Archive | Dvergflodhester og andre ville dyr RSS feed for this section

Til Paris med Anne Lindmo

Og ikke bare henne. Med på lasset var også Helle Vaagland, Sigrid Bonde Tusvik, Mona B. Riise, Ragna Nordenborg, Nina Stensrud Martin og en sjamanpinne som skulle sette hele Paris på hodet, men det kan dere lese mer om i siste utgave av Tara som er i salg nå på fredag. En ting er imidlertid sikkert; det er ikke noe for pyser å dra på jentetur med denne gjengen her.

DSC05546Som journalist og fotograf på jentetur-reportasje til Paris, vet du det blir travelt når redaktøren to dager før avreise bestemmer at vi skal  skyte cover med Anne Lindmo og flere av jentene på. Heldigvis kom ikke Sigrid Bonde Tusvik før dagen etter vi hadde leid sminkør, ellers hadde det nok blitt seks stykker på cover også.

IMG_5902Men verken jeg eller fotograf Trude Westby er videre skvetne av oss så i løpet av et par timer i en park i Paris, satt det som et skudd.

tar_no_000000_cover13-w8DmnX8JtUnPDXzsr2jqKADet måtte selvfølgelig sporenstreks feires. Det er jo helt greit å drikke både vin og champagne til lunch i Paris.

DSC05560Det er noe helt eget med det å reise på jentetur. Det skaper en unik dynamikk å bare være damer mens ektemenn, samboere, partnere og barn får seile sin egen sjø noen dager. Ikke at jeg er i besittelse av noen av delene, gud forby, men jeg nyter også det kvinnefelleskapet en jentetur gir.

Og særlig med denne gjengen da. Samtlige bortsett fra Sigrid kjenner hverandre fra de jobbet sammen i det legendariske radioprogrammet Mamarazzi og det må være første gang i mitt liv jeg har ledd så mye at jeg nesten har spydd.

DSC05556Når Anne drar i gang selvbrunings-historien over alle selvbrunings-historier som involverer både en ammende baby med selvbrune fingre, Jordal Beauty og «dritt i dysa», er det helt umulig å ikke knekke fullstendig sammen.

Eller når Nina Stensrud Martin hjelper oss med å bryte oss inn på Pompidou, bare for å gå oss vill på veien ut igjen. Og når Ragna Nordenborg må «melkes» fordi hun akkurat har fått en splitter ny og to måneder gammel baby hjemme i Oslo og har glemt melkemaskina.

DSC05664Folk kan si hva de vil, men det finnes ikke noe morsommere enn å være en gjeng voksne kvinnfolk på tur. I hvert fall når selvsamme kvinnfolk har humor, selvironi og galskap nok til å gi litt faen og ta imot det livet byr på med åpne armer.

Nå skal det sies at det ble bydd på litt for mye champagne for min del. Jeg er ikke vant til så mye eksklusive bobler og ble seriøst angrepet av sure oppstøt. Da er det jo godt å ha noen til å trøste seg når restaurant-innehaveren byr på gratis champagne ute på fortauet og du må avsløre deg som den bryggesjaueren du er og be om en lett pilsner i stedet.

DSC05579Men så var vi jo i Paris da. I Paris! Og der blir alle små problemer fort glemt. Der er det jo så lett å finne noe større å flytte fokus over på.

DSC05709Les hele den femten sider lange reportasjen i Tara og se jentenes egne mobilbilder fra turen på tara.no.

Leave a Comment

Vått, vilt og vakkert

Jeg har latt meg inspirere av Aune Sand til headingen på dagens blogg. Jeg så nemlig i VG i går at han svarer på slakten av den erotiske boka si «Jordbærmus» med at «en larve klarer ikke å sparke en leopard i ballene». Så grepet av et øyeblikks panegyrisk synonymrus jeg også, valgte jeg å skildre årets sommer som vill, våt og vakker.

and 124Dette var jo tross alt sommeren vi anskaffet oss Moskusender som kunne spise brunsneglene i hagen. Og selv om de kanskje viste seg å være mer tamme enn ville, gikk det jo ganske vilt for seg da de rømte ned til kirka hele to ganger.

and 101Og at sommeren har vært våtere enn vanlig, ble jo tindrende klart da jeg og lillesøs Thea dro på shoppingtur til Arendal og Noas Ark lå  ankret opp i Pollen.

