Archive | Gammelrosa RSS feed for this section

Våg å være bitchy!

«Hver gang noen har kalt meg en bitch, har jeg alltid tatt det som et kompliment. Slik jeg ser det er en bitch bestemt, en som ikke unnskylder seg, en som er krevende, litt skremmende, intelligent, beskyttende og har full kontroll. Alle svært positive atributter», sier den amerikanske komikerdronninga Margaret Cho og fortsetter:

«Men det er jo ikke ment å være et kompliment. Det er fordi vi opererer med en idiotisk dobbeltmoral. Når menn er aggressive og dominerende, blir de beundret, men når en kvinne innehar de samme kvalitetene, blir hun avfeid og kalt bitch.»

«Nå for tiden etterstreber jeg å være en bitch fordi det å ikke være en, suger. Å ikke være en bitch betyr at stemmen din ikke blir hørt. Å ikke være en bitch betyr at du sier deg enig i all bullshit. Å ikke være en bitch betyr at du ikke verdsetter alle bitchene som har gått før deg.»

23472770_1426745924060932_127568118647788322_nSelv om det er Margaret Cho som sier det, er det som jeg skulle ha sagt det selv. 12. Desember kommer hun til Latter i Oslo. Jeg har vært så heldig å få to gratisbilletter til showet og kan derfor invitere to av dere med på en deilig bitchy aften i hovedstaden.

Gi lyd fra deg i kommentarfeltet på Facebook eller blogg så trekker jeg ut to av dere i god tid. Jeg tenker vi kan bitche litt over en flaske bobler på Latter før vi går inn. Jeg er nemlig i fullt julebitch-modus allerede.

23602290_10155601745475781_1951007039_nDenne uka har jeg faktisk vært i platestudio og spilt inn julesang. Det var den fabelaktige Dragshowgruppa Queentastic som tok kontakt etter å ha hørt meg på radio. Låta var Santa Baby med ny, norsk og ganske så bitchy tekst.

Det var altså ikke mine sangtalenter og yndig vibrerende organ de var ute etter til dette innslaget i årets juleshow med premiere på Elsker i Oslo 24. November. Siden jeg var fire år har jeg hatt stemme som en whiskydrikkende bryggesjauer og er ellers komplett tonedøv.

thumbnail_juleplakat_endelig ferdigSå da jeg sto der med hodetelefoner og mikrofon, bestemte jeg meg for å finne frem min innerste, skitneste bitch og tenkte: Hva ville Elisabeth Granneman gjort?

Granneman - LiberaceNorges legendariske «nasty woman» var høyt elsket på revyscenen, men fikk jo også sykt mye tyn fordi hun tillot seg å ikke se ut og oppføre seg som pene revypiker skal. Jeg ga alt, kanaliserte både Granneman og alle andre bitcher som har gått før meg og kan ikke si annet enn at det anbefales. Våg å være bitchy! Det funker! 😉

Leave a Comment

Piggtrådfitte til folket!

Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd. Nå har jeg feiret to dager til ende etter vellykka operasjon på gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet mandag. Alt gikk etter planen, de fant ikke flere forstadier enn de så på kontrollen og snurpa til og med sammen arrvev som hadde grodd litt på tverke fra forrige gang. Så om to uker når stingene tas, er jeg den stolte eier av ei skikkelig designerdåse uten tegn til cellendringer.

22236225_10155502419530781_463891698_nDet er noe som kalles post operativ eufori. En slags ekstremt energisk lykkefølelse man kan oppleve etter å ha ligget under skalpellen og våknet av narkosen. Det skyldes en blanding av at man har grua seg så hinsides til noe som endelig er over og noe rent sånn medisinsk med narkosen. Det var i hvert fall det jeg ble fortalt da jeg var helt propell etter brystkreftoperasjonen og opplevde denne tilstanden for første gang.

22237284_10155502421135781_1718823722_nDenne gangen var intet unntak. Jeg hadde jo grua meg så jævlig siden forrige gang jeg ble forespeilet et lite poliklinisk inngrep og ble liggende på sykehuset i nesten seks uker. Det var ikke en nedtur jeg hadde særlig lyst til å oppleve igjen for å si det forsiktig. Dåsa kjennes seff igjen ut som et sprengt pinnsvinhi med stikkende nylontråder, men kjedelig er det i hvert fall ikke.

