Archive | Gammelrosa RSS feed for this section

Damer over 40 er lik

Nå er jeg riktignok ganske sliten etter en uke på farten, men helt dau er jeg ikke, så derfor overrasker det meg stort at finanseliten i Oslo nå kaller meg for et lik.

Etter først å ha vært på foredragstur til Tara-weekend i Strømstad, så i debattpanel under Regnbuedagene i Bergen, for å avslutte med å intervjue Sametingspresidenten i Karasjok, var det nemlig ikke før i dag at jeg fikk anledning til å oppdatere meg på det siste innen hovedstadskulturen.

Her viser det seg altså nå at vi kvinner over 40 blir omtalt som lik i enkelte mannekretser på Oslo beste vest.

34135105_10156125092495781_9076986670800175104_nJeg måtte seff umiddelbart slenge meg nedpå i min egen hundeseng og sette meg inn i detaljene. «Damer over 40 er lik er blitt sjargong for disse mennene i finansmiljøet», uttalte nemlig Christian Eidem (47) i Oslo Tingrett denne uka.

I retten havnet han fordi han begynte å slåss med kjendisadvokat og investor Einar J. Greve (57) på innflyttingsfest hos den kjente megleren Knut Stokke.

Ifølge Eidem var Greve tydelig ruset på festen og snakket svært nedsettende om damer. Eidem forklarte at Greve skal ha pekt på noen damer i midten av 50-årene og sagt at når en ligger med damer over 40 år, er det som å ligge med lik.

f081ba21cfdd6ccb4a4525b68d380aa8Eidem forklarte at han så gikk over til «noen damer i 40-årene som han kjente», og at Greve kom etter. Deretter eskalerte situasjonen til det som den siste uka har blitt omtalt som «champagnevold» da Greve angivelig skal ha blitt stukket til blods med et knust champagneglass. Jeg anbefaler å lese hele DN sin sak fra retten her, du tror det ikke før du får se det.

33359165_10156105318210781_2031924039617871872_nUansett hvor spektakulært ubegripelig denne saken er med både champagnevold og finansmillionærer i privat fight club på innflyttingsfest, er vel det faktum at disse gutta i det hele tatt «kjenner noen damer i 40-åra» mildt sagt det aller mest sjokkerende.

34278639_10156125092415781_2614849095658897408_nEtter dette forventer jeg likevel at alle bemidlede førti pluss-damer i landet holder millionene sine langt unna finansmiljøet i Oslo. Jeg syns også Integreringsministeren bør ta en nærmere titt på dette miljøet. Her snakker vi ekstremt dårlig kvinnesyn i kombo med grov vold, noe som jo er et klassisk tegn på dårlig integrering.

Man bør kanskje gå så langt som å utvise disse gutta fra både hovedstaden og Vinmonopolet i sin helhet. På vidda i Finnmark ble jeg i hvert fall kjent med noen skikkelig grepa førti pluss-damer som får meg til å tenke at det smarteste kanskje hadde vært å ekspropiere en god del av millionene deres dit.

34585038_10156137087370781_2713539975172849664_nDet er i hvert fall helt åpenbart at gutta i Oslo forlengst har utspilt sin rolle. Og skulle noen av dem komme i skade for å lese dette på telefonen til en av sine venninner på kirkegården, vil jeg gjerne gjøre oppmerksom på at de bør kikke seg grundig over skulderen neste gang de ser ei førti pluss-dame fra nå av. Vi vet hvor dere bor og vi er villig til å gå over lik! 😉

Leave a Comment

Minisommerferie i hverdagen

Nå er det jo fortsatt en liten stund til sommerferien, men det bryr ikke sommeren seg det minste om her på østlandet i hvert fall! Her er det knall sol og tropevarme med lyse, fløyelsmyke netter. Når man vet hvor få slike dager vi kan få her i landet, er det jo ganske frustrerende å måtte sitte på kontoret med jobb oppover ørene når sommeren først smeller til. Men ikke fortvil! Jeg og bestis Trude har løsningen!

33553658_10156105599675781_3355736451777036288_nEr du mor med ansvar for arveprinser og prinsesser som Trude og helt avhengig av bil til jobb, er første trinn å alliere deg med snill ektemann eller venninne som kommer og henter bilen din der du har vrengt den opp på et fortau og feilparkert i sentrum for å rekke frem til yndlingsrestauranten din senest 18.00. Er du lykkelig, frivillig barnløs sentrumsbeboer som meg, spaserer du bare direkte til restauranten mens du nyter folkelivet i gatene på veien.

14067468_1015339111868284_2906576312810116363_nDenne gangen valgte vi oss Paris som sommerens miniferie-destinasjon her i Oslo. Eller nærmere bestemt Brasserie France som restauranten heter. Brasserie France er noe så sjelden som et fullstendig upretensiøst og vaskekte Paris-brasserie med enkel, ærlig og perfekt, fransk mat. Og nei, dette innlegget er ikke sponsa av Brasserie France, til det la jeg igjen litt for mange lapper der i går, men det var verdt hver krone. Og skulle noen på Brasserie France lese dette så lar jeg meg gjerne sponse ved en senere anledning altså, det skal ikke stå på det 😉

33436606_10156105318365781_5436457689313968128_nFor bedre bouillabaisse har jeg ikke spist i hele mitt syndefulle liv. De sprellferske skalldyrene og den helt himmelske suppa som er en slags perfekt Mark Twainsk symfoni av safran, kraft, silkemyk fløte, søtt, salt og surt – får deg til å utbryte den amerikanske forfatterens legendariske ord om vannmeloner fra sørstatene: «Har du smakt dette, vet du hva englene spiser til frokost».

33359165_10156105318210781_2031924039617871872_nSkylt ned med et par flasker sprudlende Cremant som er et mye bedre boblealternativ enn både Champagne, Cava og Prosecco spør du meg – så ble miniferien perfekt. Boblene gikk riktignok veldig fort til hodet, men som dama som nøt sin biff alene på nabobordet vårt sa: «Fort inn, fort ut igjen.» Det hadde hun lært av sin oldemor som benyttet enhver anledning til å poppe miniflasker med champagne i en alder av 95. For det er viktig å velge et sånt uformelt sted for en miniferie. Et sted der du kommer i snakk med nabobordet og kelnerne liker en spøk.

33308738_10156105318100781_5893492864452657152_nAt vi valgte oss Paris denne gangen skyldes at Trude er fullstendig frankofil, har bodd mange år i landet og reiser til Paris så ofte hun får sjansen, i tillegg til det faktum at vi hadde tidenes jentetur til Paris for noen år siden da vi gjorde reportasje med noen av Norges aller beste damer for Tara.

12015118_827760217292842_3090919759560454863_o 12000970_827760860626111_3916148591330183123_oDet er noe helt eget å sitte vagla opp på sånne bittesmå Pariscafe-bord og nyte utmerket vin og utsøkt mat i uformelle omgivelser. Det setter i gang de virkelige gode samtalene basert på de største drømmene og mest ambisiøse visjonene. Så jeg og Trude la like godt en fullstendig slagplan for livet frem til champagnepoppende 95 nå som jeg snart fyller femti.

33342758_10156105599750781_9075049374261706752_nVi avsluttet med en nightcap på taket av Grand og vaklet hjem i anstendig tid rundt midnatt. Litt groggy i morges seff, men ikke verre enn at arbeidet gikk unna med fornyet energi og et sånt lurt smil du bare får etter å ha klekket ut geniale planer med en venninne som kjenner deg veldig godt. Så nå vet du hva du har å gjøre. Triv tak i bestisen og sett i gang. Riktig god minisommerferie der ute! :-)

Leave a Comment

OMGP!!!

På den blå løperen her i Lisboa kom vi opp med en ny hashtag for Grand Prix 2018: OMGP! For her er det virkelig noen skikkelige OMG-moments. I tillegg til Elina fra Estland i historiens største kjole som jeg har blogget om før, går for eksempel årets desiderte hattepris til Moldova.

31939548_10156065582150781_4096792784793501696_nOg den vinner hun selv om en dragqueen jeg møtte utenfor den blå løperen ga henne meget skarp hattekonkurranse en sen nattetime her i Lisboa.

31960131_10156065676115781_973507088426729472_nEn meget sterk runner up var også pelshatten til presidenten i den Norske Grand Prix-klubben; Morten Thomassen selv om folk var litt usikre på om han kanskje heiet på Nederland eller Frankrike og ikke Norge med de fargene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Årets någet malplasserte lærbuksepris går utvilsomt til Albania.