DSC06823DSC06851Og vakkert var det på Skral Festival som gjenoppstod i strålende sol to dager til ende på Groos.

aaaa1 085Men dette var også sommeren vi trodde vi kanskje ikke skulle få. Da min far ble diagnostisert med uhelbredelig kreft tidligere i år, ga ikke legene ham lang tid igjen å leve. Men så viste det seg altså at han mot alle odds responderte så godt på den lindrende cellegiftbehandlingen at han i sommer har vært bedre enn på lenge.

and 078Sånn sett var det jo også betimelig at dette var sommeren som bød på en blå måne. På Jamaica der jeg har bodd i mange år, brukte de alltid uttrykket «once in a blue moon» om ting som inntraff så sjelden at man måtte ha vett til å være takknemlig.

DSC06782Ekstra kvalitetstid er den beste gaven man kan få. Så vi har ikke vært så opptatt av å klage på været og sutre over sommeren som aldri kom. Vi har heller brukt tiden på å lære oss å kjøre slalom mellom regnbygene og utnytte hver soltime til fulle.

aaaa1 103Og krabber kan man jo spise i all slags vær.

DSC06700Dessuten er sommeren alltid full av nye, actionfylte eventyr, bare man  klarer å lage seg litt mer brukervennlige forventninger til sommerlivet enn drømmer om uker fylt av ektsatisk sydenstemning i nord. Hvem trenger for eksempel eksotiske gourmetrestauranter når man har oppdaget verdens beste, økologiske chilli-marmelade solgt på Hesnes Garteri?

and 003Et par skjeer av denne til grillmaten og sudeliduttandei: Full fest på tallerkenen!

and 016Dette var også sommeren vi oppdaget kule gule og røde blomster med svarte blader på samme gartneri.

and 034Dette var også sommeren jeg smakte bløtekake med marsipanlokk for første gang siden barndommens barneselskap i Kusine-Kristine sin bursdag. Bløtekaka er i ferd med å miste sitt fotfeste i norsk festkultur. Det er en skandale. Så fra nå av innfører jeg bløtekake i alle mine bursdager fremover.

DSC06835Dette var også sommeren da jeg og Thea gjorde noen sykt lekre vintage-funn på Røde Kors sin bruktbutikk i Arendal.

DSC06829DSC06833Jeg måtte jo ha noe som matchet denne sommerens nyinnførte trend hva kort-hår-etter-kreftbehandling-sveiser angår; nemlig julenissehvitt.

DSC06770Men mest av alt var dette sommeren vi var sammen. Både til hverdags og til fest.

and 026Men nå er den nesten over. I morgen tar jeg med meg kofferten opp på scenen under Ibsen- og Hamsundagene på Apotekergården her i Grimstad. Der skal jeg kåsere litt om livet, havet, døden og kjærligheten. Hva annet er det å snakke om egentlig? I hvert fall ikke været!

Jeg ber på forhånd publikum om unnskyldning hvis de syns det virker litt travelt med koffert på scenen, men jeg må altså rekke 17.58-bussen til Mandal for å feire skalldyrfestival med noen andre mennesker jeg er veldig glad i der. Det er jo det som er så greit med å fokusere på gode folk i stedet for godt vær. I hvert fall når det gjelder folka mine. De fleste av dem er nemlig både vanntette og har vært ute i hardt vær før.

Leave a Comment

And-erledeslandet

Som byboer midt på Grønland i Oslo, er det enkelte setninger jeg bare hører når jeg er her hos familien på sørlandet. Som for eksempel når jeg roper over gjerdet til Kusine-Kristine og spør om hun skal være med på sjøen og hun svarer; «ja, jeg skal bare plante et tre først så kommer jeg.»

and 039Eller som i dag da hun spurte om jeg ville være med å kjøpe noen Moskusender i gave til min stemor Liv. Det var seff ikke nei i min munn. Jeg mener gode gud og gakk-gakk så eksåtisk!

and 058Nå skulle man kanskje tro at vi bodde på en bondegård eller noe her i Grimstad, men det gjør vi altså ikke. Vi har bare en helt vanlig hage midt i byen, men den er altså så inn i granskaugen infisert av brunsnegl så da vi fant en annonse om brunsnegl-spisende Moskusender i avisa, var det bare å slå til.

