Archive | Gruff fra gravlunden RSS feed for this section

Jeg vil begraves levende

Noen ganger får jeg henvendelser til bloggen jeg bare ikke kan si nei til:

«Hei, venninnen min fikk diagnosen brystkreft for to år siden, da hadde kreften allerede spredt seg til skjelett og ryggmarg. Hun var så «heldig» at hun fikk være en av de aller første som fikk prøve immunterapi, men behandlingen er palliativ.

Men en dag kom hun ut i stua etter å ha lest boken din Fuck tante Augusta og sa at endelig hadde hun funnet noen som snakket et kreftspråk hun forsto og at hun så gjerne ville møte deg. Så jeg går rett på sak: Kan du være «overraskelse» i 50-årslaget hennes?»

fuck_tante_augustaDet kunne jeg ikke siden jeg er i Tanzania nå når de feirer, men i går møtte jeg henne for en prat om livskvalitet på Aker Brygge. For hva er det egentlig? Livskvalitet?

Førstkommende lørdag 4. mars har jeg stilt opp for TV2 og Kreftforeningen i programmet «Krafttak hos Kloppen».

20170201_154242Programleder Solveig Kloppen leder en sending som har som formål å gi flest mulig pasienter med uhelbredelig kreft flest mulig leveår og best mulig livskvalitet i samarbeid med Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon.

I det TV-intervjuet snakker jeg også mye om livskvalitet. For en ting er å få forlenget levetid når du vet du snart skal dø, noe annet er det hva du er i stand til å fylle den tiden med.

20170201_15432950-åringen hadde allerede planlagt begravelsen sin, men i går fant vi ut at det lureste kanskje ville være å fremskynde den. Hva er vitsen med å se venner og familie samles og snakke om deg og livet ditt når du er dau og ligger der og glaner i ei kiste?

Hvorfor ikke arrangere en levende begravelse? Invitere alle du kjenner og liker til en feiring av livet ditt mens du fortsatt er i stand til å holde ut og dere kan takke hverandre for alt ansikt til ansikt?

Så får heller de som måtte finne det morbid drite i å komme. Det er tross alt din begravelse, ikke deres. Begravelsen etter at du er død kan heller være for dem slik alle begravelser er.

20170201_154233Livet er ditt, døden din også. Det er ingen andre som kan fortelle deg hva som er riktig og best for deg uansett hvor mye de prøver å gjøre det hele tiden. Så har man ikke gjort det før, er det sannelig på tide å stå opp for seg selv før man dør.

Valgene man har tatt, sorgen man har hatt, angeren, kjærligheten, motgangen, friheten og alle forsøk på å kontrollere den i et samfunn som fortsatt styres av sosial kontroll.

Om ikke annet for å gi de som fortsatt skal leve en ny sjanse til å gjøre det på sine egne premisser. Det kaller jeg å sette spor etter seg! Så nå har jeg bestemt meg for å begraves levende før jeg dør jeg også. Det kommer til å bli litt av en fest!

Leave a Comment

Tusenvis av Nasty Women tar ikke feil

Ok, jenter. 21. januar gjelder det! Hundretusenvis av amerikanske kvinner har lenge planlagt en marsj mot Washington i stille protest mot innsettingen av Donald Trump som president og nå har marsjen gått globalt.

20170112_125738(1)I tillegg strikkes det rosa «Pussyhats» i et tempo som har gjort at USA nå er i ferd med å gå tomt for rosa garn. Dette for med lue på hue å stille markere at Trump og hans meningsfeller bare kan prøve å græbbe oss by the pussy!

018Vi kan ikke akseptere at denslags omtale av og syn på kvinner som forbruksvare for reaksjonære, forstokkede menn, avskrives som «garderobesnakk» og normaliseres på noen som helst måte.

Feminisme er kampen for kvinners rettigheter til å være likeverdige på alle måter. Det handler rett og slett om menneskeverd. Men som med all rettighetskamp er det aldri slik at den vinnes en gang for alle.

Rettigheter vi har tilkjempet oss er stadig under angrep og står alltid i fare for tilbakeslag. Derfor må vi slåss for rettighetene våre hele tiden og sette ned foten når maktpersoner og institusjoner prøver å angripe dem.

