ha hjelp til alt på de aller mest private måter og steder når du har en intimsone på en kvadratkilometer mot fremmedfolk sånn til hverdags. Eller hvor sinnsyk du blir av å ligge sånn en hel uke uten internett.

DSC08474Og hvor hinsides glad du blir for til slutt å få din egen internettkabel selv om den er så kort at den prøver å ta strupetak på deg bakfra hver gang du blir litt ivrig på Facebok. Ja også vifta da. Siden det er rundt 30 grader på rommet, dårlig luft og du går på antiøstrogener som utløser hetetokter som får Niagarafossen til å fremstå som uttørket.

DSC08481Eller jeg kunne blogga om hvor lei jeg er av å ikke bare å ligge i seng, men også å kjøre seng rundt i korridorene mellom forskjellige undersøkelsesrom.

DSC08479Eller om hvordan det er å nesten ikke ha muskler i beina, våkne i ørska om morgenen, åpne døra for å kreke seg ut og hente kaffe på kjøkkenet, bare for å tryne inn i posttralla noen syns det er praktisk å parkere rett foran pasientdører klokka sju om morran. Men jeg skal ikke det, jeg skal heller blogge litt om håndarbeid.

DSC08499Siden det offentlige tidtrøyte-tilbudet med hekling og brodering bare får meg til å tenke på den dritstøgge hardangersømmen kirurgene har pyntet dåsa mi med, valgte jeg heller noe jeg har bedre erfaring med fra tidligere kreftsjukehus; nemlig blomsterdekorering.

Bilde2Siden de fleste av oss her på avdeling for gynekologisk kreft blir skranten til beins, har de nemlig et hjelpemiddel som de kaller for prekestoler ute i gangene her. Det er basically armhulehøye rullatorer du kan vralte avgårde på mens du støtter deg på dem med overkroppen. Dere kan se en av dem til venstre i bildet her.

DSC08500Disse prekestolene og andre transporthjelpemidler står i sånne små øyer rundt omkring på sjukehuset som her. Svarte, grå og kjedelige. I tillegg mangler de noe helt vesentlig: En form for sykkelkurv så du kan transportere med deg det du trenger på langtur. Så voila. Før:

DSC08494Etter:

DSC08502Jeg anser dette for å være en prototype og i samarbeid med en operasjonssykepleier her som foreslår å også legge inn sånn stang man kan henge cellegiftposer og annet på, regner jeg med å ta patent og bli milllionøse innen året er omme.

DSC08512Bare se så praktisk! Her har jeg for eksempel fått plass til både elsigaretten, parfymen jeg fikk av Tara for å spraye bort ekkel sykehuslukt og vannflaska.

DSC08508Siden jeg er bedre til beins i dag, har jeg nå satt den ut i gangen der jeg satser på at den vil vandre videre sammen med de andre prekestolene til andre hjelpemiddel-øyer på huset der den forhåpentligvis vil være til nytte for noen som er dårligere enn meg.

DSC08514Men skulle planen om patent og millionøse-status mot formodning ikke slå til før jul, anbefaler jeg fortsatt at dere kjøper et eks av boka mi Fuck tante Augusta til bare 199 fra forlagets nettbutikk her så jeg har til salt på juleribba i år også. God helg.

Leave a Comment

Hollywoodmus på cruise

What a ride! Jeg sa jo jeg skulle dra til Jamaica med hjelp av Marlon James da jeg ble lagt inn her på Radiumhospitalet for å få sløya dåsa for forstadier til kreft. Kirurgen sier operasjonen har gått fint og at alt ligger an til at jeg får den reneste Hollywoodmusa når alt har grodd. Men lite ante vel jeg at det skulle bli sånn en heisatur. Snakk om cruise!

DSC08444Du vet jo at skuta holder en høy standard når man innkaller sjølveste Securitas-vakta til å stake opp vasken på firemannsrommet ditt så gugga skvetter. Simple vaktmestere er ikke godt nok for Hollywoodfitter på cruise, da må det private aktører i uniform til!

DSC08443Restauranten byr også på de herligste delikatesser, men det eneste som har stått på min meny så langt er desverre pudding og toast.

DSC08416032Det skyldes selvfølgelig at de ikke vil jeg skal gå på do siden jeg har fått spabehandling med de lekreste korssting hele veien nedentil og de har innlagt kateter til urinen og ber meg holde driten inne så lenge som mulig.

I dag kom de imidlertid og tok ut kateteret og ga meg en kopp med noe jeg bare kan beskrive som glassmanet etter en runde med stavmikseren. Dette skulle da sette i gang driteprosessen igjen akkurat da en av mine tre lugarkolleger skriker fra badet at dassen har tetta seg.