anda 002Vi har prøvd alt av pulver, sprit og gift på de slimete krypa uten effekt så nå går vi økologisk til verks. Kusine-Kristine valgte ut de to fineste endene mens jeg lurte på hvordan i hule heite vi skulle få halve Andeby med oss bort til bilen, men bonden bare…

and 064Og Kusine-Kristine med hundebur klart i bilen bare…

and 068Vi hadde bedt alle holde seg hjemme for en overraskelse og med en over gjennomsnittet dyreglad familie, har vel litt fjørfe aldri skapt så mye glede før.

and 072and 081and 085Særlig min far som er mer eller mindre lenket til rullestol og rullator på grunn av terminal kreft og tilbringer store deler av dagen på kontoret sitt i hagen, ble begeistret. Han har matet en skjærefamilie her i alle år, men nå får han lettere tilgjengelig fjørfe på bakkenivå å kjæle med.

and 078Endene har nemlig allerede lagt sin faste løype gjennom hagen på jakt etter brunsnegl forbi min fars åpne kontordør.

and 124For det viser seg altså at de virker! De har allerede kastet innpå brunsnegl langs hele øvre del av hagen så noen dager til så ligger vi an til å vinne kampen en gang for alle. Og når hann-endene vi har kjøpt vokser til, får de attpåtil helt sykt kule hanekammer som jeg prøver å ilustrere for lillesøs Thea her.

and 101Jeg mener skikkelig pønk altså!

and 046Kattene er imidlertid ikke like begeistret…

and 112Men de venner seg nok snart til dem. Dessuten er Liv allerede i gang med å snekre et trygt hus til dem under endenes eget overoppsyn.

and 129Så alt i alt må jeg si at dette tegner til å bli sommerens beste kjøp. Det er jo som de sier; når enden(e) er god, er allting godt.

and 096

Leave a Comment

Skranten & Skral

Her har ferien starta med et brak. Jeg tok bakken løpende ut av sørlandsbussen og siden har det gått slag i slag. Den eneste grunnen til at jeg har overlevd så langt er 27 kroner jeg brukte på Europris.

aaaa1 014Gode gamle Toffen bak Quart og Hove-festivalen har nemlig endelig sett lyset og blåst liv i Skral Festival her på Groos i Grimstad. Men to døgn på et jorde ved stranda er en umulig oppgave for en anti-østrogen-pille-stiv brystkreftpasient med prolaps i korsryggen uten hjelpemidler. Et voila; Europris sin festivalkrakk til 27 kroner.

aaaa1 100aaaa1 090Den redda rett og slett liv så da syns jeg sjappa fortjener litt gratisreklame. Fetere location for en festival enn Groos med sine strender og svaberg skal man lete lenge etter så det hadde jo vært helt kattastråf hvis jeg måtte holde meg hjemme på grunn av helsa.

aaaa1 085Men med sammenleggbar festivalkrakk i veska satte jeg og Kusine-Kristine kursen mot Groos for å festivalfeste to dager i strekk med føttene først.

aaaa1 067aaaa1 039aaaa1 094Selv om de største trekkplastrene som Röyksopp, Hozier og D`Angelo brillierte, var årets festivalhøydepunkt det mer (for meg i hvert fall) ukjente Sudanesisk-Brooklynske Sinkane som leverte en slags funky rytmeblanda kastratsang fra scenen som fikk hele Groos til å vibrere av sommer. Bare sjekk dem ut her:

Sinkane var litt sånn verden rett i trynet og det passa meg helt utmerket midt i Grimstad.

aaaa1 051Og da lillebror Lars i like-a-pro-singlet entret scenen sammen med Hubba Bubba Klubb og lillesøs Thea havna på forsida av avisa forrerst med Honningbarna, følte vi at familien hadde satt tydelig nok preg på årets festival…

aaaa1 029aaaa1 098Selv om jeg vurderte å øke innsatsen med å ta hele runden på Skral Hospital skranten som jeg er.

aaaa1 064Jeg mener seriøst; hvorfor er ikke alle fastlegekontor, sykehus og kreftavdelinger utstyrt med skilt som dette?

aaaa1 065Nå vet jeg ikke hvordan det er andre steder i landet, men på kreftavdelingen på Ullevål er det i hvert fall altfor lite snakk om både livet, døden, kroppen og det jeg vil. Frukt er jo heller aldri feil så jeg foreslår helsevesenet konsulterer Skral Festival før neste oppgradering.

aaaa1 087aaaa1 080Forstatt god sommer fra oss i sør. Se masse flere fete bilder fra Skral Festival på Tarapi sin facebookside her.

Leave a Comment

Kilt og kampsang

Helgens tur til fabelaktige Edinburgh ble virkelig et veritabelt kinderegg. Selv om det som vanlig var mye jobb, så jobbet vi altså med menn i kilt! Sikle, sleve, slafse.

DSC05948Det er altså noe med menn i skotteskjørt som får meg til å begynne å kvitre som en lallende rugekasse, klar for både tosomheten, småbarn og heterohelvete. God damn, for å si det med skottene. Det er bare hot!

11651129_10155754512510607_1162148866_nKvitringen min gir seg imidlertid hver gang jeg blir minnet om de åndsforlatte kjønnsrollene heterohelvetes rugekasse-rekkehus egentlig byr på.

DSC05876Ikke et vondt ord om heterolivet generelt, men når kjerneverdiene hva kjønnsroller angår, er så fastlåst at de blir til «humor» av typen på skiltet ved denne puben, velger jeg altså å kalle det heterohelvete. Far drikker øl mens mor shopper. Mor vasker opp mens far hviler middag. Over mitt råtnende lik!

DSC05857Jeg satte meg derfor resolutt ned og nøt en velsmakende og mikrobrygget IPA mens jeg stirret olmt på alle gutta som kom alene.

DSC05881Sorry, men sånn derre konemor og far-jokes fra den fulleste og mest irriterende idiot-onkelen i konfirmasjonen, syns jeg bare er helt på trynet. Tenk alt man går glipp av med så fastlåste tanker om hva kjønn er og skal være?

For eksempel det å bare være seg selv uten å måtte innrette seg etter at det du har mellom beina skal bestemme adferden din slik andre ser det. Det er desverre altfor langt igjen før vi kommer dit, men det driter jeg i. Jeg løper i forveien og ler av sånne høner og haner i bur, hele veien til friheten.

DSC05898Særlig siden det viste seg at Edinburgh også arrangerte Pride denne helgen og hele paraden dundret rett forbi hotellet der vi bodde med trommer og deilige kampsanger om full frihet for alle – uavhengig av kjønn og legning.

DSC05976DSC06013Så da er det jo ekstra deilig å komme hjem til Pride-uka her i Oslo. Jeg skal både gå i tog på lørdag og fremføre mitt binne-manifest på bamsescenen i Pride Park på fredag. Tema for årets pride er «kjønn», noe som passer meg utmerket. Save the Planet, drep en heteronormativ kjønnsvits du også!

DSC06061Se flere bilder fra Edinburgh på Tarapi`s Facebookside her.

 

Leave a Comment

Lønn som fortjent

Nå er jeg ikke helt sikker på om jeg fortjener det, men da jeg var innom Tara-redaksjonen for et planleggingsmøte forleden, lå det en fantastisk fin pakke og ventet på meg.

DSC05512Avsender var avdelingsleder Eli Svardal i Kirkens Bymisjon sitt prosjekt Lønn som fortjent. Lønn som fortjent er et arbeidstilbud som startet opp i 2004 og er et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet. En arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Også så fine ting som de lager!

DSC05513Eli som også er ivrig Tarapi-leser, fortalte nemlig i et kort som fulgte med pakken, at de hadde fått inn noen nye tapeter i dyreprint (!) til notisbøkene de selger. Og da hadde hun seff tenkt på meg. Det er jo en kjennsgjerning at noen av oss førti-plussere går bananas på dyreprint-fronten og jeg har jo som kjent forlengst sluttet å skamme meg over det.

DSC05532Så denne lekre slangeskinnsprinten med struktur, falt jeg simpelthen pladask for! Du kan kjøpe din egen i mange forskjellige design og støtte det gode formålet til Lønn som fortjent på nettsiden deres her. Min slangeskinns-notisbok blir i hvert fall med meg til Paris nå på fredag.

