Archive | Gammelrosa RSS feed for this section

Med Crocs og horn til Tanzania

Da jeg først kom på ideen om å ta med meg tjue damer på tur til mine favorittsteder i Tanzania og på Zanzibar, hadde jeg drukket en del vin.

43703340_2187804091456953_6988071232662929408_n

Jeg satt på terrassen til Karianne og Rashid som driver Upepo Safari her i Dar es Salaam og hadde ikke lyst til å dra hjem. Hvorfor ikke invitere noen blogglesere med så får du dekka flybilletten og har råd til å komme ned igjen snart, sa Karianne. Genialt, sa jeg.

43952509_399358053934473_8087206496749748224_n43677172_2197531603904705_1440330786090778624_n

Så gikk det sånn det gjerne går når man har drukket mye vin og fått geniale ideer: Det tok helt av og ideen viste seg betydelig mindre gjennomtenkt enn man ideelt sett skulle ønske seg. For å si det forsiktig. Etter 3, 4 minutter hadde nærmere 60 damer vippset depositum til det som bare skulle være en engangstur.

43828506_280312615918915_1326886307368009728_n

Men Upepo Safari fikset brasene og her sitter jeg i Tanzania etter å ha avlevert første gruppe ut på flyplassen i natt. Jeg var så nervøs før jeg møtte dem. Hva er det jeg har satt i gang? Tenk om dette bare er helt gale kvinnfolk? Hvordan skal det gå? Alt ble helt annerledes enn jeg hadde trodd og fryktet.

43749666_256408478399561_2343329049981485056_n

Herregud så fantastisk vi har hatt det! Vi har ledd så jeg fortsatt har vondt i magen. Vi har grått, drukket vin, badet, danset, sunget og ligget rett ut. Jeg tror alle i gruppa har fått nye venner for livet. Det har rett og slett vært helt uforglemmelig. Vi har fått en fantastisk kaftan-motevisning hos Emerson Spice:

43706404_291077954832280_561582401474527232_n43694644_256775328354391_8251119113238216704_n

Noe som resulterte i at vi laget vår egen hashtagg #kaftankraft. Det er nemlig ingenting som slår følelsen av å vasse rundt i en sky av silke, chiffon og den mykeste bomull når du går inn for å bli livsnyter på heltid.

43879126_305484190047888_14543171581116416_n43878950_176500993235443_924472378816200704_nVi har spist lange middager i solnedgangen på taket av Zanzibars to tårn.

43828165_314234269376341_5122218704909631488_n

44057205_2231681090440603_3836027281390698496_nVi har veltet oss rundt i Det Indiske Hav på Jambianis vakre strender og blitt skjemt bort av nydelige Blue Oyster Hotel.

43763451_480196312463649_3169739744812728320_n43765091_706282369746893_5876348299899830272_n43788911_600164373760858_1920819519207505920_nDer fremførte også fantastiske Astrid Overaa siste akt av enkvinnes-forestillingen Lilly Valentin som hun har hatt en suksessturne med hjemme i Norge nå. Snørr og tårer skvatt og magelatteren satt der den skulle.

43731772_247745509242284_6091754280027422720_n

Det var seff også Astrid som på død og liv måtte kjøpe et horn på Zanzibar Curio Shop i Stone Town som vi siden har brukt til å samle troppene når det trengtes. Bært, bært. Ikke noen yndige guider i lyseblått med håndholdt skilt her i gården nei!

43721068_1871472216272380_1618156201810329600_n

Og da vi forlot takterrassen til Emerson on Hurumzi der alle må sette fra seg skoene i sirlige små hyller før man tråkker inn på de persiske teppene, var vi selvfølgelig de siste som satt igjen når alle de smekre sandalettene til rike amerikanere og japanere var hentet.

43747811_1916070581809794_5319276778022240256_n

For det er noe som skjer når bra damer med levde liv i håndveska samles på tur: Du begynner å puste med magen.

43879944_326530658152448_4109699427805954048_n

Jeg kommer til å bruke ukesvis på å la denne opplevelsen synke inn og flere bloggrapporter følger, men akkurat nå er jeg bare overvelda over å ha snubla over en skatt jeg vet allerede har forandret livet mitt for alltid. Dette blir ikke et engangsprosjekt, men en ny måte å leve på. Vi sees i Stone Town i morgen.

43880562_247743162572517_1905857674214375424_n

Og meld deg inn i reisegruppa vår på Facebook her hvis du vil følge med på planleggingen av fremtidige turer. Hakuna Matata! 😉

Leave a Comment

Konstruktivt kaos

Jeg hadde en gang et hus i Afrika, ved kysten av Det Indiske Hav – sånn for å parafrasere Karen Blixens åpning av boken «Min Afrikanske Farm». Filmatiseringen «Mitt Afrika» med Meryl Streep som leading lady husker vel de fleste i min generasjon og den filmen har faktisk snart 35-års jubileum så det er jo nesten ikke til å holde ut hvor fort tiden går her i livet.

42771267_267958023849576_7675766578461278208_n

Grunnen til at jeg trekker frem Blixen og hennes Afrikanske farm er delvis fordi jeg tenker jeg må lage en spennende reportasjeserie for Tara rundt filmjubileet nå som jeg først har bosatt meg i Tanzania for en stund, men mest av alt nevner jeg det på grunn av det nye huset mitt. Jeg mener, check it out sett fra hagen over. Og her kan det sees bak palmer i solnedgang fra sjøen:

42933420_349827662255487_7986718547084574720_n

Og her har dere meg i hagen.

thumbnail_20180928_123124

Hver kveld siden jeg og Anne Ma kom hit nå, har Masaaien som jobber som husvakt fyrt opp bål til oss i hagen der vi har sittet og fintenkt og planlagt de siste detaljene for jenteturene vi arrangerer her nede nå i oktober.

thumbnail_20180927_210703

Anne Ma er med som hjelpemannskap i øyeblikket, men selve jenteturene arrangerer jeg jo med fabelaktige Karianne og Rashid i Upepo Safari.

thumbnail_20180927_163915

Men greia er at jeg hadde leid et helt annet hus her nede til å begynne med. Mye mindre og sånn sett praktisk, tenkte jeg. Men så gikk det som det ofte gjør når livet leikar: Hele leieavtalen gikk i dass en uke før avreise fra Norge. Så da måtte jeg hive meg rundt med gode hjelpere her i Tanzania. Og med en slags ubegripelig flaks fikk jeg altså dette huset på stranden i stedet til samme pris.

42782844_170712597177615_17119112576630784_n (1)

Så nå velter jeg meg rundt i to etasjer, tre bad, to soverom, stue, kjøkken, hage, to balkonger, en terrasse, strand, gartner, hushjelp og Masaai-vakter som man må ha for å holde et slikt hus her nede. Alle får mer enn anstendig betalt og jeg lover å ikke gå full koloniherre on their asses uansett hvor lenge jeg blir 😉 Husherre og arbeidsgiver, thats me.

42806534_270932853550086_4960704127576309760_n (1)

For det er jo det når ting bare skjer, noe går til helvete og karma slår ut i full elveblest, at det kan dukke opp muligheter født av det samme kaoset som du aldri kunnet drømme om en gang. Og de mulighetene ville du aldri sett så mye som rævsprekken av om ting hadde gått på skinner i første omgang.

42846837_282882148994100_7338047265547747328_n

Så akkurat nå feirer jeg og Anne Ma kaoset og mulighetene helt uventa innfallsvinkler og snublesteiner kan ha på livets landevei. Det kan aldri bli feil, bare annerledes. Og noen ganger blir det drøske meg ti tusen ganger bedre også.

42927787_168807844023252_2193096801978941440_n

I morgen natt lander første gruppe med reiseglade damer. Vi gleder oss! Vil du være med på tur senere kan du melde deg inn i reisegruppa vår på Facebook her eller henge med irl på Snapchat og Insta @lenewikander. Vi er helt sikre på at det blir litt kaos, men av den kreative og konstruktive  sorten. Hakuna Matata!

