Åh, dra til hælvete

Etter en del utsettelser og styr har jeg endelig fått trukket sørover for sommeren. Det var bratte oppoverbakker til startpunktet for årets ferie. Enkelte motbakker var riktignok forventet, som at sørlandsbussen var stappfull, en drøy time forsinket og måtte kjøre gamle E18 nedover på grunn av feriekø. Men i år skulle jeg faktisk ønske den hadde vært enda litt mer forsinket.

At sørlandsbussen kastet meg av ute på det industriområdet de nå kaller et busstopp bare en drøy time forsinket, medførte nemlig at jeg likevel rakk å få med meg årets sommershow i Grimstad. De har et hvert år. Jeg har alltid nektet å gå. Med god grunn viste det seg.

Norsk kabaret og revy har aldri vært min greie. Heller ikke tvangsosialisering i store grupper som sier «nå skal vi kose oss dere». Jeg er klar over at det finnes noen hederlige unntak på den norske revyscenen både sommer og vinter, men de var ikke i Grimstad denne uka for å si det sånn. Sommerrevyene er en slager. Nordmenn elsker underbuksehumor. Og Espen Beranek Holm og Rune Andersen leverte varene på scenen til Apotekergården så trusestrikken røyk.

Jeg hadde muligens vært mer positivt innstilt dersom ikke hele kabaret-opplevelsen hadde startet med et avsindig surr med seteplasseringen i forhold til de nummererte billettene da jeg hadde et anstrengt forhold til seter som det var etter syv timer på sørlandsbussen rett før. Men jeg tviler. Etter en halvtime frem og tilbake og heltemodig innsats fra min fetter Tord på 18 – som viste seg å ha nok gentlemannsgener til å trosse selv de sureste meggene i midtlivskrisa, fikk jeg tildelt sete 228 med min billett nr 241.

Setet var til alt overmål plassert rett foran en jernbjelke som hindret innsyn på scenen, noe jeg riktignok straks skulle bli takknemlig for, samt to høyttalere som brølte ut non stop underbuksehumor bare centimeter fra ørene mine. Allerede etter åpningsnummeret ble det klart at dette ville bli en utfordring.

Da en penisrelatert vits med et tykt tau som ble strukket ut mot publikum, mottok hvinende latter og applaus når en eldre kvinne befølte taustumpen, skjønte jeg jo at underbuksehumorens suksess her i landet ikke utelukkende kan tilskrives manglende humor. Norske kvinner mangler tydeligvis en røff taustump å gripe fatt i der nede i herretrusene også. Høhøhø, eller som i Grimstad: Hikste, hyyyl, hahahahaha., jeg døøøør altså av latter – etterfulgt av stående applaus, takk.

Så fulgte en del vitsing med homoer, rumper, avføring og seksuelle avvik, avbrutt av et tilløp til en god parodiering av kongen. Det hele var som å sitte i konfirmasjonen til en eller annen kusine du er litt i sjokk over har rukket å bli så stor allerede mens alkoholen gjør seg gjeldende hos han ene idioten som alltid stiller i sånne selskap. Du vet han litt fjerne filleonkelen som blir drita lenge før marsipankaka, insisterer på å klype konfirmanten i rumpa for å understreke hvor stor og fin hun har blitt og dominerer hele høyre fløy av bordet med vitser som er sånn helt upassende «på kanten»? Jepp.

Men drit i underbuksa og dra! Jeg er fremme i Grimstad, solen skinner, morellene er modne og nå skal jeg bade. Til Beranek og Rune Andersen er det jo bare en ting å si: