Close but no cigar


Noen rolige og fine juledager til ettertanke er tilbakelagt med den aller nærmeste familien her i Grimstad. Det var godt å bare være oss i år. Det er ikke alltid man trenger å si så mye, noen ganger holder det å bare være sammen.

DSC02293Nissen slapp vi likevel inn, men sånn mellom oss så mistenker jeg sterkt at det var min stemor Liv i forkledning siden min far umiddelbart reiste seg og ga nissen en nuss.

DSC02307Akkurat passe med gaver ble det også. Siden barna er blitt store har det heldigvis roa seg litt med det sinnsyke leketøysberget fra fjern og nær.

DSC02332Faktisk er det blitt såpass futt i ungdommen med tiden at jeg kjente mitt gamle revolusjonshjerte banke da lillesøs Thea ble aldeles fra seg av begeistring over å få «Kapitalen i det 21. århundret» av Thomas Piketty.

DSC02345Bestselgeren tar for seg de store forskjellene mellom fattig og rik og hvilke krefter som driver akkumulasjonen og fordelingen av kapital.  Piketty`s oppdagelser i denne boka har allerede endret måten vi snakker om rettferdig fordeling på og vil forhåpentligvis prege debatten om velstand og ulikhet for all fremtid.

Og det er det jo en fryd å se kidsa bli så begeistret over. Tross alt er det jo de som skal forvalte det meste av fremtiden.

DSC02343 Og mens vi er inne på revolusjonshjerter som banker så kan jeg vel også nevne at min far bød på ekte cubanske sigarer etter desserten på julaften. Han hadde fått dem av meg for «et par år siden» mente han. Nærmere inspeksjon av sigaresken viste midlertid at de var tatt med hjem til Norge fra Havanna sent på nittitallet en gang så det må vel virkelig kalles årgangsigarer!

DSC02389Riktignok syns vi de smakte litt funky, men en sigar er som kjent ikke alltid bare en sigar. Noen ganger er den der bare for den rette stemningens skyld også.

DSC02378Men nå har jeg fått nok stemning, jul og høytid. Faktisk har jeg fått nok av hele 2014. Så nå setter jeg kursen mot Oslo og en liten jobbinnspurt før ferden går i retning Cuba igjen.

Jeg satser på at et  nytt år og en ny umiddelbar fremtid også befinner seg i den generelle retningen, vi får se. Det er i hvert fall håp i henganes snøre som min far alltid sier. Første stopp Miami 1. januar. Viva la Revolucion! Hasta Siempre!


8 Responses to “Close but no cigar”