Leave a Comment

Erfaren jomfru søkes

Selv om småjenter fortsatt får rosa havfrue-kappe og småguttene blå supermannkapper hos enkelte frisørkjeder i Norge, var kjønninga i samfunnet betydelig verre før. Det diskuterte vi på Tarapi sin Facebookside for en tid tilbake da jeg delte en post fra «Erfaren jomfru ønskes strax».

37664905_10156434512439831_3116404939715248128_nEller hva sier du til titler som «Elevatorførerske», «Frisøse», eller mine personlige favoritter: «Forandrerske» og «Velocipedistinde»!? Fritt for å være forandrerske sier bare jeg! Det er godt tidene har forandret seg, men fortsatt er vi altfor opptatt av å kjønne både ting, yrker og mennesker. Det er ikke lenger siden enn tidlig på nittitallet at jeg var midlertidig ansatt som «Koldjomfru» på Engebret Cafe i Oslo. I mer moderne tid har jeg blitt kalt «Vredespiken» av studentavisa Universitas som jo er et ordspill på det litt mer belastende begrepet gledespike.

page_12-440x670

I dag er jeg bare bloggerske og journalistinne, så det har gått nedover, eller kanskje oppover i livet, alt etter hvordan man ser det. Eller hva hadde din tittel anno Norge 1920 til 50 vært?

vintage-ads-that-would-be-banned-today-1Da vi diskuterte gamle dagers kvinnelige yrkestitler, kom det en melding fra Håvard Mossige, mannen bak «Erfaren Jomfru ønskes strax» i innboxen min som tydelig kunne fortelle at det å være yrkeskvinne i gamle dagers Norge var ditt minste problem. Var du på jakt etter en partner eller kanskje bare en flørt, fikk datidens kontaktannonser nåtidens innsalg av fortreffeligheter og penisbilder på Tinder til å blekne.

38631133_195229938016624_2318910129384194048_nDa kunne man nemlig velge mellom ungkarer «uden feil», herrer i «satt alder» eller med «ulastelig karakter» – hvis man selv var en «smuk», «litt formuende» eller «solid pike» vel og merke. Håvard Mossige har nemlig samlet veldig mye materiale fra gamle norske annonser i en bok som kommer nå i høst. Den gleder jeg meg til å lese.

lenewikander_lavkarbo-jg9PBCOrZQb7wyZzt_WkswDet er både underholdende og godt å se at verden går fremover, samtidig som jeg ikke kan unngå å tenke at vi om femti år fra nå forhåpentligvis flirer like godt av den fjollete kjønninga vi fortsatt holder på med. Det er på høy tid at både kvinner og menn blir mennesker først og kjønn etterpå. Men tittelen «Forandrerske» syns jeg med fordel vi kan gjeninnføre sånn i mellomtiden 😉

Leave a Comment

Når skalldyret vågner…

Da har jeg altså prestert å bli 50. Hadde du spurt meg som 18-åring om det noen gang kom til å skje, ville jeg ledd deg rett opp i trynet. Men som 18-åringer flest, var jeg jo en komplett, skråsikker idiot som visste helt minimalt om livet. Ikke totalt hjernedød av privilegier slik noen av dagens ferierende 18-åringer på Kos og Ios og sånn selvsagt, men rimelig dust likevel.

38810708_250936418880191_3599886560662650880_n50-årsdagen ble markert med et lass skalldyr, noen liter bobler og de aller næreste og kjæreste her i Grimstad. Jeg hadde seff kledd meg i rekerosa for anledningen. Dette gamle skalldyret vet nemlig å matche omgivelsene!

38802558_275221756611899_6397559997361815552_n38864814_1034672963372419_9087030859843764224_nJeg orka ikke en gang tanken på en sånn diger fest med taler og to hundre gjester fra et halvt århundres levd liv der enhver du har håndhilst på helt tilbake til du gikk i bleier, skal inviteres. Ikke fordi jeg syns det er deprimerende å fylle femti eller fordi sånne fester ikke kan være gøy, men jeg har altså ikke tid til å mimre og arrangere sånt akkurat nå. Her ser jeg fremover, ikke bakover.