20170112_12583621. januar marsjeres det over hele verden i tillegg til Washington. Her hjemme arrangeres det store aksjoner på blant annet Youngstorget i Oslo, i Trondheim og Bergen.

Søk opp «Women`s March Norway» på Facebook og sjekk om det arrangeres noe der du bor. Hvis ikke, arranger det selv! Og vil du strikke Pussyhat kan du finne oppskriften her.

Både Norge og resten av Skandinavia har allerede fått internasjonal oppmerksomhet for sitt store engasjement rundt Women`s March Global fordi vi er kjent for å være verdens beste land å være kvinne i.

La oss vise dem at Norges Nasty Women er verdens beste til å sette ned foten også. Framtida har ikke plass til avdanka mannsgriseri og undertrykking av halve jordas befolkning. Framtida trenger ikke flere feiginger. Framtida begynner nå!

Leave a Comment

2017 – et skikkelig kjerringår!

Ser jeg bort fra at 2016 ble året da kommentarfeltet tok verdensmakten med USA i fritt fall, Europa lot tusenvis drukne i Middelhavet med et skuldertrekk og menn med mullah-skjegg fortsatte å drepe uskyldige i Syria og andre steder, har året slett ikke vært så verst for min egen del.

iugzihtufefown3tzvck4wb4escn55rvwhduomwvl9tqProblemet er jo bare at jeg ikke kan se bort fra det. Det som har irritert meg mest de siste årene og i voldsomt stigende grad i 2016, er kommentarfeltenes sinte, sure menn fra livets harde skole som tar så stor plass med slik en enorm selvfølgelighet.

Så stor plass har de etter hvert breia seg på at de har klart å endre måten vi snakker om viktige ting i samfunnet på. Nå er det fritt frem for vill synsing, hysteriske følelser, klimafornektelse og fobier i hytt og gevær siden dette er «meninger» man mener å ha i den postfaktuelle samfunnsdebatten. Jeg mener; hæ?

ds7_2593Det er jo ikke sånn at alle meninger er like mye verdt. Det er ikke en gang sånn at alle meninger bør respekteres. Drar du dritt ut av ræva uten snev av verken kildekritikk, fakta eller relevans i virkeligheten, er det ikke en mening, men fortsatt bare dritt.

Hadde man ikke visst bedre, skulle man jo trodd at det dreide seg om en gjeng med bortskjemte tenåringer høye på seg selv og sin egen fortreffelighet. Jeg tillater meg derfor å mene at 2017 trenger helt nye stemmer. Stemmer vi nesten aldri hører fra ellers.

e8d317f51a08113bae2207caf849de0bDenne tenåringskrangelen samfunnsdebatten har utviklet seg til å bli, trenger rett og slett noen godt voksne kvinnfolk, mødre, bestemødre og grepa kjerringer til å sette foten ned og modere litt med med høy kjevleføring.

I år har jeg lansert ideer som Feministisk førtisfront og feministelite-partiet FEMI. Nå tar jeg dette et skritt videre og relanserer bloggen med nytt design og nye, faste spalter i 2017. Flere stemmer skal få plass og voksne damer skal bli hørt.

qjrjjvqbllkbstkswu_n-gv9dsgvvuecj2ffsnkcpjzqVi trenger rett og slett et slags ambulerende mødrekontor av velvoksne damer som kan filleriste fjaset ut av fjortiser i alle aldre og vise hvor både det berømmelige skapet skal stå for å være funksjonelt og hvordan den hersens spaden egentlig ser ut.

After all har vi bred erfaring med både innredning, ominnredning og hagearbeid. For som jeg sa til både Nrk Sørlandet og Agderposten denne jula, så ser jeg ingen grunn til å dempe meg i 2017.

20161231_135423Tvert imot er planen å bli enda frekkere, råere og mer direkte i 2017. Det er på tide at vi førtiser og godt voksne damer slår i bordet før verden går fullstendig av hengslene.

Sinte, sure menn har fått dominere kommentarfeltene altfor lenge. 2017 blir året vi snur maktbalansen på hodet – enten de vil eller ei.