DSC05508Da skal nemlig både jeg, redaktør Torunn Pettersen, fotograf Trude Westby og hele fem av Norges desidert kuleste damer, avgårde på det som nok vil gå inn i historiebøkene som tidenes jentetur. Det er lagt opp til både covershoot ved Seinen og en halsbrekkende hinderløype gjennom noen av Paris sine bedre restauranter, kulturopplevelser og rariteter. Så her er det bare å skaffe seg et abo på Tara skal du få med deg hele herligheten på trykk litt senere i år.

DSC05518Jeg har ligget i knallhard trening i Tøyenbadet som vanlig for å holde ut en så ellevill langhelg. Og selv om jeg søndag ble litt irritert over alle hipsterungene som blokkerte inngangen til Tøyenbadet på grunn av Mini-Øya, sånn at jeg måtte åle meg rundt hele Tøyenparken, klatre opp en bratt skrent og skli litt rundt i gjørme for å komme meg inn i bassenget, skal jeg i hvert fall gi hipster-foreldrene deres ett kompliment:

DSC05529De har klart å få innført original, Jamaicansk Red Stripe-øl i allminnelig salg i Norge! Bottled and brewed in Kingston Jamaica på ordentlige tjukkasflasker slik seg hør og bør. Det er jo bare kjøpesterke hipstere som kan stå bak sånt, mener jeg.

Og som kvart Jamaicaner visste jeg jo seff å verdsette denslags over gårsdagens utepils som måtte foretas innendørs her på Grønland, grunnet de apokalyptiske mengdene regn denne sommeren så langt har bydd på. Men i Paris er det meldt sol! Sees ved Seinen.

Leave a Comment

New divas in town

Ok greit, jeg elsker Conchita på alle tenkelige måter og i dag har vi intervjuet henne for andre gang under oppholdet vårt her i Wien.

DSC05204DSC05190Hun har et tydelig budskap om mangfold og frihet for alle til å være seg selv og ikke slik andre måtte mene man burde og skulle være.

image4I dag fortalte hun oss i det norske dreamteamet med flaggbånd rundt halsen og det hele, at siden hun nå har fått muligheten til å møte innflytelsesrike personer på mange samfunnsplattformer, bruker hun enhver anledning til å fremme dette budskapet. Det er hennes misjon og der melder jeg meg jaggu inn som misjonær any time. Conchita for president!

DSC05218MEN det er noen andre Grand Old Divas som har inntatt Wien jeg også beundrer nesegrus. I går snublet jeg nemlig over Getty Kaspers  fra gruppa Teach-in som vant for Nederland i 1975 med det som vel må være den optimale Grand Prix-låta for min del: «Ding-A-Dong».

DSC05012Jeg mener serr, for å si det som kidsa. Hvis ikke refrenget og tittelen dinga-a-dong er den optimale Grand Prix-strofen, vet ikke jeg. Den trumfer all verdens moduleringer, vindmaskiner og oh-a-er til sammen! Ding, dong, lizzm, den sitter rett i fletta på første lytt.

DSC04970 (2)MEN igjen. Det er ikke bare lettbeint sudeliduttandei med grand Prix heller. Min nye diva-favoritt av året er fabelaktige Bojana Stamenov fra Serbia med låta «Beauty never lies». Bare sjekk hårblomstene liksom!

DSC04985Også er hun bare så fierce! Hun nøler ikke med å si fra til journalistene når de stiller åndsforlatte spørsmål og har skikkelig, herlig, deilig og saftig attitude. Men enda bedre så er budskapet i låta hennes med tekstlinjen «Finally I can say; Yes I`m different and it`s OK», et glimrende bidrag til Conchita-misjonen det også.

DSC04919Det hersker nemlig ingen tvil her på ressesenteret om at årets serbiske bidrag ikke bare er en hyllest til alle oss raringer som kanskje ikke alltid passer helt inn der ute, men også en dårlig kamuflert støtte til homofile i hele verden, men kanskje særlig i Serbia der åpenlys vold og trakkassering av homofile dessverre er hverdagskost.