22237299_10155502419335781_1489410973_nKusine-Kristine i Grimstad har jo også forlengst meldt hele slekta inn i Pinnsvinhjelpen så dette skal gå bra! Jeg har fiska frem sitteputa med hull i midten fra forrige gang og vralter stolt rundt med lett skrævende cowboygange for å minimalisere pinnsvineffekten til kirurgens korsstingsbroderier og kunne rett og slett ikke vært mer lykkelig.

22215205_10155502419080781_315920619_nDu vet at livet har hatt litt av hvert å by på når noe av det beste som noen gang har skjedd deg er å kunne sitte på hjemmekontoret oppå en prompepute med hull i midten og fitta full av piggtråd. Det er da du kjenner at du virkelig lever!

Noe å tenke på neste gang man skulle falle for fristelsen å klage over at livet ikke er perfekt og instagram-vennlig nok, man ikke ser ut som en reklameplakat i badedrakten likevel eller får fnatt av at ikke absolutt alt går perfekt på skinner i disse grufulle livene vi lever her i verdens rikeste land. Piggtrådfitte til folket! Nå! 😉

Leave a Comment

Hvorfor jeg måtte brenne pølseklypa

Ikke før var jeg ferdig med å holde foredrag for hundrevis av norske kreftsykepleiere i Ålesund så fikk jeg time til operasjon på Radiumhospitalet nå på mandag morgen. Tilbakefall av forstadier skal fjernes igjen. Jeg kunne ikke fått bedre oppvarming for jeg hadde nesten glemt hvor mye kule damer som jobber på gølvet i norsk krefthelsevesen.

22155339_10155492532755781_1857663082_nJeg var invitert til å holde foredrag på Landskonferansen i kreftsykepleie så heldigvis var dette en gjeng som skjønte humor og hvor absurd mye rart man kommer ut for og må forholde seg til som kreftpasient både før, under og ikke minst etter behandling. Som for eksempel da jeg sist lå inne på Radium og måtte tilkalle Securitas for å få staka opp vasken på firemannsrommet.

radiumvaskKreftsykepeleierne i Ålesund tok det på strak arm og med full gapskratt. Hvis dere ikke tror meg, er det bare å sjekke Snapchat @lenewikander. Det er det som er så deilig med folk som har vært ute en høstkveld før, sett det meste og ikke reduseres til et bæljende emomonster bare ordet «kreft» blir nevnt.

Etter at jeg blogga om kontrollen på Radium sist, har jeg måttet forklare kjente og ukjente at nei, jeg skal ikke dø nå. Dette går fint. Det er bare et poliklinisk inngrep, jeg slipper ut igjen etter narkosen. Vi snakka nemlig litt om det i Ålesund også. Hvordan kreft er et sånt tåkelurord som overdøver alt annet som blir sagt.

Folk leser «kreft» og blir plutselig ordblinde for alt annet som står både før og etterpå. Potensielle tilbakefall, frykt og senskader er rett og slett en del av det gamet det er å ha vært eller være kreftpasient. Det må både vi og de rundt oss lære oss å leve med på en bærekraftig måte. Livet er ikke for pyser!

22184997_10155492531935781_1538410269_nMen misforstå meg rett: The struggle is real! I kreftbransjen som i de fleste andre bransjer outsourcer man det man kan, noe som betyr at jeg må bruke søndagen til å sette klyster på meg selv.

produkty_Klyx_velkyMan skal møte fastende og fullstendig tømt for dritt til operasjon må vite. Problemet er bare at jeg er så lite teknisk av meg at jeg holdt på å mørklegge halve Oslo sist jeg skulle skifte lysrør på hybelen. Så når pakningsvedlegget kommer med fryktinngytende advarselstegninger som dette, får jeg altså helt forstoppende angst, noe som jo gjør prosessen enda vanskeligere.

24c7ac76-cc18-4a79-ba4e-d30fcee199a5WTF betyr denne tegningen her liksom? Hvor galt kan det gå?

Rimelig ille viste i hvert fall svaret seg å være sist da selve klysterslangen ble sittende igjen inne der ingen skulle tru at nokon kunne bu og jeg måtte frem med pølseklypa fra kjøkkenskuffen og så akrobatiske stillinger en rygg med to prolapser bare tillater for å få faenskapet ut igjen.