Så riktig godt nytt år til alle dere deilige kjerringer av alle kjønn der ute, her er det bare å glede seg. For som de sier i kommenterfeltene: Nok er nok! Tarapi kommer tilbake med mer 😉

Leave a Comment

Hvorfor så sykt takknemlig?

Etter å ha vært innlagt på kreftsykehus i ukesvis ble jeg kjent med en slags sekt blant norske pasienter: De ukritisk takknemlige.

Jeg lå på et firemannsrom der vinduet ikke kunne åpnes i fare for å dette ut.

078Der utstyret på operasjonssalen var holdt sammen med gaffatape og gummihansker.

dsc08483dsc08485Der vasken på rommet var tett og lakk direkte helsefarlig gugge for folk på cellegift så Securitas måtte ta i et tak i mangel på adekvat personell.

dsc08444Og renholdet hadde nådd kritisk masse for lenge siden…

dsc08690Men da jeg dristet meg til å kommentere noe av dette ovenfor andre pasienter og antyde at slike tilstander neppe var helt optimale for helbreden, ble jeg veldig ofte møtt med: «Ja, ja, men folkene som jobber her er jo så fantastiske, jeg er så takknemlig».

Kommentaren ble alltid ledsaget av et drepende blikk som fortalte meg alt jeg trengte å vite om hva slags utakknemlig og kravstort umenneske jeg var.

Jeg lærte derfor veldig raskt at det bare var èn gangbar holdning til alt vi ble møtt med der vi svevde rundt i sykehusgangene med cellegiftdrypp, gåstoler og døden alltid spøkende i bakgrunnen: Bunnløs takknemlighet og personfokus på de fine folka som jobbet der.

img_20160930_180716Det skulle vise seg å være svaret fra svært mange i alle senere diskusjoner og debatter jeg har hatt om langt mer alvorligere svikt og mangler ved norsk helsevesen: «Men det er jo så fine folk som jobber der, jeg er så takknemlig.»

Jeg kalte det etter hvert takknemlighets-mantraet. For det gjentas så ofte og så messende at det mest av alt minner om et mantra fra en hjernevasket sekt.

Og før dere takknemlige der ute flyr i flint over at jeg kan snakke så utakknemlig om norsk helsevesen så vil jeg bare si at selvfølgelig er jeg takknemlig jeg også.

Men jeg har rett og slett ikke mage til å bare være det når jeg vet hvordan pasienter risikerer å bli behandlet, snakket til og sett på av en institusjon under altfor høyt press til effektivitet og økonomisk bærekraftighet.

Det må nemlig kunne gå an å ha to tanker i hodet samtidig. De jeg har funnet som har vært mest lydhøre for kritikk av helsevesenet er faktisk de fine folka som jobber der. De vet jo hvor skoen trykker og at strukturelle problemer ikke kan reduseres til et spørsmål om den enkelte helsearbeiders personlighet.

For det viser seg jo nå da, at når en av tre av oss blir spurt helt anonymt, så har vi hatt et negativt møte med helsevesenet slik Forbrukerrådet nå har avdekket og som jeg diskuterer i deres siste podcast her.

snapchat-517058461Helseminister Bent Høie har sagt at «Pasientene skal møtes som likeverdige – i øyehøyde.» Vi skal altså verken settes i sentrum eller noe annet sted, men møtes med likeverd. Noe dårligere enn det kan vi rett og slett ikke finne oss i.

Helbred handler ikke bare om helse men også om verdighet så nå syns jeg det er helt på sin plass å være litt mindre takknemlig og litt mer kravstor.

Du begynner jo ikke å snakke om hvor takknemlig du er for at butikken finnes og at ekspeditøren er så hyggelig når du nå er ute og kjøper julegaver, kommer hjem og finner ut at gaven du kjøpte mangler en del. Da forlanger du ny gave med alle delene på plass. Du har jo tross alt allerede betalt for den!

Leave a Comment

Sykt velkommen

Norsk helsevesen har blitt en av verdens beste maskiner. Nå er det på tide å sette maskinen på verksted og fokusere litt på menneskene i stedet.