DSC05046Så i år går mine twelve points til Conchita, Bojana og seff Norge som skal kvalifisere seg i delfinale 2 i kveld. Husk å stemme! Heia Norge!

Leave a Comment

Wunderbar Wien

Good eeeevening Vienna! Nå er jeg endelig installert i Wien for å jobbe litt med å dekke årets Eurovision, men vel så mye for å oppleve det sinnsyke sirkuset den internasjonale finalen i Melodi Gran Prix er.

DSC04730En ting er nemlig det dere får se på TV under de to semifinalene og finalen, noe ganske annet er det å være her på bakken og se galskapen utfolde seg i fri dressur.

Vi er et dreamteam på tre som dekker årets finale for Blikk og blogg. Jeg er helt jomfru i gamet, men Robert Ilseth og Jørgen Lorentz Abrahamsen har lang fartstid i gamet. Det de ikke vet om Grand Prix er ikke verdt å vite.

11140372_10152861682426179_4416589493847829910_nJeg lener meg derfor tungt på dem når det gjelder å få maks ut av opplevelsen. Et av triksene viser seg nemlig å gå på så mange av de mest elleville festene som de forskjellige bidragslandene arrangerer som mulig. I går dro vi derfor på festen til Montenegro.

DSC04697Der dukket også det Slovenske bidraget opp og det vil jeg bare ha sagt: Ingen kan lage Grand-prix-fest riktig på samme måte som Øst-Europeerne! Åh du milde sudeliduttandei.

Sjampis og russisk småsnacks gled ned på høykant mens klassiske øst-europeiske skjønnheter med hoftelangt, bleket hår, et to centimeter tykt lag sminke, 17 cm stillett og rumpeballkorte kjoler, trippet rundt for å gjøre sine hoser grønne hos de barskeste gutta.

Så hvem hadde trodd at det var en dvergflodhest fra Norge som skulle stikke av med selveste hovedpri(n)sen; montenegriner og årets artist Knez med låta «Adio».

DSC_0059Nå var det kanskje ikke en match made in heaven fra min side i hvert fall selv om jeg ser rimelig smørblid ut her. Likevel langt i fra så smørblid som crooneren fra Montenegro. Hvis blikk kunne drepe vandra jeg nok heden minst et par ganger etter dette.

montenegroMen rosa tok jeg med meg videre på fest med det norske bidraget, men det kommer jeg tilbake til i neste blogg.

DSC_0067Her går det unna Gunnar. Jeg kan vel si jeg har fått rose på tann 😉

 

Leave a Comment

Heksen i mitt liv

Ah, det er ingenting som å finne seg sjæl. Enda morsommere er det å finne sin dobbeltgjenger. Etter en hektisk uke der jeg blant annet har vært gjest i NRK P2`s program Salongen som kan høres på podcast her.

11124493_758083060927225_2492286929276946014_nOg lest høyt fra boka mi «Fuck tante Augusta» på VG`s arrangement og fotoutstilling til ære for hverdagskroppen som du kan se på VG-TV her.

bilde(7)bilde(9)bilde(11)Så fikk jeg plutselig en åpenbaring da et krapyl på fire-fem år dro sin mor i armen på trikken, pekte på meg og sa: Mamma, se, det er heksen Ursula fra den lille havfrue!

Det var en kombinasjon av ærefrykten i stemmen til snørrungen og min småsenile senskada cellegifthjerne som ikke helt huska denne tegnefilmen, som fikk meg til å google Ursula da jeg kom hjem. Og hvem skulle trodd; den lille tølperen viste seg å ha helt rett!

1263141_origJeg måtte jo sporenstreks se hele filmen på nytt og jaggu er ikke Ursula helt genialt kul i tillegg til å se smashing ut. Hadde det ikke vært for den prektige drittkjerringa den lille havfrue, hadde hun garantert rula hele undervannsriket også.

Alltid må de der gladkristne bondetuppene med plettfri vandel, vinne i Disney-filmer. Æsj! Så i ren fryd over endelig å ha funnet min sanne dobbeltgjenger, har jeg nå tatt den helt ut og farga håret grått!

DSC04367Siden jeg trener tre ganger i uka i Tøyenbadet, er jeg jo heller ikke fremmed for det våte element, så jeg tipper mitt alter ego Ursula ville vært bra fornøyd med sin avlegger på landjorda. Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd med ny sveis som jeg virkelig føler bringer frem min indre heks.