31949066_10156065611230781_5326384738443722752_nDet er liksom alltid et litt sånn Dracula-light-drag over Albanias bidrag og 2018 er intet unntak, men etter å ha vært på verdens gøyeste eplecider-fylla i Draculas hjemdistrikt Transylvania en gang, har jeg i grunnen alltid likt Dracula så jeg er glad de kvalifiserte seg til finalen på tirsdag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men som hardt angrepet av førtipluss-print-mani i dyremønster som jeg er, falt jeg særlig for den ene av hele fire (!) portugisiske proglamedersker sin leopardkjole til venstre over.  Årets kvinner-i-rødt-pris må deles mellom storfavoritt Kypros med knallrødt backing-crew og Australsk, fotsidt divarødt på den blå løperen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Årets «vi har rømt fra en Vikingfestival eller settet til Game of Thrones» går imidlertid helt udelt til Danmark.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Crazy utagerende Magica fra Tryll-prisen går selvsagt til Bulgaria som til tross for en i overkant eklektisk estetikk leverer en veldig vakker sang i år.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som dere vet har jeg jo prøvd meg på sjølveste OMGP-prisen selv med et kaftanstunt nede på Rossio-plassen tidligere i uka…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men årets OMGP-pris går enstemmig og ubestridt til Netta fra Israel som stilte i brudekjole på den blå løperen fordi: – Why not?! som hun sa.

31956208_10156065611170781_2812765573820186624_nNå er vi straks klare her i pressesenteret for at Rybak skal kvalifisere seg i kveldens semifinale og jeg tror garantert jeg kan love noen ekte OMGP-moments i kveldens sending også. Stay tuned for livesnapping @lenewikander. All Aboard!!

Leave a Comment

52 kvadratmeter kjole!

OMG! Nå har jeg funnet meg en ny heltinnne her i Lisboa! Jeg mener hva hadde egentlig Grand Prix vært uten kjolene?!? Fabelaktige Elina Nechayeva fra Estland som skal kvalifisere seg i den første semifinalen i kveld, har virkelig skjønt det! Hun klinker nemlig til med Eurovisions aller største kjole noen sinne!

elina-netsajeva-eesti-laul– Kjolen har 52 kvadratmeter stoff og det må seks menn til for å bære den inn på scenen mens jeg tripper etter inni kjolen, fortalte Elina meg da jeg traff henne i går. Jeg mener hallo?! Respekt!

32169498_10156068826305781_1497802525162602496_nJeg ble selvfølgelig umiddelbart sjalu! Det er noe med prinsessedrømmen som de som kritiserer den hardest, ikke har forstått. Det handler ikke om å stå der i tidenes bløtekakekjole og nusse seg til som et nikkedukkende objekt, det handler om makt! Jeg mener, prøv å dra på deg et drog av en oransje glitterkaftan med krystaller midt foran fontena på Rossio-plassen i Lisboa og du skjønner hva jeg mener.

32161264_10156068923070781_2024795145525788672_nDet er bare noe med det å iføre seg en helt sinnsyk kjole med flagrende gevanter og bling som kommanderer en form for gispende ærefrykt og oppmerksomhet og derfor også makt. Jeg fikk i hvert fall folk til å le, ta bilder, og komme bort og snakke til meg om løst og fast. Jeg fikk gamle suringer til å smile, småjenter til å slutte å være sjenert og et par uteliggere til å glemme elendigheta noen minutter.

32116675_10156068922860781_5656095698286804992_nDerfor er det åpenbart at det ikke bare ligger servile nusserier i jenters prinsessedrøm. Det disse kjoledrømmene egentlig skjuler er drømmen om ubegrenset, uforfalsket makt av den jublende typen som får folk til å knele helt frivillig med et smil om munnen. Derfor skjønner jeg godt ansiktsutrykket Elina satte opp da kollega Robert spurte henne om kjolen er viktig i Eurovision-sammenheng.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktig?!? Selvfølgelig er kjolen viktig! 52 kvadrat viktig faktisk! Vi snakker tross alt om dama som har med seg egen parasollbærer på den blå løperen!

32207608_10156068826235781_8476689442709438464_nOg når hun i tillegg har en helt overjordisk vakker stemme og drar fulle opera-arier på løperen, ja så er det bare å bøye seg i støvet som virvles opp av kjoleskjørtene!