I dag starter Forbrukerrådet sin kampanje #syktvelkommen. Den støtter jeg helhjertet. De har gjort en undersøkelse som viser at hver tredje av oss har hatt en negativ opplevelse med helsevesenet i løpet av de siste fem årene.

En ting er jo hva de hvite frakkene forteller oss, noe annet er måten de sier det på. Som kreftpasient i norsk helsevesen har jeg opplevd å føle meg som en gjenstand på et samlebånd. Og etter å hatt sommerjobb med å pakke Kong Haakon-konfekten på Freia Sjokoladefabrikk på 90-tallet en gang, føler jeg at jeg vet hva jeg snakker om.

054-440x633Ny kreftlege hver gang, inn på det kontoret, ut den døren, skumlesing av journalen min midt i trynet på meg under konsultasjon for å hamre inn det lite betryggende signalet: Skal vi sjå, hvem er dette her da, hva er hennes historie, den trettifjerde historien i dag.

094Jeg har sammenlignet det å være pasient med å være bortført av aliens. For sånn føles det faktisk for mange av oss som må omgås helsevesenet i hele sitt voldsomme maskineri over lengre tid av gangen.

Jeg har blitt snakket til på babyspråk og fullstendig over hodet på. Jeg har opplevd å ikke bli hørt når jeg har ligget på sykehus og sagt at noe må ha gått galt med den siste operasjonen, jeg kjenner det på kroppen. Før det var for sent, infeksjon utviklet seg og hele sykehusoppholdet ble tilsvarende forlenget.

dsc08481-440x293Noen ganger føles det å være pasient i norsk helsevesen mest som da jeg sist lå innlagt på Radiumhospitalet, endelig hadde blitt i stand til å gå litt selv, skulle ut av rommet for å hente meg morgenkaffe, bare for å tryne rett inn i posttralla som sperret døren.

dsc08479-440x293Systemet først, pasientene etterpå. Nå må vi prøve å sette menneskeligheten i system også. Et effektivitetsfokusert helsevesen som glemmer at det er mennesker det har med å gjøre, skaper usikkerhet, fortvilelse, skam, fremmedgjøring og noen ganger også direkte feilbehandling. Det er ikke godt nok. Vi er mennesker, ikke maskiner.

Leave a Comment

Feministelitentittentei

Det måtte jo skje! Sylvi Listhaug har begynt å blogge! Det første hun har gjort er å konstruere noe hun kaller «feministeliten». De vil beholde pappapermen. Hun vil avskaffe den. Av hensyn til «valgfriheten».

Det er litt uklart hvem hun sikter til når hun snakker om denne eliten, annet enn at det gjelder noen på venstresiden som visstnok prøver å bestemme hvordan hun og ektemannen skal passe barna sine, men jeg tok det seff rett til meg. We want YOU to join feministeliten! Nå!

ds7_2284Jeg driter totalt i barnepasset til Listhaug, men hvis ikke hun skjerper seg så kommer jeg jaggu og sitter barnevakt for henne selv! En bolle bamsemums og et par timer med fjernkontrollen så skal jeg nok få holdt et tittentei-teater som korrumperer krapylet hennes til å bli gode, fremtidige elitefeminister de også.

Det er jo nesten ikke til å tro at praktisk talt hele landet klager over USA som har klart å velge en fullstendig kunnskapsløs opportunist til president når vi selv har valgt oss en minister som altså ikke evner å forstå ironien i at «valgfriheten» hun etterlyser allerede finnes NETTOPP fordi den er kjempet frem av feminister.

ds7_2603Men Trump har jo gjort det så hot å hate den diffuse eliten så jeg mistenker at hun er en aldri så liten opportunist selv. Alle vi andre vet jo at feminisme bare er den radikale ideen om at kvinner skal ha like rettigheter som menn.

