Darwins origin of inner beauty

Milde himmel, nå er det pinadød helg igjen! Det er sant dette farmor og alle gamliser sier om at tiden går så fort når man blir eldre. Livet som gammelrosa-blogger er ikke for pyser! Jeg har i grunnen ikke kommet meg helt etter forrige helgs utagerende sjampis-sjangling på den røde løperen som prisnominøse på Gaygalla og denne helgen er det forumhoretreff med småtøsene jeg sludrer med på Gaysir.

Denne gangen skal vi ha vorspiel før vi inntar London Pub og jeg har merket meg at ikke en kjeft av de som kommer dit er over førti. Jeg har jo prøvd meg som cougar før og har ingen planer om å gjenta fadesen, men jeg håper kidsa er innstilt på å yte litt eldreomsorg likevel.

På Gaysir forum forleden la nemlig noen ut en tråd der vi skulle poste bilder av oss selv slik vi så ut for 25 år siden. Det utløste en mimrestund med gamle fotoalbum og som fjortis-lillesøs Thea påpekte i sommer da jeg ålet meg rundt på min ungdoms svaberg som en skadet sel er det ikke alle som blir mer grasiøse med alderen.

Thea antydet sågar at hun fikk en aha-opplevelse om hvordan det så ut da livet på jorden først karret seg fra verdenshavet og over på land da jeg prøvde å komme meg opp igjen på svabergene med ræva i været, hendene klorende fast i tangen før en bølge viste meg barmgjertighet og skylte meg på land som en strandet hval. «Jeg må si at Darwins Origin of Species har fått en helt ny dimensjon etter dette», smalt det fra den lille reka.

Det aller deiligste med å bli eldre er jo at man utvikler en psyke av stål, en ro og trygghet småripsa bare opplever i sine drømmer om moreller. Det er bare synd det ikke alltid synes utenpå.

Her er jeg rundt seksten år:

Her er jeg rundt tjue år:

Her er jeg fra nyttårsaften i fjor:

Og her er jeg etter Gaygalla forrige helg…

God helg til alle førtiser! For å gjennspeile utviklingen av vår alles indre skjønnhet må billedrekka over leses bakvent!