38858647_863122977231001_3636393782678650880_nJeg tar nemlig 50-årsdagen på alvor. Jeg liker å bli eldre. Ikke bare fordi jeg gradvis er blitt mindre dust, men også fordi jeg har lært meg å gi mer faen, klart å fokusere på det som er viktig for meg og drite i hva andre mener om det. Ulempen med å bli eldre er jo likevel åpenbar: Du dør av det.

38875534_257182598229969_4959611200133398528_n Derfor gjelder det å strekke tiden så langt den rekker. Mitt femtiårsprosjekt er å få tiden til å gå saktere og derfor leve lenger. Tiden går aller mest sakte når du opplever mye, blir utfordret og må bryne deg på nye ting. En aktivitet som rommer alt dette, er å reise. Så de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med å få jobbkalenderen til å gå opp og sette alt jeg eier på lager for å bli klar for avreise til Tanzania på litt ubestemt tid nå i september som jeg blogget om sist.

38904033_333243990834295_2815266434492399616_nDer skal jeg som dere vet være guide for noen heldige blogglesere på tur, men også komme i gang med ny, fast reisespalte for Tara, dra litt rundt på kontinentet, besøke en av Afrikas mest spektakulære musikkfestivaler, bedrive litt øyhopping, skrive reportasjer og ikke minst leve, lære og bo i en kultur svært annerledes enn vår egen.

38837016_1357015407761685_67676143280455680_nForhåpentligvis vil det gjøre meg til enda litt mindre dust og strekke tiden min så langt den rekker. Men egentlig er det ikke så nøye det heller. Som hun sa den 97 år gamle damen som drev og døde i en dokumentar fra et britisk akuttmottak jeg så forleden: Just have fun!

38910366_780643122131299_5700540986233454592_nMeningen med livet er ikke så vanskelig som de skal ha det til!

Leave a Comment

Damer over 40 er lik

Nå er jeg riktignok ganske sliten etter en uke på farten, men helt dau er jeg ikke, så derfor overrasker det meg stort at finanseliten i Oslo nå kaller meg for et lik.

Etter først å ha vært på foredragstur til Tara-weekend i Strømstad, så i debattpanel under Regnbuedagene i Bergen, for å avslutte med å intervjue Sametingspresidenten i Karasjok, var det nemlig ikke før i dag at jeg fikk anledning til å oppdatere meg på det siste innen hovedstadskulturen.

Her viser det seg altså nå at vi kvinner over 40 blir omtalt som lik i enkelte mannekretser på Oslo beste vest.

34135105_10156125092495781_9076986670800175104_nJeg måtte seff umiddelbart slenge meg nedpå i min egen hundeseng og sette meg inn i detaljene. «Damer over 40 er lik er blitt sjargong for disse mennene i finansmiljøet», uttalte nemlig Christian Eidem (47) i Oslo Tingrett denne uka.

I retten havnet han fordi han begynte å slåss med kjendisadvokat og investor Einar J. Greve (57) på innflyttingsfest hos den kjente megleren Knut Stokke.

Ifølge Eidem var Greve tydelig ruset på festen og snakket svært nedsettende om damer. Eidem forklarte at Greve skal ha pekt på noen damer i midten av 50-årene og sagt at når en ligger med damer over 40 år, er det som å ligge med lik.

f081ba21cfdd6ccb4a4525b68d380aa8Eidem forklarte at han så gikk over til «noen damer i 40-årene som han kjente», og at Greve kom etter. Deretter eskalerte situasjonen til det som den siste uka har blitt omtalt som «champagnevold» da Greve angivelig skal ha blitt stukket til blods med et knust champagneglass. Jeg anbefaler å lese hele DN sin sak fra retten her, du tror det ikke før du får se det.

33359165_10156105318210781_2031924039617871872_nUansett hvor spektakulært ubegripelig denne saken er med både champagnevold og finansmillionærer i privat fight club på innflyttingsfest, er vel det faktum at disse gutta i det hele tatt «kjenner noen damer i 40-åra» mildt sagt det aller mest sjokkerende.

34278639_10156125092415781_2614849095658897408_nEtter dette forventer jeg likevel at alle bemidlede førti pluss-damer i landet holder millionene sine langt unna finansmiljøet i Oslo. Jeg syns også Integreringsministeren bør ta en nærmere titt på dette miljøet. Her snakker vi ekstremt dårlig kvinnesyn i kombo med grov vold, noe som jo er et klassisk tegn på dårlig integrering.