Men siden hennes partikollega Carl I Hagen forleden gikk ut og truet med å starte et nytt norsk parti, tenkte jeg at jeg ikke skulle være dårligere jeg heller. Jeg drar derfor herved i gang Feministelitepartiet, seff FEMI for short.

ds7_2221Vår fremste kampsak blir selvsagt folkeopplysningen: Uten feminisme, ingen rettferdighet. Hvis noen tror at feminister har kjempa i hundre år for å ta imot backlash som dette, tar Listhaug & Co skammelig feil! Det er på tide å opprette en geriljabarnevakt! Coming to et politikerhjem near you soon! Fremtiden er femi!

Leave a Comment

Posttraumatisk brystkreftsyndrom

Jeg har jo snakket mye om senskader etter brystkreftbehandling både på bloggen og i media generelt, men det er en potensielt livsfarlig bivirkning jeg har glemt å nevne.

Jeg er ikke av dem som er aller hardest angrepet siden jeg i grunnen alltid har levd livet på halv tolv med tunga ut av vinduet, men nettopp derfor får jeg også anfall når jeg aller minst aner det.

20160820_180139 (1280x960)Posttraumatisk brystkreftsyndrom er en akutt følelse av «jag vil tacka livet», kombinert med en opplevelse av at nå må jeg faen drøske meg levet i nuet, nå må jeg oppleve noe her, carpe diem, kick some ass. Og man får gjerne utbrudd i forbindelse med kreftkontroll.

thumbnail_20160817_121732Så etter at jeg hadde vært på mammografi forrige onsdag fant jeg det helt naturlig å fly direkte til Arendalsuka for å debattere helsevesenet på TV før jeg satte kursen direkte til Københavns gatefester under Priden der.

20160818_151523 (1280x960)Og det var seff rett etter at jeg hadde ladet opp til kontrollen med å skrive en kronikk for NRK der jeg tok til orde for å deportere alle menn fra Europa.

Bare sånn at jeg skulle være helt sikker på å få noen hundre meldinger og drapstrusler fra menn som kalte meg «feministisk sugge» for å komme i den rette stemninga liksom. Man må jo sette sine spor i verden!

20160820_180135(0) (960x1280)Men når du har pust som en stranda hval, hetetokter som Vesuv i utbrudd, muskler som en glassmanet, to prolapser i korsryggen og lider av periodisk flatulens, kjenner du virkelig at du lever når du har en halvtime på å rekke flyet til Køben.

Og når du står i Security helt lilla i trynet og ser ut som du er angrepet av Ebola mens du drypper svette ned på bagasjen til livredde medpassasjerer, må du selvsagt slippe en skrallende promp når sikkerhetsvaktene plukker ut akkurat deg til tilfeldig kontroll. Ja da kjenner du på carpe diem skal jeg bare si deg!

IMG_20160820_180659 (1280x1280)Men så… En parade, to gatefester og en nærmest dødelig dose pastellfarga shots servert av fetisj-servitører senere…

Snapchat-2441686754816245882 (720x1280)Så sitter du der dekket i glitter og svette…

Snapchat-689702336017077311 (720x1280)Og tenker at jaggu var det flaks at du overlevde dette også. Selvpåført akutt livslykke er ikke noe for pyser!

Leave a Comment

Livet, en hjemme alene-fest

Hvis den røykebua utenfor Radiumhospitalet hadde kunnet fortelle sin historie, ville det blitt litt av noen røyksignaler!

Snapchat-6267542413482536394 (720x1280)Og jeg nevner ikke den bua sånn at selvrettferdige sportsfolk joggende rundt i livets uutholdelige letthet skal kunne smekke foraktfullt med leppene over de som fortsatt røyker selv om de har kreft.

Fuck off. Hva vet vel dere om hva dagen krever under røykteppet?

Jeg nevner den bare fordi jeg går forbi der hver gang jeg skal inn til kontroll på Radiumhospitalet og jeg var inne til kontroll i dag. Jeg blir fysisk dårlig bare jeg ser bygget.

Snapchat-1472716612900859107 (720x1280)Alt så heldigvis bra ut med tanke på forstadier, men understellet må altså justeres med ytterligere en operasjon siden det har grodd litt feil. Det blir i august.

20160607_145116 (1024x768)At jeg ble dårlig skyldes mer en slags pavlovsk reaksjon dressert inn i meg av ukesvis i sykeseng med cellegiftkamerater på firemannsrom mens min far døde av kreft.