ElinaSå får det ikke hjelpe om en litt aldrende prinsesse i overgangsalderen blir angrepet av hetebyger og veskepanikk når hun ikke finner hotellnøkkelen i alt styret sånn midt på gata.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The struggle is real! Og kjoledrømmen er til for å leves! Følg med på tidenes kjolebonanza når Elina entrer scenen på et Nrk-apparat nær deg i kveld. Jeg kommer tilbake med full oppdatering på resten av Eurovisions mest elleville antrekk her i Lisboa snart. Og vil dere følge dramaet minutt for minutt er det Snapchat @lenewikander som gjelder. All Aboard!

Leave a Comment

Good Eeeeevening Europe!!!

Kjolene, kostymene, festene, galskapen backstage, elleville fans og tusenvis av journalister. Nå begynner det! I ni dager til ende skal jeg være deres sugerør ned i den brusende champagnecocktailen vi kaller Eurovision!

18361185_10155050543095781_830758539_nI år går hele sirkuset av stabelen i vakre Lisboa så i tillegg til hyppig rapportering fra Eurovisions glitrende bak-korridorer, kan jeg love oppdateringer om både pattegris-spising, vin, sjømat, fargerikt uteliv og fri livsutfoldelse i denne nydelige Europeiske byen.

LisbonI tillegg til bloggoppdateringer blir jeg tradisjonen tro også å finne på Snapchat @lenewikander der jeg i tillegg til å oppdatere dere på dagens galskap, seff også vil live-kommentere del- og helfinaler fra pressesenteret i år som i fjor.

Snapchat-1873520082I tillegg til de musikalske kvalitetene som på snapen over, legger jeg også ekstremt stor vekt på det estetiske.

Snapchat-1963368399Antrekk og fremtoning utgjør minst halvparten av poengsummen på mine stemmeskjema!

Snapchat-183833205Jeg har også ladet opp mobilen klar til å paparazzi-snappe og snikfotografere alt som kan krype og gå av artister, kjendiser og lokalt dyreliv som her da jeg tusket meg til en kjapp sniksnap av Sveriges bidrag i fjor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ingen skal føle seg trygg fra jeg lander i Lisboa førstkommende lørdag! Her skal absolutt alt av interesse rapporteres!

18360439_10155050542665781_799935231_nJeg akter nemlig å holde pressens frihetsfane høyt og gjøre porten vid! Eurovision er så utrolig mye mer der nede på bakken enn hva dere får se på TV. Men ikke i år! I år har de sluppet løs meg som glam og glitter-reporter med access all areas. Gammelrosabloggen tar dette ansvaret meget alvorlig og anser kun det mest elleville av det beste som godt nok stoff.

DSC05046Dere hørte det her først! Spre ordet, heng med og følg gammelrosabloggen i alle kanaler for tidenes Grand Prix-dekning av det de sier vil bli den mest populære finaleuka noen sinne. Aldri før har flere fans satt kursen til finalebyen. Velkommen til Lisboa 2018. Vi sees på lørdag :-)

Leave a Comment

Ikke godt nok for de svina!

Da Otto Jespersen laget Nrk-humor av kvinnelige toppledere og latterliggjorde dem som både mødre, kvinner og ledere gjennom skikkelsen Tårnfrid, lærte en ung Anita Krohn Traaseth mye om hvordan det kom til å bli som kvinne i næringslivet.

de957c40-621a-4cdd-af93-ee6665f62589Tårnfrid var hun som ba fyren i bompengeringen passe sønnen sin og tvang ham til å spise sushi mens hun klapret rundt på høye karriere-hæler for å realisere seg selv og bedriften. Folk lo. Jeg lo. Det var veldig morsomt. Men latteren satt alltid litt fast i halsen.

Tårnfrid var nemlig først og fremst morsom fordi hun representerte et ekstremt brudd med forventningene vi hadde og fortsatt har til kvinner som «gode mødre» og omsorgspersoner. Ingen hadde ledd hvis Tårnfrid var karrieremann og ikke karrierekvinne.

23574260_10155606912765781_1904188802_nFortsatt får kvinnelige ledere, politikere og kjendiser journalistspørsmål om hvordan de klarer å kombinere jobb og familie, hva de har på seg og hva mannen deres syns om det de gjør. Alle spørsmål menn aldri får.