Man bør kanskje gå så langt som å utvise disse gutta fra både hovedstaden og Vinmonopolet i sin helhet. På vidda i Finnmark ble jeg i hvert fall kjent med noen skikkelig grepa førti pluss-damer som får meg til å tenke at det smarteste kanskje hadde vært å ekspropiere en god del av millionene deres dit.

34585038_10156137087370781_2713539975172849664_nDet er i hvert fall helt åpenbart at gutta i Oslo forlengst har utspilt sin rolle. Og skulle noen av dem komme i skade for å lese dette på telefonen til en av sine venninner på kirkegården, vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på at de bør kikke seg grundig over skulderen neste gang de ser ei førti pluss-dame fra nå av. Vi vet hvor dere bor og vi er villig til å gå over lik! 😉

Leave a Comment

Minisommerferie i hverdagen

Nå er det jo fortsatt en liten stund til sommerferien, men det bryr ikke sommeren seg det minste om her på østlandet i hvert fall! Her er det knall sol og tropevarme med lyse, fløyelsmyke netter. Når man vet hvor få slike dager vi kan få her i landet, er det jo ganske frustrerende å måtte sitte på kontoret med jobb oppover ørene når sommeren først smeller til. Men ikke fortvil! Jeg og bestis Trude har løsningen!

33553658_10156105599675781_3355736451777036288_nEr du mor med ansvar for arveprinser og prinsesser som Trude og helt avhengig av bil til jobb, er første trinn å alliere deg med snill ektemann eller venninne som kommer og henter bilen din der du har vrengt den opp på et fortau og feilparkert i sentrum for å rekke frem til yndlingsrestauranten din senest 18.00. Er du lykkelig, frivillig barnløs sentrumsbeboer som meg, spaserer du bare direkte til restauranten mens du nyter folkelivet i gatene på veien.

14067468_1015339111868284_2906576312810116363_nDenne gangen valgte vi oss Paris som sommerens miniferie-destinasjon her i Oslo. Eller nærmere bestemt Brasserie France som restauranten heter. Brasserie France er noe så sjelden som et fullstendig upretensiøst og vaskekte Paris-brasserie med enkel, ærlig og perfekt, fransk mat. Og nei, dette innlegget er ikke sponsa av Brasserie France, til det la jeg igjen litt for mange lapper der i går, men det var verdt hver krone. Og skulle noen på Brasserie France lese dette så lar jeg meg gjerne sponse ved en senere anledning altså, det skal ikke stå på det 😉

33436606_10156105318365781_5436457689313968128_nFor bedre bouillabaisse har jeg ikke spist i hele mitt syndefulle liv. De sprellferske skalldyrene og den helt himmelske suppa som er en slags perfekt Mark Twainsk symfoni av safran, kraft, silkemyk fløte, søtt, salt og surt – får deg til å utbryte den amerikanske forfatterens legendariske ord om vannmeloner fra sørstatene: «Har du smakt dette, vet du hva englene spiser til frokost».

33359165_10156105318210781_2031924039617871872_nSkylt ned med et par flasker sprudlende Cremant som er et mye bedre boblealternativ enn både Champagne, Cava og Prosecco spør du meg – så ble miniferien perfekt. Boblene gikk riktignok veldig fort til hodet, men som dama som nøt sin biff alene på nabobordet vårt sa: «Fort inn, fort ut igjen.» Det hadde hun lært av sin oldemor som benyttet enhver anledning til å poppe miniflasker med champagne i en alder av 95. For det er viktig å velge et sånt uformelt sted for en miniferie. Et sted der du kommer i snakk med nabobordet og kelnerne liker en spøk.

33308738_10156105318100781_5893492864452657152_nAt vi valgte oss Paris denne gangen skyldes at Trude er fullstendig frankofil, har bodd mange år i landet og reiser til Paris så ofte hun får sjansen, i tillegg til det faktum at vi hadde tidenes jentetur til Paris for noen år siden da vi gjorde reportasje med noen av Norges aller beste damer for Tara.