20160607_145514 (960x1280)Et år med bryskreftbehandling på Ullevål før det, mens min mor døde av kreft, gjorde nok også sitt til at kvalme-dressuren ved synet av kreftsjukehus, satt.

For når du ser bort fra både skader og senskader kreftbehandling gir, er det et sted i sjela di som blir forandret for alltid.

Langt der inne i deg selv, der du alltid er alene uansett hvor mange du har rundt deg, er det noe som er knust for bestandig.

20160607_145605 (960x1280)Folk blir merkelig trivielle i kriser. Det merket jeg veldig godt da jeg selv var innom røykebua de fem ukene jeg lå innlagt. Der vralta de seg ut med gåstoler, rullestoler, drypp, dren og surstoffmasker.

For å ta seg en blås. For å blåse litt i det. Så noe kunne bli blåst bort. For en stund.

Og den stunden brukte de til å snakke om så hverdagslige og bagatellmessige ting at – hvis man ikke visste bedre – skulle tro det kun var verdens mest kjedelige mennesker som fikk kreft.

20160607_145447 (960x1280)Men i krise bor du mest i det rommet, alene inni deg selv. Uansett hvor mye andre banker på, ringer og maser, vet du at den døren, den går bare en vei.

Så da blir det med enkle beskjeder gjennom dørtelefonen. Korte samtaler mellom sprakingen i callinganlegget.

De vet det alle de som står på utsiden også. At de dypest sett må dø alene. Fordi vi innerst inne, helt hjemme hos oss selv, lever livet alene.

Derfor bør vi øve oss på å bli bedre til å være alene sammen. Den er jo så kort den tiden vi får før dørene lukkes for godt.

Leave a Comment

Behaget i kulturen

Livets uutholdelige letthet, selve behaget i kulturen, er nå i ferd med å ta fra oss døden også. Er du alvorlig syk skal det være en kamp du bør klare å vinne. Hvis ikke er du en taper. Og skal du dø får du være hensynsfull nok til å sovne stille inn i stedet.

DSC090383. juledag kunne nemlig Dagbladet melde at undersøkelser gjort av Senter for Krisepsykologi i Bergen, viser at ordet «død» nesten er borte fra norske dødsannonser i dag. Vi har rett og slett slutta å dø her i landet.

I stedet sovner vi inn, blir revet bort, reiser hjem til Jesus, får endelig hvile eller selveste slageren: taper kampen mot kreften. Over 70 prosent av de analyserte dødsannonsene inneholdt ikke ordet død et eneste sted.

Psykolog Elin Hordvik tror at vi unnlater å bruke ordet død fordi det blir for sterkt. Selv tror jeg det er fordi det ikke er lettspydd nok.

DSC09062Skal vi opprettholde illusjonen om at levende liv kan kjøpes for penger slik forbrukerkulturen hver dag selger oss, bør vi absolutt ikke minnes på at alvorlig sykdom ikke er noe vi alltid kan vinne over.

Eller at vi, måtte januarsalget forby; faktisk skal dø en dag. Det finnes et produkt for alt og en kur mot det meste. Har du penger til å kjøpe skal det gå deg vel og du skal leve lykkelig i landet helt til du sovner stille inn.

Det jeg vil huske best fra denne julen er selvfølgelig hvor utrolig fin jeg var på håret nå på julaften og hvor slank jeg så ut i kjolen på første juledag. Jeg vil nok heller aldri glemme hvor glødende huden min så ut på selfies etter at jeg hadde smurt den med en kostbar krem jeg fikk i gave.

DSC09085Jeg vil nok også for alltid huske de aller dyreste julegavene ungene fikk fra fjerne slektninger som trippende ventet på gledestrålende bilder på mms de senere kunne skryteposte på Facebook.

Så mye vekt som vi legger på hvor skjønne vi kan bli i andres øyne på grunn av ting vi har kjøpt, smurt oss inn med eller pyntet oss selv og hjemmene våre med, så er jeg faktisk sikker på at det er nøyaktig dette vi kommer til å ligge å tenke på sånn rett før vi sovner inn for godt.