Alt mens jeg måtte knipe igjen med det jeg hadde av krefter så jeg ikke skulle drite ned hele badet. Jeg har aldri spist pølser siden. Så jo, dette går fint, jeg skal ikke dø, men hvis noen lurer på hvordan jeg har det, kan dere jo bruke søndagen til å faste, stappe hageslangen oppi ræva og brenne bråte på alle kjøkkenredskaper med klypefunksjon. God helg 😉

Leave a Comment

Nytt (h)år, nye muligheter

Nå som Ullevål har klarert meg som kreftfri enda et år, ser jeg ingen grunn til ikke å gå all in som man sier på nynorsk. Man vet aldri hvor lenge man lever og legger man bredsida til er det rent utrolig hvor mye man får utretta på et år.

21268830_10155413156205781_411590863_nI går klinka jeg derfor til i studio sammen med fotograf Xenia Villafranca og stylist Maiken Berg og tok splitter nye bilder til header, byline og mye annet moro til det nye bloggdesignet vi snart lanserer. Det var Maiken som fant frem min indre småpønker igjen og styla håret mitt som her.

21268860_10155413170830781_1156208034_nDet likte jeg veldig godt. Jeg har savnet min indre småpønker. Jeg er en av de «rare» damene som haaater å gå på spa og skjønnhetssalonger, sammenligner frisørbesøk med tannlegebesøk og det å skulle bli tatt pene, poserende og representative bilder av som den reneste torturen.

21244806_10155413172250781_541691989_nDet skal ganske mye sparkel, gnuring, spraying og gniing til for å sy sammen en førtiplusser av mitt kaliber til profesjonell fotoshoot i studio. De fleste andre kvinneblad-journalister jeg kjenner eeelsker å ta nye bylinebilder og gleder seg til å bli styla og dulla med til fotoshoot. Jeg utsetter det så lenge jeg kan og gruer meg i dagesvis før jeg skal i studio. Derfor er det nå snart fire år siden sist jeg tok slike bilder.

21209229_10155413171765781_663829091_nSå gårsdagen ble seff behørig dokumentert på Snapchat @lenewikander. Heldigvis er fotograf Xenia og stylist Maiken folk som forstår å fremheve det som faktisk er deg og ikke bare et slags lyseblått og totalt fremmed damebladideal du overhode ikke kan kjenne deg igjen i. Første gang jeg ble styla og fotografert til denne bloggen endte jeg nemlig opp som Erna Solberg.

1MB_Lene_Wikander4-3-2-390x489Ikke et vondt ord om Erna Solberg altså! Vel, bortsett fra at hun fortsatt holder seg inne med Frp som jeg håper hele Norge snur ryggen til ved valget. Stem på hva dere vil, bare ikke stem på de fordummende og menneskefiendtlige populistene i Frp, er mitt eneste innspill i denne valgkampen! Men tilbake til Erna. Hun har jeg møtt og intervjuet flere ganger opp gjennom årene og jeg SER at vi kanskje er litt sånn skilt ved fødselen.

12941_188576535780_563625780_4391304_639911_n-390x292Men hva gjelder sånn øvrig stil og fremtoning, kan jeg ikke si jeg syns vi har så mye felles.

skeiv2-023Erna er rålekker hun, men hun ville nok også blitt veldig misfornøyd med å bli styla som meg.

DSC00157Erna-bildene mine ble derfor ganske raskt skrota. Man får være som man er selv om det ikke er sånn andre mener man bør være, sier nå bare jeg. Så i går fikk jeg beskjed om å ta med mine egne klær og personlige ting jeg elsker til å style studio. Da tok jeg med blant annet regnbuekaffekoppen min, lille bamse som jeg nylig fikk i gave, en giraffbolle jeg elsker, noen bøker jeg har skrevet og tegningen Finn Graff gjorde av meg da jeg var skalla og full av cellegift.

21209163_10155413166355781_410493690_nGammelrosabloggen is back! Jeg tror nemlig vi får mye mer ut av samtalen når vi alle møter opp til den som oss selv. Snakkes 😉

Leave a Comment

Kreftfri på fjerde året

På fredag var jeg til fireårs brystkreftkontroll på Ullevål. Det gikk bra. Ingen tegn til tilbakefall så nå har jeg vært kreftfri siden 2013. Det feirer jeg med et par puppeperspektiver fra Pride i København forrige helg.