12015118_827760217292842_3090919759560454863_o 12000970_827760860626111_3916148591330183123_oDet er noe helt eget å sitte vagla opp på sånne bittesmå Pariscafe-bord og nyte utmerket vin og utsøkt mat i uformelle omgivelser. Det setter i gang de virkelige gode samtalene basert på de største drømmene og mest ambisiøse visjonene. Så jeg og Trude la like godt en fullstendig slagplan for livet frem til champagnepoppende 95 nå som jeg snart fyller femti.

33342758_10156105599750781_9075049374261706752_nVi avsluttet med en nightcap på taket av Grand og vaklet hjem i anstendig tid rundt midnatt. Litt groggy i morges seff, men ikke verre enn at arbeidet gikk unna med fornyet energi og et sånt lurt smil du bare får etter å ha klekket ut geniale planer med en venninne som kjenner deg veldig godt. Så nå vet du hva du har å gjøre. Triv tak i bestisen og sett i gang. Riktig god minisommerferie der ute! :-)

Leave a Comment

OMGP!!!

På den blå løperen her i Lisboa kom vi opp med en ny hashtag for Grand Prix 2018: OMGP! For her er det virkelig noen skikkelige OMG-moments. I tillegg til Elina fra Estland i historiens største kjole som jeg har blogget om før, går for eksempel årets desiderte hattepris til Moldova.

31939548_10156065582150781_4096792784793501696_nOg den vinner hun selv om en dragqueen jeg møtte utenfor den blå løperen ga henne meget skarp hattekonkurranse en sen nattetime her i Lisboa.

31960131_10156065676115781_973507088426729472_nEn meget sterk runner up var også pelshatten til presidenten i den Norske Grand Prix-klubben; Morten Thomassen selv om folk var litt usikre på om han kanskje heiet på Nederland eller Frankrike og ikke Norge med de fargene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Årets någet malplasserte lærbuksepris går utvilsomt til Albania.

31949066_10156065611230781_5326384738443722752_nDet er liksom alltid et litt sånn Dracula-light-drag over Albanias bidrag og 2018 er intet unntak, men etter å ha vært på verdens gøyeste eplecider-fylla i Draculas hjemdistrikt Transylvania en gang, har jeg i grunnen alltid likt Dracula så jeg er glad de kvalifiserte seg til finalen på tirsdag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men som hardt angrepet av førtipluss-print-mani i dyremønster som jeg er, falt jeg særlig for den ene av hele fire (!) portugisiske proglamedersker sin leopardkjole til venstre over.  Årets kvinner-i-rødt-pris må deles mellom storfavoritt Kypros med knallrødt backing-crew og Australsk, fotsidt divarødt på den blå løperen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Årets «vi har rømt fra en Vikingfestival eller settet til Game of Thrones» går imidlertid helt udelt til Danmark.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Crazy utagerende Magica fra Tryll-prisen går selvsagt til Bulgaria som til tross for en i overkant eklektisk estetikk leverer en veldig vakker sang i år.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som dere vet har jeg jo prøvd meg på sjølveste OMGP-prisen selv med et kaftanstunt nede på Rossio-plassen tidligere i uka…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men årets OMGP-pris går enstemmig og ubestridt til Netta fra Israel som stilte i brudekjole på den blå løperen fordi: – Why not?! som hun sa.

31956208_10156065611170781_2812765573820186624_nNå er vi straks klare her i pressesenteret for at Rybak skal kvalifisere seg i kveldens semifinale og jeg tror garantert jeg kan love noen ekte OMGP-moments i kveldens sending også. Stay tuned for livesnapping @lenewikander. All Aboard!!

Leave a Comment

52 kvadratmeter kjole!

OMG! Nå har jeg funnet meg en ny heltinnne her i Lisboa! Jeg mener hva hadde egentlig Grand Prix vært uten kjolene?!? Fabelaktige Elina Nechayeva fra Estland som skal kvalifisere seg i den første semifinalen i kveld, har virkelig skjønt det! Hun klinker nemlig til med Eurovisions aller største kjole noen sinne!

elina-netsajeva-eesti-laul– Kjolen har 52 kvadratmeter stoff og det må seks menn til for å bære den inn på scenen mens jeg tripper etter inni kjolen, fortalte Elina meg da jeg traff henne i går. Jeg mener hallo?! Respekt!

