Med Marit Christensen til Petersburg

Å besøke Russland med Marit Christensen er et sant privilegium. Ikke bare snakker hun russisk så godt at russerne til og med har gitt henne et lokalt kjælenavn slik alle innfødte får der borte. Da vi spurte hva kjælenavnet hennes ville sett ut som med latinske bokstaver og ikke kyrilliske, viste det seg attpåtil å være så rot-russisk og heil-bondsk at det formelig oser samovarer og sibirske tømmerhytter med bjørnepels foran ildstedet. – Det er som om dere skulle kalt meg Fjosfrid på norsk, flirte Marit da vi delte en liter (!) vodka på restaurant Idioten i Petersburg.

Vi har lagt bak oss en uke i 1700-talls byen St. Petersburg som dere nå kan lese om i Tara i min nye reportasjeserie «Mitt sted på jorden» der jeg og fotograf Xenia Villafranca har reist jorden rundt med noen kjente, kjære, profilerte og enkelte ikoniske norske kvinner som nettopp Marit Christensen. Let`s face it: Glasnost ville aldri vært det samme uten Marit. For oss som satt klistret til TV-skjermen den gangen det utenkelige skjedde, var hun stemmen fra et Sovjet som smuldret rett foran øynene våre.

Jeg virkelig nyter å henge med mennesker som Marit Christensen: Kunnskapsrike, trygge, stødige, morsomme, levende, tøffe. Marit er en kvinne av et kaliber som gir deg trua på at alt er mulig her i livet hvis du bare vil og orker. Å vandre rundt med henne i Petersburgs mange fantastiske palasser og museer er som å ha med seg en levende historiebok proppfull av flirfulle anekdoter og kreativ linjetrekking frem til moderne tid.

Det er nesten så jeg skulle ønske at hun tok opp igjen sine gamle kunster som guide for Norske Folkereiser så dere alle kunne få oppleve en guidet tur med Marit Christensen til Russland. Det har vært en av de sjeldne ukene her i livet som har festet seg for alltid. En liten uke som vil vare et helt liv. Det har vært lærerikt, øye-åpnende og ikke minst hysterisk morsomt.

Jeg har vært i Russland før og alltid likt meg her. Russland er liksom det ville østen. Det er alltid litt sånn deilig crazy og potensielt sinnssykt her borte. Et land der du får en følelse av at anything goes uten egentlig å gjøre det likevel. Men etter å ha reparert konsumet av en liter vodka med cola på gammeldagse glassflasker sammen med Marit Christensen, er jeg mer av den oppfatning av at anything goes – anywhere!

Men vi har grått også. Da de musikkstuderende kelnerne på restauranten vi spiste på en kveld, plutselig brøt ut i klassisk sang som du kan se og høre i videoen fra turen under, gråt vi salte tårer for Russland ned i borsjen. Og jaggu var det ikke ganske så deilig det også!

Se flere bilder fra reisen på Tarapi sin Facebookside her.