Hei, hå, og en flaske eller fem med Ripasso!

Dette blogginnlegget burde egentlig vært sponsa av den fantastiske italienske rødvinen Capitel San Rocco Valpolicella DOC superior Ripasso. På den annen side er det slett ikke sikkert de er tjent med å assosieres med et slikt forbruk av sine edle dråper som jeg, Tara-redaktør Torunn, og redaksjonsjef Kathrine sto for under vår halvårlige, store møtemiddag på en her – av hensyn til staben – ikke nevnt italiensk restaurant i Oslo. Det begynte så bra slik det alltid gjør. Idéene haglet, optimismen var på topp, slagplaner ble hamret ut for nok et halvårs fabelaktige Tara-saker.

Jeg har jo blogget om rødvinens farer før, men Ripassoen stiller i en klasse for seg selv. Den ble en favoritt under en tidligere møtemiddag jeg og Torunn hadde i sommer, og i kombo med at halvårstallene for ukepressen akkurat er publisert og viser at Tara fortsatt troner på toppen av lista som Norges største kvinneblad, ble vi raskt høye som drager på vår egen fortreffelighet.

- Jaaaa, schå tar vi med dronning Sonja på schpaaa i Rondane sammen med dronning Silvia og lager tiiidenes portrettintervju med ville reinschdyr og sånn i bakgrunnen, klart de sier ja til Tara, det blir en knallsak, helt fantastishk! Og Tarapi schkal seff bli den største bloggen i Norge! Gammelrosa is the new black! Hva faen driiiver de egentlig med på internett alle de andre lyserosa kjerringene, de har jo ikke skjønt en dritt! Tarapi ruler!

Det er det med Ripassoen, den bedøver alle frykt-, blygsel- og skam-sentra i hjernen og gjør deg fullstendig udødelig! Ingen oppgave blir for stor, intet menneskelig deg fremmed, og ikke en kjeft rekker deg til anklene! Så lenge det varer… Ripasso-effekten utvikler seg nemlig i stadier. Akkurat når du er på det aller mest fryktløse, begynner nemlig redaktør Torunns notater å se sånn ut:

Og før du vet ordet av det har du viklet håret fast i kjetting-gardinene til den litt sado-interiør-inspirerte baren til Petter Stordalens Restaurant Eik på Continental litt lengre opp i gata og lurer på hvordan du har klart å helle en hel bringebær-martini ned i blusen.

Når du våkner med ny frisyre etter å ha revet deg løs fra kjetting-gardinene med rein Ripasso-indusert styrke og overmot, er du riktignok takknemlig for at rødvinseffekten ikke slår inn for fullt før etter den tredje flaska delt på tre, og at redaksjonsjef Kathrine derfor har sirlige notater fra det som faktisk var geniale og gjennomførbare ideer.

Men du angrer liksom intet likevel. Jeg sier som min gode venn og sjelesørger Olaf på Sørlandet: Hadde jeg ikke kunnet drikke meg rødvinsfull av og til hadde jeg sittet tungt medisinert på asylet for lenge siden! En liten rotbløyte dynket i Ripasso et par ganger i året er små miniferier fra hverdagen og rett og slett medisinsk nødvendig for travle damer på toppen av lista! God helg!