Tramp-stamp og cellegift


Du vet sånne utvaska, blå tattiser man oftest ser på overarmene til godt voksne karer på brune barer, eller i litt slitne tramp-stamp-delfiner og sommerfugler på ryggen eller leggen til førti pluss-damer på stranda?

Jepp, et par sånne har jeg fått på puppen av Ullevål sykehus. Thank you very much. Det holdt liksom ikke at de reduserte puppen min til noe som mest av alt minner om en saccosekk utsatt for angrep av ville hunder, de måtte jaggu tatovere den også.

cellegift 026

Jeg har enda ikke fått noe fullgodt svar på hvorfor de blå merkene fortsatt er der bortsett fra at det var det fargestoffet som fikk meg til å tisse blått etter operasjonen og at de vil forsvinne med tiden. For ingen skal si at ikke brystkreftbehandling er fargerikt! I går tisset jeg nemlig rødt også. Det skyldtes enda et fargstoff i den første cellegiftbehandlingen jeg fikk i går.

cellegift 033

Jeg skal ha seks runder med en intravenøs cocktail av tre poser cellegift og en dæsj saltvann hver tredje uke frem mot jul. Så skal jeg stråles hver dag i tre uker før jeg smokkes rett inn i overgangsalderen med anti-østrogen-piller som jeg må gå på i fem år. Det blir sikkert en sann fest og da skulle det bare mangle at de ikke spritet opp det hele med litt farger!

cellegift 034

Med cellegift har jo også frokosten fått seg en piff med det arsenalet av kvalmestillende piller jeg må ta.

cellegift 016

Men det virkelige partyet startet ikke før litt utpå dagen i går da jeg var så inn i helvete kvalm at jeg måtte ty til de ekstra-pillene som til alt overmål viste seg å være stikkpiller. For det er jo ingenting du har mer lyst til enn å fingre deg selv i ræva når du ellers føler deg som en bakfull sjømann plassert på en berg-og-dal-bane ombord på ei skute i storm and with the tattoos to prove it!

cellegift 046

Og siden kvalmen hos meg i tillegg produserer en dundrende hodepine og overproduksjon av gass, fikk jeg i går kveld også gleden av å oppleve hvordan det føles å slippe en real promp med en stikkpille godt innstappa i bakstussen.

Kjedelig var det i hvert fall ikke! Men i min alder klarer jeg sjelden å feste to dager i strekk så i dag har jeg sendt bestis Turi på apoteket for å skaffe meg noen svelgbare varianter av samme preparat. Man er da tross alt en lady!


17 Responses to “Tramp-stamp og cellegift”