21151108_10155407313350781_508585968_nNår det dukker opp et par prakteksemplarer som her, vil man selvfølgelig både snappe og instagramme det perfekte bildet. Men som i livet ellers er det oftest det som skjer når man ikke er klar for posering, sånn utenfor rammene so to speak, som blir det mest minneverdige.

21175131_10155407314365781_239958190_nTrynet til han fyren nederst i venstre hjørne her oppsummerer i grunnen alle mine følelser etter å ha ligget brakk med feber, bronkitt og snørr hele forrige uke bare for å avslutte den med kreftkontroll og gudskjelov gode nyheter. Jeg tror alle som har gått og gruet seg til en sånn kontroll skjønner hva jeg mener.

21175960_10155407314155781_1197284533_nMan merker ikke hvor redd og stressa man har vært før etterpå når man kan tillate seg å slappe av igjen. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – for det føles faktisk litt som å få livet i gave igjen og igjen. Hvert eneste år. Så lenge det går.

21175676_10155407314250781_302493126_nGammelrosabloggen is back og klar for et nytt, kreftfritt år. Man får være glad så lenge man lever! Snart relanserer vi Tarapi i ny og forbedret utgave så prøv å hold dere i live dere også. Bare den som lever får se 😉

Leave a Comment

Når trollene får en telefon…

– Hei, det er Trine Skei Grande som ringer. Jeg ser du kaller meg «fittetryne» på Facebook…

DS7_1614Er du en av dem som tyr til sexistisk sjikane, trusler og grove personangrep i kommentarfeltene på sosiale medier, kan du nemlig forvente deg en sånn telefon fra Venstres partileder.

Da fotograf Xenia Villafranca og jeg besøkte henne på Stortinget for å intervjue henne til neste utgave av Tara som er i salg fra fredag, fortalte hun meg nemlig at hun med  jevne mellomrom setter seg ned, ringer de drøyeste netthaterne og konfronterer dem med egne utsagn.

DS7_1618Jeg syns rett og slett dette er det mest geniale siden slica brød og innførte praksisen sporenstreks med mine egne netthatere. Sånn som når folk skriver at jeg er en pervers Cupido-skribent som fortjener å bli gjengvoldtatt på Grønland siden jeg sikkert vil like det jeg som er polyamorøs og sånn.

Kvinner som ytrer seg offentlig blir utsatt for mye mer seksualisert netthets og voldstrusler enn menn. Jeg er så drittlei av at vi forholder oss som passive, politianmeldene ofre til dette og anbefaler derfor alle å ta en Grande. Ding, dong, jeg ser du mener jeg bør gjengvoldtas på Facebook, kan du utdype dette så jeg kan sitere deg med fullt navn på radio neste gang?

DS7_1620Bare sjekk hvordan det går når Grande gjør det i neste nummer av Tara! Trollene tåler verken dagslys eller å se seg selv i speilet, så her er det ingen grunn til å fortsette å stå med lua i hånda og motta dritt fra ynkelige netthatere.

Det samfunnsdebatten trenger nå, er at flere voksne damer av Grandes kaliber slår neven i bordet, fisker frem mobilen og svarer på tiltale. Det er nok dritt nå, nok trusler, usakligheter og reaksjonær kjønnstereotyping. Vi gidder ikke mer! Piss off!

Leave a Comment

Absolutt ufabelaktig!

I dag har den nye AbFab-filmen førpremiere i Norge på Oslo/Fusion Internatinal Filmfestival.

abfabDen offisielle premieren er ikke før den 30. september, men det fikk meg likevel til å tenke på noen absolutt ufabelaktige øyeblikk i eget liv. Det begynte tidlig.

218089_10150221692025781_4893597_nDa de første AbFab-episodene kom så jeg sånn ut. Det har jo vært så poppis med ungdomsbilder på FB den siste tiden så jeg kan like godt begynne der. Det som kjennetegner et virkelig AbFab moment er jo at man gjerne starter med suksess i blikket og planer om store, lekre overskrifter.

11800227_807351506000380_5323652538995211594_nFør overskriftene etter hvert tar en litt annen vri enn planlagt.

10610796_10152658228180781_6357951517739581032_nMan har liksom planer om en fæbbuløss tur til New York med glamorøse Unni Askeland…

523942_319728531429349_1076413997_nMen ender opp med å kjøpe altfor trang bestemorhatt i hipster-Brooklyn fordi man blir revet med av hva som er mote blant de unge, hippe og bare blir seende ut som en litt sliten blekksopp.