I neste utgave av Tara som er i salg på fredag, har jeg stilt administrerende direktør i Innovasjon Norge og forfatteren av bestselgeren Godt nok for de svina; Anita Krohn Traaseth, helt andre spørsmål i den nye Tara-serien min «Førtiårskrisa».

23574138_10155606911480781_303074411_nI år blir likestillingsloven 40 år. Som alle vi førti-plussere vet, kan førtiårskrisa være det beste som noen gang har skjedd oss. Endelig begynner livet som voksen. Mer enn et intervju ble det derfor en samtale med Traaseth om veien videre og et innblikk i en norsk og ekstremt mannsdominert virkelighet:

«Det er veldig få generasjoner kvinner som har levd med likestilingsloven. I Norge har vi kommet langt på mange områder, men i min bransje, IT og teknologi i store deler av norsk næringsliv, har likestillingen nesten ikke beveget seg fremover i det hele tatt hvis vi ser på hvem som sitter med makten», mener Traaseth og det vil hun gjøre noe med.

23574023_10155606910855781_1129749923_nDet var veldig morsomt å møte Anita. Ei dame jeg i utgangspunktet så på som veldig forskjellig fra meg selv med et svært annerledes liv, bare for å finne ut at pokker heller! Som norske kvinner i 2018 deler vi flere erfaringer, tanker og frustrasjoner enn vi tror. Som alle andre kvinner opplever også Traaseth å bli sett som kjønn først og profesjonell etterpå.

Hun er glad for at likestillingen har kommet i førtiørskrisa og tror vi går et unikt år i møte. Les mer om hennes erfaringer som norsk toppleder og hvor hun syns vi bør sette inn støtet i neste nummer av Tara i salg på fredag. For som hun oppsummerer ståa selv: Det er enda ikke godt nok for de svina!

Leave a Comment

Silya stoler ikke på menn med ereksjon

– Jeg stoler mer på en kvinne med mensen, enn en mann med ereksjon, konstaterte Sylia Nymoen tørrgiftig da jeg møtte henne som andre kvinne ut i min og fotograf Agnete Brun sin nye Tara-serie «Førtiårskrisa».

24019890_10155633479355781_1271400118_nPå fredag stiller hun på cover i siste utgave av Tara som er ute hos abonnenter allerede i dag. Så har du ikke skaffet deg Tara-abonnement kan dette være tiden å slå til på. Denne førtiårskrisa varer nemlig ut hele året.

thumbnail_TAR_NO_01_001I år blir både Silya og likestillingsloven 40 år. Som alle vi førti-plussere vet, kan førtiårskrisa være det beste som noen gang har skjedd oss. Endelig begynner livet som voksen. I denne serien snakker vi med kjente, norske kvinner om ting de vanligvis aldri blir spurt om.

24008427_10155633480025781_1646187618_nMed MeToo opplevde verden en sosial tsunami som forandret måten vi kvinner lar oss bli sett og forstått på for alltid. De som fortsatt tror at dette bare er et blaff eller mener det er nok nå, avslører seg bare som helt uten innsikt i sin egen samtid.

23899531_10155633479320781_420655246_nEtter at Silya hadde bodd mange år som artist i USA med beskjed om å slanke seg, farge håret og lyve på alderen, var hun drittlei menn i musikkbransjen, dro hjem til Norge og skaffet seg kvinnelige managere. Det har hun aldri angret på.

23897751_10155633479245781_27229858_nHun signerte også oppropet til norsk musikkbransje unde emneknaggen #nårmusikkenstilner og var med i den lukkete Facebookgruppen der alle historiene ble delt for første gang.

– Det var så sterkt å se fantastiske kvinner jeg kjenner fortelle om dette. Jeg satt bare og gapa: Hæ, du også? Jeg var liksom ikke overrasket, men ble på en måte overrasket likevel fordi det har skjedd med nesten alle jeg kjenner, forteller hun blant annet.

23899276_10155633468775781_1066505987_nFor når alt kommer til alt er det kanskje det som er det aller mest rystende med MeToo: Hvor utrolig vanlig seksuell sjikanering av kvinner har vært. Men en ting er sikkert; den tiden er over og den slutter med et brak! Les mer i siste Tara som er i salg fra fredag.