062DSC08690Når vasken ser sånn ut fem dager etter at Securitas var her og staka, skjønner jeg jo at jeg går spennende dager i møte med tett dass og bein som nesten ikke klarer å bære meg lenger. De sparer virkelig ikke på noe når det kommer til spennende og eksklusiv underholdning ombord! Enda godt man har dagens outfit i orden!

054Merk særlig hyperaktuelle lårlange støttestrømper i hvitt og siste skrik i sengesveis som overhodet ikke må forveksles med pulesveis. Vi Hollywoodfitter vet å knipe igjen når vi må.

Dopet de leverer er også helt på høyde med hva jeg husker rett før jeg besvimte da jeg kom i skade for å teste ut varene til det columbianske narkokartellet på Jamaica i en begravelse en gang.

057Så det eneste jeg har å utsette på denne turen er i grunnen at den ser ut til å bli altfor lang. Kirurgen påsto jeg måtte være innlagt to uker til i tillegg til å bedrive lang rekonvalesens fra sofaen og det skaper jo store økonomiske problemer for en frilanser å bli satt ut av spill så lenge.

Derfor tenkte jeg som så at nå har dere jo lest denne bloggen gratis i alle herrans år så nå får de som ikke har gjort det, se til å kjøpe et eks av boka mi Fuck tante Augusta i forlagets nettbutikk her. Den koster tross alt bare 199. Og de som allerede har gjort det, kan anbefale den til noen venner. Så tjener jeg kanskje til pudding ut oppholdet også. Snakkes neste gang internett virker.

Leave a Comment

Når hjernen er a-Lene

Jasså, så du merker kognitiv svikt, husker jeg kreftlegen min på Ullevål spurte interessert da jeg satt der som en sylta agurk til første kontroll etter endt behandling. Han er nemlig også kreftforsker og overordentlig interessert i alt som har med brystkreft å gjøre.

Kognitiv svikt er en vanlig bivirkning av cellegift-behandling og innebærer at man glemmer alt fra vanlige ord til gjøremål og folk.

cellegift-034Man blir rett og slett litt småsenil. Men i dag ga Facebook meg en hyggelig påminnelse om at det er nøyaktig et år siden jeg lanserte kreftboka mi Fuck tante Augusta på Eldorado Bokhandel i Oslo, ved å hente frem dette bildet av meg og favoritt-bamseparet mitt på lanseringsfesten.

10703962_10152826842151255_831330183698147238_nDet er godt man har Facebook til å minne seg på milepæler i livet for jeg kan fortsatt ikke skryte av at denne kognitive svikten min har tenkt å slutte å svikte med det første.

Jeg skal riktignok innrømme at jeg har opplevd en dramatisk forbedring fra da jeg satt hos kreftlegen og ikke for mitt bare liv kunne komme på hva den greia man åpnet og lukket for å komme inn og ut av kontoret hans het for noe.

Men da jeg kåserte for Brystkreftforeningen i Kristiansand rett før helgen, fikk jeg en kraftig påminnelse om at min tid som svimeslått burhøns neppe er forbi med det aller første.

DSC08365Heeei, hilste en staselig kar i dress jeg bare vagt dro kjensel på. Heeei, svarte jeg, en smule overentusiastisk, men likevel ikke helt på nivå med farmor da hun begynte å bli seriøst senil og traff meg i gågata i Grimstad bare ti minutter etter at hun også hadde truffet meg i Kirkebakken.

Da hilste hun så overstrømmende som om det dreide seg om Jesu gjenkomst. Farmor var en ivrig gjenganger på Filadelfia må vite og er man alvorlig glemsk vet man å overkompensere.

Jeg brukte en halvtimes tid på å klø meg i hodet over hvem i all verden denne fyren var. Var det en jeg hadde møtt på danskebåten forrige helg? Han forskeren fra FAFO jeg intervjua forleden? Eller en av dem jeg møtte på romskipet det året jeg var bortført av aliens?

lene-i-taraJeg sammenligner nemlig det året jeg var under aktiv brystkreftbehandling med å være bortført av aliens, men det kan dere les mer om i Fuck tante Augusta.

For mens jeg satt der i Kristiansand og lurte på hvem denne fyren var,  gikk han plutselig opp på scenen og dro i gang et foredrag han også.

Denne gangen om nyvinninger innen livsforlengende behandling til de med metastatisk brystkreft. Først da skjønte jeg at det var min egen kreftlege på Ullevål jeg akkurat hadde hilst på mens hjernen min var a-Lene.

Men drit og dra sa brura og klukk-klukk-klukk sa høna på haugen. I dag har Fuck tante Augusta bursdag og du kan sikre deg et eksemplar av boka til bare 199 fra forlagets nettbutikk her.

Leave a Comment