552862_317566808312188_2100249881_n552862_317566811645521_302241597_nEller når selvsamme Unni holder vernissage, du pynter deg til tenna i førti pluss-dyreprint, er klar som et egg for pressefotografene, men får tidenes mest plaskvåte hetebyge på grunn av tidlig overgangsalder og vannmengden som produseres får puppene dine til å skli ut av kjolen.

581272_328286750573527_2003601352_nMen de aller mest ufabbe øyeblikkene begynner gjerne med følgende replikk: Bartender, bare en siste drink til.

306705_346127948789407_1741902603_nLivet er som kjent ikke for pyser og selvmedisinering er sterkt undervurdert.

1979577_10152911624150236_7401335253703688076_nSom for eksempel når du havner på vodkaflatfylla med Marit Christensen i St. Petersburg fordi du skal spise en bedre middag på fancy, russisk restaurant, prøver å holde tritt med skålingen til det lokale vertskapet og ikke skjønner hvor lite rein vodka du egentlig tåler.

576325_385787971490071_525618255_nDet ender seff med at du våkner på hotellrommets baderomsgulv med ei diger bjørnefitte på hodet som du ikke aner hvordan du fikk tak i og noen vage minner om at du prøvde å få kjøpe en av restaurantens lysekroner.

428045_463057627096438_621884897_n969299_463057777096423_928887721_nFor det er jo det absolutt ufabelaktige som gjør AbFab så fabelaktig. I hvert fall var det nettopp det som traff meg midt i hjertet og lattermusklene som student i Bergen da de første episodene kom. Jeg kjente meg bare så altfor godt igjen i det å prøve å leve opp til, men å feile på spektakulært vis.

431655_282405945161608_1139996726_nSom førti plusser kan jeg heller ikke si at det har avtatt med tiden. Forskjellen er bare at jeg nå driter totalt i å leve opp til, men flirer desto mer av spektakulær feiling. Som da jeg og min gode venninne June var ute for å ta oss et møblert glass i forigårs og June spjæra.

snapchat-6528178188344123827-1-720x1280Da er det bare å knytte genseren rundt livet og fortsette som før, men ikke før man har fått delt det på Snapchat selvfølgelig. Hva er dine mest spektakulært, ufabbe øyeblikk? Sånn mens vi venter på den 30. mener jeg 😉

Leave a Comment

Hetetokter på direkten

I dag har jeg satt dagsorden og det er jeg skikkelig fornøyd med. Det var nemlig på bakgrunn av det nylige blogginnlegget mitt «Kreftlivet derpå» at NRK tok kontakt og ville ta opp tema senskader etter kreftbehandling.

20160525_093419Så sammen med overlege Cecilie Kiserud, kreftoverlever Anniken Golf Rokseth og Else Støring fra Kreftforeningen, har jeg i morges sittet en halvtime på direktesendt radio hos NRK P2`s Ekko.

Der har vi snakket om fatigue, tenner som detter ut, tørre slimhinner, muskelverk, kramper, fedme, hetebyger og mange andre tabubelagte ting som rammer folk når de er ferdigbehandlet for kreft.

20160525_085957Jeg gjorde det ikke for å klage eller for at noen skal synes synd på meg og andre overlevere med senskader. Selvfølgelig er vi glade for at vi lever! Det er bare grenser for hvor jublende begeistret vi kan være til enhver tid.

Når folk uten kreft plutselig får lammende muskelverk i hele kroppen, ikke klarer å stå opp av senga eller plutselig spytter ut tenna sine, så er det jo ingen som avfeier dem med at de skal være glad til for at de er i live.

20160525_090000Det handler om at både forskning på og kunnskapen om senskader blant kreft-helsepersonell, fastleger, arbeidsgivere og folk flest, er altfor dårlig. Slik det er nå, skapes det en forventning hos både pasienter og pårørende om at livet blir akkurat som før bare man blir «frisk» fra kreften.

Det blir det aldri for veldig mange av oss. Brystkreftbehandling med cellegift, stråling og antiøstrogener som jeg har vært gjennom, har forandret kroppen min for alltid. Jeg er ikke lat fordi jeg ikke klarer mer enn èn større arbeidsoppgave om dagen.