Leave a Comment

Gratulerer, du er årets person!

Er du som meg en av mange milioner kvinner som har delt historien din under #MeToo? Gratulerer, i dag ble du kåret til årets person i et av verdens mest innflytelsesrike tidsskrift; Time Magazine.

DS7_4109 (2)Time sier at vi «kommer fra alle samfunnsklasser, yrker, raser, aldre og land» og at vårt «kollektive sinne har gitt umiddelbare og sjokkerende resultater». For den innvirkningen vi har hatt på 2017, kåres vi til Årets person, skriver magasinet.

171206075137-time-person-of-the-year-2017-780x439Men 2017 er straks en saga blott. Nå er det 2018 som gjelder. Som jeg har skrevet flere ganger før, er #MeToo bare begynnelsen på noe som har vært i gjære så lenge at vi må gå generasjoner tilbake for å huske. Jeg tror historien vil snakke om 2017 som det året da patriarkatet endelig brakk.

DS7_4314Sant og si trodde jeg aldri dette var noe jeg skulle få oppleve i min levetid. Vi har levd med «godt nok» og frykten for å ødelegge den gode stemninga så altfor, altfor lenge. Men nå er vi der altså. 2018 blir året da vi norske kvinner har opparbeidet oss makt nok til endelig å bli hørt, men fortsatt har for lite makt til å få gjennomslag.

Vår kamp er ikke kun en «kvinnekamp», våre rettigheter handler ikke bare om «kvinners rettigheter» – det handler om kampen for menneskerettigheter. For vi er ikke bare kvinner, vi er først og fremst mennesker og gir oss ikke før vi fullt ut blir behandlet som det. Men 2018 er også et stort jubileumsår for Norge.

DS7_4622I 2018 blir nemlig likestillingsloven 40 år. Personlig hadde jeg altså rukket å bli nesten ti år gammel da vi fikk lovfestet likestilling mellom kjønnene her i «verdens mest likestilte land». I et sånt perspektiv er det jo nærmest rørende naivt at vi har trodd vi var i mål etter bare 40 år.

Men når likestillingsloven endelig blir førtis her i Norge, slår jeg og Tara – Norges største kvinnemagasin til med en helt ny serie som skal gå i hvert eneste nummer hele 2018. Vi har kalt den «Førtiårskrisa». For som alle vi førti-plussere vet, kan kriser ofte være konstruktive. Endelig begynner livet som voksen.

23804364_10155626260110781_489566505_nVi tjuvstarter 2018 med en fly forbanna Anne Lindmo som i siste nummer av Tara 2017 kickstarter serien med klar melding ut. Dette er Lindmo helt uten TV-sminke og lørdagskosefaktor som du aldri har hørt henne før.

Så følger kjente, norske kvinner på løpende bånd resten av året. De snakker rett fra levra om ting de vanligvis aldri blir spurt om, men mener det er på høy tid å snakke om. Jeg kan love pressehistoriske kvinneblad-cover og intervjuer som gir deg trua på det umulige tilbake. For nu kjør vi! Det er i 2018 det virkelig begynner!

Leave a Comment

Våg å være bitchy!

«Hver gang noen har kalt meg en bitch, har jeg alltid tatt det som et kompliment. Slik jeg ser det er en bitch bestemt, en som ikke unnskylder seg, en som er krevende, litt skremmende, intelligent, beskyttende og har full kontroll. Alle svært positive atributter», sier den amerikanske komikerdronninga Margaret Cho og fortsetter:

«Men det er jo ikke ment å være et kompliment. Det er fordi vi opererer med en idiotisk dobbeltmoral. Når menn er aggressive og dominerende, blir de beundret, men når en kvinne innehar de samme kvalitetene, blir hun avfeid og kalt bitch.»

«Nå for tiden etterstreber jeg å være en bitch fordi det å ikke være en, suger. Å ikke være en bitch betyr at stemmen din ikke blir hørt. Å ikke være en bitch betyr at du sier deg enig i all bullshit. Å ikke være en bitch betyr at du ikke verdsetter alle bitchene som har gått før deg.»

23472770_1426745924060932_127568118647788322_nSelv om det er Margaret Cho som sier det, er det som jeg skulle ha sagt det selv. 12. Desember kommer hun til Latter i Oslo. Jeg har vært så heldig å få to gratisbilletter til showet og kan derfor invitere to av dere med på en deilig bitchy aften i hovedstaden.