32169498_10156068826305781_1497802525162602496_nJeg ble selvfølgelig umiddelbart sjalu! Det er noe med prinsessedrømmen som de som kritiserer den hardest, ikke har forstått. Det handler ikke om å stå der i tidenes bløtekakekjole og nusse seg til som et nikkedukkende objekt, det handler om makt! Jeg mener, prøv å dra på deg et drog av en oransje glitterkaftan med krystaller midt foran fontena på Rossio-plassen i Lisboa og du skjønner hva jeg mener.

32161264_10156068923070781_2024795145525788672_nDet er bare noe med det å iføre seg en helt sinnsyk kjole med flagrende gevanter og bling som kommanderer en form for gispende ærefrykt og oppmerksomhet og derfor også makt. Jeg fikk i hvert fall folk til å le, ta bilder, og komme bort og snakke til meg om løst og fast. Jeg fikk gamle suringer til å smile, småjenter til å slutte å være sjenert og et par uteliggere til å glemme elendigheta noen minutter.

32116675_10156068922860781_5656095698286804992_nDerfor er det åpenbart at det ikke bare ligger servile nusserier i jenters prinsessedrøm. Det disse kjoledrømmene egentlig skjuler er drømmen om ubegrenset, uforfalsket makt av den jublende typen som får folk til å knele helt frivillig med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg godt ansiktsutrykket Elina satte opp da kollega Robert spurte henne om kjolen er viktig i Eurovision-sammenheng.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktig?!? Selvfølgelig er kjolen viktig! 52 kvadrat viktig faktisk! Vi snakker tross alt om dama som har med seg egen parasollbærer på den blå løperen!

32207608_10156068826235781_8476689442709438464_nOg når hun i tillegg har en helt overjordisk vakker stemme og drar fulle opera-arier på løperen, ja så er det bare å bøye seg i støvet som virvles opp av kjoleskjørtene!

ElinaSå får det ikke hjelpe om en litt aldrende prinsesse i overgangsalderen blir angrepet av hetebyger og veskepanikk når hun ikke finner hotellnøkkelen i alt styret sånn midt på gata.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The struggle is real! Og kjoledrømmen er til for å leves! Følg med på tidenes kjolebonanza når Elina entrer scenen på et Nrk-apparat nær deg i kveld. Jeg kommer tilbake med full oppdatering på resten av Eurovisions mest elleville antrekk her i Lisboa snart. Og vil dere følge dramaet minutt for minutt er det Snapchat @lenewikander som gjelder. All Aboard!

Leave a Comment

Good Eeeeevening Europe!!!

Kjolene, kostymene, festene, galskapen backstage, elleville fans og tusenvis av journalister. Nå begynner det! I ni dager til ende skal jeg være deres sugerør ned i den brusende champagnecocktailen vi kaller Eurovision!

18361185_10155050543095781_830758539_nI år går hele sirkuset av stabelen i vakre Lisboa så i tillegg til hyppig rapportering fra Eurovisions glitrende bak-korridorer, kan jeg love oppdateringer om både pattegris-spising, vin, sjømat, fargerikt uteliv og fri livsutfoldelse i denne nydelige Europeiske byen.

LisbonI tillegg til bloggoppdateringer blir jeg tradisjonen tro også å finne på Snapchat @lenewikander der jeg i tillegg til å oppdatere dere på dagens galskap, seff også vil live-kommentere del- og helfinaler fra pressesenteret i år som i fjor.

Snapchat-1873520082I tillegg til de musikalske kvalitetene som på snapen over, legger jeg også ekstremt stor vekt på det estetiske.

Snapchat-1963368399Antrekk og fremtoning utgjør minst halvparten av poengsummen på mine stemmeskjema!