20160525_085952Jeg er ikke utakknemlig bare fordi jeg detter ut av samtaler, ikke klarer å huske helt enkle ord, ikke greier å løpe etter trikken og må sette meg ned hvert femte minutt når vi er ute og går. Jeg er ikke sytete når jeg må be om en pause fordi hetebygene truer med å drukne meg.

DSC07530Det er bare sånn det er. Å være kreftfri og å være frisk, er ikke alltid det samme. Det skal jeg klare å leve helt fint med. Det jeg ikke kan leve med, er forventingene fra alle andre om at jeg skal fungere akkurat som før.

Mange kreftoverlevere plages av skam over å ikke strekke til og forventningspress om å hele tiden vise sin takknemlighet. Det har vært tabu å snakke om senskader frem til nå. Man vil jo ikke klage. Det tabuet håper jeg vi har gjort noe for å fjerne i dag. Vi kommer ingen vei uten åpenhet!

Leave a Comment

Tarapi redder Norges ære

Ikke nok med at vi jobber som noen helter for homopressa og Blikk, er Snapchat-paparrazi all night long på lenewikander @Snaptchat og holder bloggen oppdatert på alle ESC-tildragelser her i Stockholm…

13140903_10154019896165781_926165789_n

I dag kunne også VG melde at det var Tarapi sitt bamse og binne-team som reddet æren til den norske delegasjonen på den røde løperen under den offisielle åpningen av Eurovision foran Stockholm Slott i går.

13177739_10154005170045236_7785696345043201224_n«Joda: Norge ble representert på rød løper søndag kveld – i form av et flagg», skriver VG på forsiden i dag. Flagget tilhører som dere ser Tarapi og Blikk sine egne Grand Prix-eksperter Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen.

13140766_10153793775670817_2120472005_nÅpningen på rød løper er en høytidelig og morsom event under hvert års Eurovision. Fans og presse står laina opp langs løperen der alle artistene med sine respektive delegasjoner paraderer forbi og hilser.

13182962_10153793775635817_844239367_nVår norske artist Agnete Johnsen med «Icebraker» er supertøff som har vært åpen om sine psykiske helseproblemer og valgt å skjerme seg mot pressen frem mot delfinalen på torsdag.

13211137_10153794012345817_988674040_oHun leverer veldig bra på prøvene her i Stockholm så vi heier og støtter seff Agnete med det norske flagget alt vi kan. Så en liten representasjonsjobb på vegne av Norge på den røde løperen når ingen andre kunne stille, bjuder vi seff på! Den skal NRK få gratis. Heia Norge!

Leave a Comment

Damn you Autocorrectness!

Åh men i svarte altså! Som dere vet har jeg jo fått meg Snapchat på ny telefon og snapper som den reneste smartphone-paparazzi fra ESC her i Stockholm.

13153325_10153789290520817_802320312_nMen den forp#&%%¤* telefonen er altfor smart for sitt eget beste! Automatisk stavekontroll er som tvangstrøye og kyskhetsbelte kombinert for en som liker språk i fri flyt sånn som meg.

13115576_10154002537000236_811183223_nPasser jeg ikke på som en smed, ender jeg opp med total kaudervelsk sånn som på snappen over. Hvem vet om Frankrike i år skal inn, ut, er trist eller kanskje vi sees?

13141142_10154011219560781_1888710104_nEn rekke tåkelagte og sykt uskarpe snaps har det også blitt, men stavekontrollen irriterer meg mest. Ikke går det an å skru den av på dette helvetes nymodere maskineriet heller.

13162404_10153785831815817_1459732312_nDet hjelper ikke hvor mange prolapsvennlige snappe-vinkler jeg har funnet meg, stavekontrollen tar over uansett. Det er noe dypt foruroligende med den slags kontrollfunksjoner syns jeg.

13183029_10153785653660817_1939918695_nHer skal alle presses inn i samme form, alfabet og utrykksmåte, koste hva Apple vil det skal koste. Mitt neste prosjekt blir å finne en hacker som kan avinstallere den forbannede fascist-funksjonen. Fri flyt til språket! Nå!

13162491_10153785736175817_154708830_nJeg har allerede gitt et omfattende intervju til Sveitsisk TV om mitt syn på saken. Kampen for det frie ord på sosiale medier er i gang! Følg korstoget videre på lenewikander @Snapchat 😉

Leave a Comment