Hvor pene vi var i den nye kjolen, hvor eksklusive gavene vi kjøpte og fikk var, hvor lettspydd det var alt sammen siden vi hele tiden måtte gape opp og fylle på med mer for å holde følelsen ved like. Hvor elsket vi var for alle de fine tingene vi hadde.

Godt nytt år folkens. Måtte vi bruke det til å gi blanke faen og huske at vi en dag skal dø 😉

Leave a Comment

Har du det bra?

Akkurat de tre ordene må være det mest invaderende og passiv aggressive uttrykket for norsk kulturell dressur noen sinne: Har du det bra? Kultur er som kjent ikke bare noe de har i andre kulturer. Heller ikke ukultur.

DSC09024Særlig nå i disse julebordstider når man sauser sammen alt av perifere kolleger, bekjente og fremmedfolk i en graut av ribbefett, akevitt og gjerne en tur på byen til dessert. Har du det bra? står folk og logrer opp i ansiktene på hverandre og kan ikke annet.

DSC09012Jeg har prøvd å svare som sant er at nei, jeg har det ikke så veldig bra akkurat nå. Men siden spørsmålet i seg selv ikke byr på en dritt fra avsenderen og opprinnelig er designet som lavterskel sosial smøring der man bare skal svare «åh ja jeg har det sååå bra så».

Så utløser slike ærlige svar umiddelbart enorm forvirring og skuffelse hos spørsmålstilleren, avløst av et granskende tredjegradsforhør om hvordan i all verden det kan ha seg at man ikke har det bra. Hva mener du med «bra» da, har jeg prøvd å fyre tilbake.

DSC08990Jeg syns for eksempel det er veldig bra at sløyinga av dåsa mi oppe på Radiumhospitalet ikke resulterte i en fullt så velutviklet bollemus som Geir Lillejord i Queentastic kunne presentere under sitt  fabelaktige juleshow denne uka.

DSC08988Selv om jeg altså enda ikke har grodd helt og er veldig bekymra for kontrollen i januar. Legene sa jo at slike forstadier til kreft lett kan komme tilbake. Men joda, det er jo kjempebra at jeg tross alt fortsatt har en mus, jeg møtte flere der oppe som bare ble sydd igjen for godt.

DSC08996Også er det jo litt bra at selv om jeg er i sorg over akkurat å ha mistet min far og skal feire min første jul uten ham, så føler jeg likevel ikke for å kaste meg foran trikken eller begrave meg helt under dyna enda. Er det sånt de mener med «bra»?

DSC09020Jeg lever. Jeg ser fremover. Jeg leter hver eneste dag for å finne noe fint. Er ikke det bra nok? Ha det bra-tyranniet er det heilnorske motsvaret til det mer kommersielle, amerikanske lykketyranniet.

Det lærer oss at kan vi ikke svare et logrende jaaa på har du det bra, så har vi å holde oss innendørs og unngå sosial adferd til det går over og vi klarer å stå der som en fjott igjen mens vi svarer på floskler med andre floskler sånn at livet ser lettere ut for alle. Sorry, men no can do.

DSC08995Denne husmusa har fortsatt gebisset i behold. Så nå har jeg lært meg å svare på offensiven og snu på flisa. Hver gang noen spør om jeg har det bra, innleder jeg nå et kryssforhør designet for å restarte hjernecellene til spørsmålstilleren. Litt som en hjertestarter for kognitiv svikt.

Hva legger du i ordet «bra». Er det noe spesielt du vil ha svar på? Hvordan har du det selv? Hvorfor spør du om det? Hvorfor valgte du akkurat denne frasen for å innlede en samtale med meg?

Und so fucking weiter, helt til vedkommende stikker den logrende halen mellom beina og forhåpentligvis tenker seg om både en og to ganger før h*n slenger rundt seg med lettspydde sosialiseringsfraser igjen.

DSC09033Jeg har i hvert fall fått et bamsemaleri til jul og det er mer enn bra nok for meg. Resten av jula akter jeg å ha det akkurat sånn som jeg har det og overlate resten til andre. Ha en så god jul som dere gidder der ute så lenge!

Leave a Comment