Snapchat-183833205Jeg har også ladet opp mobilen klar til å paparazzi-snappe og snikfotografere alt som kan krype og gå av artister, kjendiser og lokalt dyreliv som her da jeg tusket meg til en kjapp sniksnap av Sveriges bidrag i fjor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ingen skal føle seg trygg fra jeg lander i Lisboa førstkommende lørdag! Her skal absolutt alt av interesse rapporteres!

18360439_10155050542665781_799935231_nJeg akter nemlig å holde pressens frihetsfane høyt og gjøre porten vid! Eurovision er så utrolig mye mer der nede på bakken enn hva dere får se på TV. Men ikke i år! I år har de sluppet løs meg som glam og glitter-reporter med access all areas. Gammelrosabloggen tar dette ansvaret meget alvorlig og anser kun det mest elleville av det beste som godt nok stoff.

DSC05046Dere hørte det her først! Spre ordet, heng med og følg gammelrosabloggen i alle kanaler for tidenes Grand Prix-dekning av det de sier vil bli den mest populære finaleuka noen sinne. Aldri før har flere fans satt kursen til finalebyen. Velkommen til Lisboa 2018. Vi sees på lørdag :-)

Leave a Comment

Ikke godt nok for de svina!

Da Otto Jespersen laget Nrk-humor av kvinnelige toppledere og latterliggjorde dem som både mødre, kvinner og ledere gjennom skikkelsen Tårnfrid, lærte en ung Anita Krohn Traaseth mye om hvordan det kom til å bli som kvinne i næringslivet.

de957c40-621a-4cdd-af93-ee6665f62589Tårnfrid var hun som ba fyren i bompengeringen passe sønnen sin og tvang ham til å spise sushi mens hun klapret rundt på høye karriere-hæler for å realisere seg selv og bedriften. Folk lo. Jeg lo. Det var veldig morsomt. Men latteren satt alltid litt fast i halsen.

Tårnfrid var nemlig først og fremst morsom fordi hun representerte et ekstremt brudd med forventningene vi hadde og fortsatt har til kvinner som «gode mødre» og omsorgspersoner. Ingen hadde ledd hvis Tårnfrid var karrieremann og ikke karrierekvinne.

23574260_10155606912765781_1904188802_nFortsatt får kvinnelige ledere, politikere og kjendiser journalistspørsmål om hvordan de klarer å kombinere jobb og familie, hva de har på seg og hva mannen deres syns om det de gjør. Alle spørsmål menn aldri får.

I neste utgave av Tara som er i salg på fredag, har jeg stilt administrerende direktør i Innovasjon Norge og forfatteren av bestselgeren Godt nok for de svina; Anita Krohn Traaseth, helt andre spørsmål i den nye Tara-serien min «Førtiårskrisa».

23574138_10155606911480781_303074411_nI år blir likestillingsloven 40 år. Som alle vi førti-plussere vet, kan førtiårskrisa være det beste som noen gang har skjedd oss. Endelig begynner livet som voksen. Mer enn et intervju ble det derfor en samtale med Traaseth om veien videre og et innblikk i en norsk og ekstremt mannsdominert virkelighet:

«Det er veldig få generasjoner kvinner som har levd med likestilingsloven. I Norge har vi kommet langt på mange områder, men i min bransje, IT og teknologi i store deler av norsk næringsliv, har likestillingen nesten ikke beveget seg fremover i det hele tatt hvis vi ser på hvem som sitter med makten», mener Traaseth og det vil hun gjøre noe med.

23574023_10155606910855781_1129749923_nDet var veldig morsomt å møte Anita. Ei dame jeg i utgangspunktet så på som veldig forskjellig fra meg selv med et svært annerledes liv, bare for å finne ut at pokker heller! Som norske kvinner i 2018 deler vi flere erfaringer, tanker og frustrasjoner enn vi tror. Som alle andre kvinner opplever også Traaseth å bli sett som kjønn først og profesjonell etterpå.

Hun er glad for at likestillingen har kommet i førtiørskrisa og tror vi går et unikt år i møte. Les mer om hennes erfaringer som norsk toppleder og hvor hun syns vi bør sette inn støtet i neste nummer av Tara i salg på fredag. For som hun oppsummerer ståa selv: Det er enda ikke godt nok for de svina!

Leave a Comment