Gi lyd fra deg i kommentarfeltet på Facebook eller blogg så trekker jeg ut to av dere i god tid. Jeg tenker vi kan bitche litt over en flaske bobler på Latter før vi går inn. Jeg er nemlig i fullt julebitch-modus allerede.

23602290_10155601745475781_1951007039_nDenne uka har jeg faktisk vært i platestudio og spilt inn julesang. Det var den fabelaktige Dragshowgruppa Queentastic som tok kontakt etter å ha hørt meg på radio. Låta var Santa Baby med ny, norsk og ganske så bitchy tekst.

Det var altså ikke mine sangtalenter og yndig vibrerende organ de var ute etter til dette innslaget i årets juleshow med premiere på Elsker i Oslo 24. November. Siden jeg var fire år har jeg hatt stemme som en whiskydrikkende bryggesjauer og er ellers komplett tonedøv.

thumbnail_juleplakat_endelig ferdigSå da jeg sto der med hodetelefoner og mikrofon, bestemte jeg meg for å finne frem min innerste, skitneste bitch og tenkte: Hva ville Elisabeth Granneman gjort?

Granneman - LiberaceNorges legendariske «nasty woman» var høyt elsket på revyscenen, men fikk jo også sykt mye tyn fordi hun tillot seg å ikke se ut og oppføre seg som pene revypiker skal. Jeg ga alt, kanaliserte både Granneman og alle andre bitcher som har gått før meg og kan ikke si annet enn at det anbefales. Våg å være bitchy! Det funker! 😉

Leave a Comment

Piggtrådfitte til folket!

Det er godt med alt som er gjort som ekornet sa da det ble flådd. Nå har jeg feiret to dager til ende etter vellykka operasjon på gynekologisk avdeling på Radiumhospitalet mandag. Alt gikk etter planen, de fant ikke flere forstadier enn de så på kontrollen og snurpa til og med sammen arrvev som hadde grodd litt på tverke fra forrige gang. Så om to uker når stingene tas, er jeg den stolte eier av ei skikkelig designerdåse uten tegn til cellendringer.

22236225_10155502419530781_463891698_nDet er noe som kalles post operativ eufori. En slags ekstremt energisk lykkefølelse man kan oppleve etter å ha ligget under skalpellen og våknet av narkosen. Det skyldes en blanding av at man har grua seg så hinsides til noe som endelig er over og noe rent sånn medisinsk med narkosen. Det var i hvert fall det jeg ble fortalt da jeg var helt propell etter brystkreftoperasjonen og opplevde denne tilstanden for første gang.

22237284_10155502421135781_1718823722_nDenne gangen var intet unntak. Jeg hadde jo grua meg så jævlig siden forrige gang jeg ble forespeilet et lite poliklinisk inngrep og ble liggende på sykehuset i nesten seks uker. Det var ikke en nedtur jeg hadde særlig lyst til å oppleve igjen for å si det forsiktig. Dåsa kjennes seff igjen ut som et sprengt pinnsvinhi med stikkende nylontråder, men kjedelig er det i hvert fall ikke.

22237299_10155502419335781_1489410973_nKusine-Kristine i Grimstad har jo også forlengst meldt hele slekta inn i Pinnsvinhjelpen så dette skal gå bra! Jeg har fiska frem sitteputa med hull i midten fra forrige gang og vralter stolt rundt med lett skrævende cowboygange for å minimalisere pinnsvineffekten til kirurgens korsstingsbroderier og kunne rett og slett ikke vært mer lykkelig.

22215205_10155502419080781_315920619_nDu vet at livet har hatt litt av hvert å by på når noe av det beste som noen gang har skjedd deg er å kunne sitte på hjemmekontoret oppå en prompepute med hull i midten og fitta full av piggtråd. Det er da du kjenner at du virkelig lever!

Noe å tenke på neste gang man skulle falle for fristelsen å klage over at livet ikke er perfekt og instagram-vennlig nok, man ikke ser ut som en reklameplakat i badedrakten likevel eller får fnatt av at ikke absolutt alt går perfekt på skinner i disse grufulle livene vi lever her i verdens rikeste land. Piggtrådfitte til folket! Nå! 😉

Leave a Comment