DSC04369Så nå kan bare badesesongen komme. Dukker den lille havfrue opp i Oslofjorden skal jeg nok få vist henne at som gammel sørlandsjente vet jeg hvordan man fileterer fisk!

dac25996c61cd988_ursulaRiktig god helg der ute, gi din indre heks litt tender love and care du også.

 

Leave a Comment

Så går vi rundt om en julebusk…

Siden jeg ble velsignet med årets andre heftige forkjølelse i løpet av en og samme måned forrige lørdag, har hjemmetilværelsen innimellom deadlines stort sett bestått av å ligge på Lit de parade mens jeg har latt hybelkanine defilere forbi meg.

Det har med andre ord ikke blitt overskudd til særlig med verken julevask eller julepynting enda. Det eneste jeg har fått opp er en liten julebusk på verandaen.

DSC01990Den ble imidlertid raskt overgått av naboen i toppetasjen som kjører full flombelysning døgnet rundt.

DSC01989Ulempen med «bare» å være snylte forkjøla i stedet for fullstendig komatøs av influensa, er jo først og fremst at man liksom ikke kan la vær å dra ut på jobb, bokpromotering eller julefestligheter man har takket ja til da nesa fortsatt produserte normale mengder med snørr.

Så selv om jeg fortsatt hoster og peser som en lungesyk spekkhogger, startet jeg for eksempel dagen i dag på NRK P2`s Ekko med å diskutere positivitetstyranniet og krigsteretorikken vi så altfor lett tyr til i møte med kreft og annen alvorlig sykdom.

Det var en sann fryd å høre redaktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening svare et kontant «nei» da programlederen spurte: Men hjelper det ikke mot sykdom å tenke positivt og være kampklar?

10169224_977352285613363_2572726764710194368_nHoldningen din har ingen innvirkning på kreftsykdom, enten du er krampaktig positiv eller krampaktig negativ. Sistnevnte er jo for eksempel min gamle grandtante Augusta som boken min «Fuck tante Augusta» er oppkalt etter, et lysende eksempel på.

Hun var ikke syk, men lei av livet og «la seg til» som de kalte det den gangen. Det vil si at hun la seg i sengen for å bli pleiet av sine nærmeste mens hun ventet på å dø. Der ble hun liggende i 23 år. En svært givende og interessant radiosamtale om hvorfor folk ber alvorlig syke om å «stå på» og «være sterke» som du kan høre på podcast her hvis du vil.

Ellers har jeg rukket over en rekke juleselskaper med nesa i klut også.

DSC02041Både pinnekjøtt med gode venner samt Tara`s tradisjonsrike julefest for tiende år på rad, er tilbakelagt.

DSC02099Hos Tara ble både jeg og redaksjonssjef Kathrine Gram Ellingsen tildelt blomster for hederlig innsats i året som har gått.

DSC02122Redaktør Torunn Pettersen joinet oss også etter hvert.

DSC02129Men den eneste gangen jeg har følt meg virkelig vel og komfortabel midt i snørr-tsunamien denne uka, var da jeg dumpet ned ved siden av Tara`s filmanmelder Ellen Christensen for å avlaste prolapsen litt under julefesten.

DSC02133Ellen lå et halvt år foran meg med brystkreftbehandlingen da jeg fikk diagnosen. Det var hun jeg fikk bomme orale kvalmepiller av under cellegiften da de anale mildt sagt gikk meg på nervene.

Man blir litt sånn når man har vært gjennom en kreftbehandling; et blikk, et flir, en kort kommentar er nok. Vi vet hvordan andre i samme situasjon har det og vi vet hvordan det føles å være på fest der alle skryter av hvor godt du ser ut når du står der og svaier med fjarten senvirkninger, cellegift-demens, prolaps og nå også forkjølelse på toppen av det hele.

Og til uka er det ny kreftkontroll på Ullevål igjen. Juhu, liksom. Men en ting er jeg i hvert fall sikker på og det er at resultatet av den kontrollen overhode ikke vil påvirkes av hvor positiv eller negativ jeg selv skulle være. God helg!

Leave a Comment